— Nei, jeg er jo gift da …

— Vi er der ja.

— Ja, vi er jo der da, sier Robert Storm Mortensen, universitetslektor ved NTNUs Institutt for bygg- og miljøteknikk.

— Hvordan havnet du der?

— De øverste, det var da Toys'R'Us gikk konkurs. De gikk på billigsalg. De andre her … Det var en kompis som hadde kjøpt en hjelm jeg syntes var kul, en Stormtrooper, så har det bare ballet litt på seg etter hvert.

— Ikke bare litt heller?

— Nei, det er noen bak deg også. 

— Og en haug av små i tillegg?

— Og så henger en Transformers bak døren i skam. Han er jo ikke fra Star Wars.

— Da er det to spørsmål - hvor kommer Star Wars-fasinasjonen fra?

— Faren min jobbet på båt. Var styrmann og kaptein i utenriksfart. Da jeg var liten var jeg med ham, og i mannskapsmessen hadde de to filmer jeg fikk se, Star Wars og James Bond. De så jeg veldig mange ganger. Jeg kunne blitt skikkelig James Bond-fan, eller skikkelig Star Wars-fan, og da ble det Star Wars. Det er jeg glad for nå. 

— Det andre spørsmålet er hvorfor du har det her og ikke hjemme?

— Nei, jeg er jo gift da … Fruen ga beskjed om at nei, det er ikke aktuelt.

— Du baler med det du også?

— Ja, hvis jeg hadde lyst til å fremdeles være gift måtte jeg finne en annen plass å ha det. Hun er veldig åpen for Star Wars hun også, men dette her hadde jo tatt mesteparten av stuen. Så hjemme er det mye mindre av Star Wars enn dette.

— Så det er hjemme også?

— Ja, men der er det mye mer diskret.

— Kan si hva en vil, men dette er ikke veldig diskret i hvert fall.

— Nei, dette er ikke veldig diskret. Og så har det ballet litt på seg etter hvert. Fått litt fra studenter og sånt.

— Ryktet går, så begynner det å formere seg?

— Ja, det hender. Studenter som har fått litt ekstra hjelp som kommer med en avskjedsgave og sånt. 

— Noe av dette er jo signert også. Det er litt verdier som står her?

— Ja, det er det jo. Men det trenger du ikke skrive noe om, for jeg regner med fruen kommer til å lese dette.

— Jeg tenkte mest på at det har en affeksjonsverdi. At du har vært og møtt dem og fått signaturer.

— Jeg har jo møtt en del av skuespillerne på messer i Chicago og Japan, men det er litt tungvint å reise med. Jeg tar ofte med en hjelm eller to hjem igjen, men det blir dumt å ta med dit. Det blir som å ta med sand til Sahara. Men jeg har masse autografer på fotografier. 

— Du skal ikke utvide lyssabel-samlingen også? Er det det neste?

— Jo, det er det neste. Men de jeg har lyst på selges bare i Disneyland i California og Miami, så hvis jeg skal kjøpe dem må jeg snakke med noen smuglere, som de kaller seg, som har årskort i parken og handler for folk.

— Ja, det er selvfølgelig et marked for det også, ja. 

— Og da betaler man 20 prosent tillegg, og porto.

— Og moms.

— Ja, så det koster litt. Tror denne koster 300 dollar i USA og jeg betalte rundt 7000 da jeg hadde den. Og noen har gått ut av produksjon og steget i pris, slik som denne som jeg betalte 900 kroner for og som nå koster 3000. 

— Det er pensjonen din?

— Nja. Hvis ingen kommer og tar det så.

— En ting er at du ikke fikk ha det hjemme …

— Ja, og det er jo egentlig forståelig. 

— … men hadde du kommet til å ha det her likevel? 

— Jeg synes det er veldig fint når det er litt personlig på kontorene. Og så er det litt morsomt når studentene kommer inn første gang og sier «Oi!». 

— Brusflasker?

— Ja, det er brusflasker en får kjøpt i Disneyland som er formet som Star Wars-granater med Star Wars-fonter.

— Hvis du ser nederst i hyllen der så er det ting jeg bryr meg om når det gjelder undervisning. Fag, humor, studentaktive læringsformer. Det er det jeg ser på. 

Fem kjappe

— Bortsett fra PC-en og telefonen, hva er det viktigste du har på kontoret?

— Høyttalere til musikk, og en dør som kan lukkes. Og et eget lite kjøleskap under skrivebordet, for lett tilgang til kald drikke.

— Hvor viktig er det for deg at kontoret er ryddig? 

— Jeg har jo hørt den om «et ryddig hjem (eller kontor da), et ryddig sinn». Jeg har ryddet litt før du kom, skal innrømme det, men jeg pleier å si at det er et system i rotet. Det du ser som rot er for meg et intrikat oppbevaringssystem.

— Er kontoret en nødvendighet for at du skal kunne jobbe effektivt med dine oppgaver/forskning? 

— Å ja, utrolig viktig. Det er en utvidelse av min personlige sfære, det er her jeg føler meg «trygg», det er det som er «mitt». Jeg underviser utrolig mye, spesielt om høsten, i høst har jeg mellom 17-19 timer undervisning i uken. Da er det utrolig godt å ha et sted jeg kan trekke meg tilbake til, og kunne lukke døren i noen minutter.

— Hva forteller kontoret om deg som person? 

— Jeg tenker at det er god speiling av min personlighet, men det kan jo være små detaljer som andre ikke nødvendigvis tenker over. De fleste legger jo merke til hjelmene, det er klart, men det er andre ting her og der som sier noe om meg også. Det er familiebilder, barnas klassebilder, eget bryllupsbilde og julekort fra linjeforeninga. Her er båten fra Venezia som jeg besøkte mens jeg skrev mastergrad om damsikkerhet, her er glass og kopp fra linjeforeningen som jeg har tett kontakt med. Et shotglass fra Gdansk fra en jobbreise dit med instituttet den gangen det var HiST, Snøkule fra studentekskursjon til Budapest, en minnemynt fra min første ekskursjon sammen med masterstudentene til Haag, et signert Pokémon-kort fra en student jeg hadde god kontakt med, drikkebongene fra en avslutningsfest som ble avsluttet før desserten fordi en student ble tatt med narkotika på do, inngangsbånd fra et utall festivaler og konserter jeg har vært frivillig på, et skrin fra India, en liten løvestatue fra Kina, kopp fra Japan, masse quiz-bøker og brettspill jeg kjøpte da jeg var quizmaster på gamle HiST, og størst av alt (i størrelse) er jo verdenskartet, hvor jeg setter nåler etter utenlandsturer.

— Hvor fornøyd er du med kontoret ditt? Skulle du gjerne hatt et større et?

— Jeg skulle gjerne hatt litt mer veggplass. Jeg trenger egentlig ikke mer areal, men skulle nok hatt litt mer hyller. Jeg har jo skrivebordet mitt med stol, to gode stoler til å ha gode samtaler i, med et lite bord til kaffekoppen. Det er jo alt som egentlig trengs. Hadde jeg hatt et større kontor skulle jeg gjerne hatt en liten sofa, det savner jeg innimellom. Det hender det blir lange dager, eller kvelder, og etter seks timer sammenhengende forelesning kan hodepinen presse på, da hadde det vært skikkelig digg med en liten sofa. Jeg har tre gutter hjemme, så det er viktig å komme hjem til middag. Når ungene har lagt seg hender det ofte jeg drar på jobb igjen for et par-tre timer for å forberede noe, lage forelesning eller kurs, eller bare lese i fred. Fruen jobber også i krevende stilling, og jobber også titt og ofte et par timer på kveldstid for å komme à jour.