ERC

Millioner til to norske forsknings­prosjekter

To forskningsprosjekter i Norge er sikret midler fra Det europeiske forskningsrådet.

Seniorforsker Ankit Butola, en av forskerne som jobber sammen med Krishna Agarwal, i laboratoriet ved UiT.
Seniorforsker Ankit Butola, en av forskerne som jobber sammen med Krishna Agarwal, i laboratoriet ved UiT.
Publisert Oppdatert

— Reproduksjonsratene globalt lider på grunn av endringer i livsstil, yrkesliv og klima. Flere og flere tyr til assistert reproduksjonsteknologi, men lav suksessrate og den fysisk og mentalt smertefulle prosessen ved kunstig reproduksjon er et hinder.

Ordene kommer fra fysiker og professor Krishna Agarwal ved UiT Norges arktiske universitet.

Agarwal nøyer seg ikke med å beskrive reproduksjonsratene globalt.

— Vi vil endre på dette, sier hun.

Professoren får nå midler fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) for å jobbe med en teknologi som skal bedre suksessraten til assistert reproduksjonsteknologi.

To av 66 forskere

To forskere i Norge tildeles i dag såkalte Proof of Concept (PoC) fra ERC.

Krishna Agarwal
Krishna Agarwal

Stipendene er på 150.000 euro, over 1,7 millioner norske kroner, med dagens kurs. Dette er mindre enn for andre stipender fra ERC, men bak disse stipendene ligger det langt flere millioner i prestisjemidler.

Stipendene gis til forskere som allerede har mottatt midler til grunnforskning fra ERC, PoC-midlene skal gå til å utforske samfunnsnytten, eller det kommersielle potensialet, av denne forskningen.

De to er blant 66 forskere i 16 land som tildeles slike midler i dag.

Har søkt om patent

Johanna Olweus
Johanna Olweus

Agarwal ble i 2018 tildelt et Starting Grant, som gis til forskere tidlig i karrieren, til et prosjekt der det skulle utvikles en teknikk for å studere prosesser inne i levende celler. Det er i forlengelsen av dette forskningsprosjektet hun nå får PoC-midler fra ERC.

Fysikeren ved UiT forteller Khrono at da de startet det opprinnelige prosjektet var ideen å utvikle kjemikalie-frie bildebehandlingsteknikker som fremheve detaljer i nanoskala inne i levende celler, med informasjon om cellenes helse og stress.

Underveis utviklet hun sammen med forskerne Ankit Butola og Dilip Prasad en teknikk for å avdekke detaljer om hvor egnet sædceller er for assisterte reproduksjonsteknikker som prøverørsbefruktning (IVF) og mikroinjeksjon (ICSI).

— For øyeblikket blir utvelgelse av de beste sædcellene for IVF og ICSI gjort manuelt, sier Agarwal og legger til at det «innebærer subjektivitet, behov for opplæring og begrenset gjennomstrømning».

— Det kreves mye erfaring for å identifisere subtile nanoskala bevegelsesmønstre når sædcellene bare svømmer rundt i en petriskål. Teknologien vår kan avbilde og klassifisere disse bevegelsesmønstrene med nanoskala detaljer slik at sædceller med ønskelige egenskaper kan identifiseres automatisk, sier hun.

Bilde av sperm tatt i laboratoriet.
Bilde av sperm tatt i laboratoriet.

De har nå søkt om patent for teknologien, nå skal de bruke de ferske midlene til å teste den kliniske nytten og styrke teknologimodenheten.

— Det vil også hjelpe oss med å justere teknologien vår for å passe behovene til fruktbarhetsklinikker, slik at vi kan skape verdi der det betyr mest, sier hun.

Får midler til kreftforskning

Johanna Olweus, professor ved Universitetet i Oslo og gruppeleder ved UiO og Oslo Universitetssykehus, ble i 2019 tildelt et Consolidator Grant fra ERC, som gis til forskere som fullførte doktorgraden for mellom sju og tolv år siden.

Olweus forteller at søknaden som nå har resultert i nye forskningsmidler fra ERC, er basert på forskning publisert i Nature Biotechnology i 2022. Forskningen ble også ble omtalt i NRK, som kunne slå fast at kreftforskere hadde funnet en mulig kur mot akutt leukemi, etter vellykkede museforsøk.

— Der viste at vi kan kurere mus som har langtkommen akutt lymphoblastisk leukemi (ALL) med en ny immunterapi/celle- og genterapi som vi har utviklet, og som vi kaller TTT-terapi, skriver Olweus i en e-post til Khrono.

Hun beskriver behandlingen som bestående immunceller (såkalte T-celler) som er genetisk modifisert til å uttrykke en ny terapeutisk såkalt T-cellereseptor, som gjør T-cellene i stand til effektivt å gjenkjenne målmolekylet TdT, som de har identifisert som et nytt, attraktivt behandlingsmål for immunterapi.

Forskningen og behandlingen er beskrevet både i NRK og på UiOs egne nettsider.

De har nå kommet langt med planer for en klinisk studie der behandlingen skal testes ut i barn og voksne, med Jochen Büchner som prosjektleder og Ingerid Weum Abrahamsen som co-investigator, begge overleger ved Oslo Universitetssykehus.

Olweus forteller videre at hennes egen forskningsgruppe har utviklet en prosess for hvordan immuncellene skal modifiseres genetisk, i tett samarbeid med Senter for avansert celleterapi (ACT), som ble åpnet i 2021.

I prosjektet de nå har fått støtte til skal forskerne undersøke om det nevnte målmolekylet TdT også kan være et mulig behandlingsmål i undergrupper av pasienter med akutt myelogen leukemi, og legge en plan for videre medikamentutvikling av TTT-terapien de har utviklet.

Powered by Labrador CMS