Endelig mandag. sofie marhaug

Når høyere utdanning blir de privilegertes lokkemat

Det er bedre å være rik og frisk enn fattig og syk. Rektor ved Nord Universitet har latt seg inspirere av påskriften på Jonas Gahr Støres russekort for å overbevise studenter om å søke høyere utdanning.

Stipendiat i litteraturvitenskap ved

Universitetet i Bergen og stortingspolitiker for Rødt

Da det nærmet seg fristen for Samordnet opptak, rådet Hanne Solheim Hansen Khronos lesere til å søke seg inn på landets høyere utdanningsinstitusjoner – særlig Nord Universitet. Dette begrunnet hun med at «[l]evekårsundersøkelser viser at folk med høyere utdanning opplever bedre livskvalitet, lever lengre og har høyere lønn».

Det er nesten så man spør seg selv: Hvorfor har ikke flere kommet på denne geniale ideen? Ønsker folk å tjene dårlig og leve kort?

En studieplass er ikke en Tesla som skal gi deg bedre livskvalitet eller en hudkrem som skal få deg til å se yngre ut.

Sofie Marhaug

Ikke alt som er sant er godt. Statistikken Solheim Hansen viser til er etterrettelig nok. Det er sammenheng mellom utdannelse og levekår. Det er helt riktig at folk med høyere utdanning har bedre inntekt og høyere levealder enn andre.

Så sier det seg selv at denne sammenhengen har andre årsaker enn at det store flertallet i befolkningen glemte fristen til Samordna opptak.

All den tid det kun er behov for en brøkdel av den utdannede arbeidskraften i selve arbeidslivet, er den økonomiske ulikheten Solheim Hansen skryter av et politisk problem. Samfunnet består av alle mulige jobber som vi trenger.

De færreste jobber krever en mastergrad i rettsvitenskap eller en bachelor i samfunnsøkonomi. For avløsere i jordbruket eller servitører i restauranter er realiteten at de ikke blir rike, selv om arbeidskraften deres trengs.

Pandemien synliggjorde denne avgrunnen mellom lønn og nytte. Da fikk vi bekreftet fra høyeste hold at mange yrker er høyst nødvendige. Hele nasjonen klappet for barnehageassistenter og helsefagarbeidere. Renholdsyrket fikk status som samfunnskritisk personell; vi klarer oss simpelthen ikke uten dem. Men ingen av disse yrkesgruppene troner på toppen av SSBs levekårsstatistikk.

Jeg har alltid tenkt at avstanden mellom hva samfunnet har behov for og hva samfunnet belønner, er problematisk. For meritokratiet gir diskrepansen tydeligvis rom for selvpromotering. De som kommer gjennom nåløyet og vinner konkurransen om høy utdanning og godt betalte jobber, fortjener også å leve gode, rike og lange liv.

Det er nesten ikke til å tro at forskjeller i makt og rikdom – ja, til og med forskjeller i levealder – blir brukt som innsalg til høyere utdanning! Jeg kan ikke forstå noe annet enn at oppfordringen er et uttrykk for at også utdanningstopper kan se seg (klasse) blinde på egne privilegier.

Nord Universitets rekrutteringsstrategi oppstår neppe i et vakuum. Alle konkurrerer om å lokke til seg studenter. Underveis er det lett å glemme at utdanningsinstitusjonene tross alt ikke selger et hvilket som helst produkt.

En studieplass er ikke en Tesla som skal gi deg bedre livskvalitet eller en hudkrem som skal få deg til å se yngre ut. Universiteter og høgskoler har flere viktige samfunnsoppdrag, deriblant å forberede noen (men ikke alle) på arbeidslivet.

Denne oppgaven burde ikke handle om å tråkke på folk som har andre jobber. Enhver kunnskapsinstitusjon må erkjenne at samfunnet har behov for et mangfold av kunnskap og erfaring, i og utenfor egne institusjoner.

Når universitetene og høgskolene går i konkurransemodus for å skaffe seg studenter går det likevel galt.

For det første brukes det mange millioner på markedsføring. Summen varierer fra institusjon til institusjon. I fjor så det ut til at Oslo Met gikk av med seieren.

At det offentlige skal bruke penger for å konkurrere med seg selv på denne måten er underlig, og jeg tviler på at slik markedsføring i seg selv øker kvaliteten på utdanningene. Utdanningsinstitusjonene skal nemlig ikke «konkurrere om de beste hodene». De skal utdanne mennesker snarere enn å rekruttere et ferdig produkt.

For det andre dukker det opp fullstendig tankeløse argumenter, som i innlegget til Solheim Hansen: Søk høyere utdanning for å bli lykkelig, leve lenger og bli rik!

19 år gamle Støre kunne trykket innlegget på russekortet sitt.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS