Norsk helsevesen er avhengig av at de reiser ut. Nå får de titusener mer i gjeld hvert år

Gdańsk (Khrono): Spekulasjonene svirrer rundt på campus ved det medisinske universitetet i Gdańsk. Klassene med undervisning på engelsk blir mindre, flere studieplasser fylles opp av polske.

Hva skjer? Er det et blaff? En trend? Uttrykk for at Polen vil utdanne flere leger til eget helsevesen.

— Det spekuleres jo litt i om Polen kanskje har behov for disse plassene selv.

Johannes Korneliussen løfter på skuldrene, mens studiekamerat Eirik Isaksen Giske legger til at han har hørt at også Polen sliter med legemangel, at forklaringen kan ligge der.

Nær halvparten av legene utdannet i andre land

Det er onsdag formiddag i Stare Miasto, gamlebyen i Gdańsk, ved utløpet av elva Motława nord i Polen. På en kafe i gata Mariacka, som strekker seg mellom den mektige Mariakirka og elva, nyter de to norske medisinstudentene en kopp kaffe i pausen mellom undervisning og egne studier.

De er langt fra de eneste norske som studerer medisin i Polen.

Tall fra Lånekassa viser at det nå er 3029 norske medisinstudenter i utlandet. Av disse er mer enn hver tredje, hele 1148, ved universiteter i Polen. Historiske tall Khrono får fra Lånekassa viser at det har holdt seg stabilt de siste ti årene.

Det norske helsevesenet er avhengig av de som reiser ut for å komme tilbake og jobbe som leger i Norge, det er for få studieplasser i Norge til å dekke behovet for leger.

Hvert år uteksamineres det rundt 500 norske leger ved utenlandske universiteter. Hele 45 prosent av nær 30.000 yrkesaktive leger i Norge i 2021 var utdannet i andre land, viser en studie publisert i fjor, de fleste av dem er norske statsborgere som har studert i andre land.

Flest i Polen

Det er ikke noe nytt, tilbake på femti- og sekstitallet studerte rundt halvparten av de norske medisinstudentene i utlandet, men det falt, før det fra nittitallet økte kraftig, til dagens nivå.

Samme studie viste også at det har vært en dreining i hvor folk reiser ut for å studere medisin, mens de tidligere reiste til Tyskland og andre vesteuropeiske land, reiser flere nå til østeuropeiske land, der opptakskravene er lavere og skolepengene er moderate.

Norsk helsevesen er altså avhengig av disse, ikke minst de som reiser til Polen, der det er desidert flest norske medisinstudenter utenfor Norge (se faktaboks).

Selv om spekulasjonene som svirrer rundt på campus i Gdańsk er nettopp det, spekulasjoner, så pirker de ved denne avhengigheten. Hva om et land som Polen skulle bestemme seg for å prioritere disse studieplassene for utdanning av leger til eget helsevesen?

— Norge kan potensielt møte en betydelig utfordring, sier Johannes Korneliussen og spør hvor landet da skal finne disse studieplassene.

Kuttet i stipendandel

Det er ikke en ukjent problemstilling i Norge.

I 2019 anbefalte Grimstad-utvalget at det skulle opprettes 440 nye studieplasser innen medisin, slik at en kan utdanne 80 prosent av legene en trenger seg, tilsvarende 1076 studieplasser. Fra regjeringshold er det blitt sagt at en vil følge opp utvalget og utdanne flere av de vi legene som trengs i Norge i framtida selv.

Det er blitt opprettet noen nye studieplasser, men det er langt igjen til anbefalingen fra utvalget. Fra universitetshold pekes det på at prisen for å utdanne en lege er høy, og at det trengs penger fra departementet.

Uansett er en altså avhengig av studenter som Johannes og Eirik.

Det var derfor litt av en kalddusj da statsbudsjettet for 2023 ble vedtatt. Nå må de betale mer av den dyre utdanningen av egen lomme.

Norske studenter som tar utdanning utenfor Norden har rett på stipend og lån for å dekke noe av skolepengene. Tidligere fikk studentene 70 prosent som stipend, resten som lån, med statsbudsjettet ble andelen som gis som stipend redusert til 40 prosent.

Får titusener i økt gjeld

For studentene i Gdańsk, som betaler i overkant av 100.000 kroner i skolepenger, betyr det titusener i økt gjeld.

— Man føler ikke akkurat at man blir hørt når de gjør det enda dyrere og potensielt øker klasseskillet betraktelig. At vi straffes økonomisk når vi drar til utlandet og tar en profesjonsutdanning det faktisk er behov for i Norge, føles jo urettferdig, sier Johannes.

Både Johannes og Eirik går andre året på medisin. De presenterer Khrono for regnestykker der det årlige stipendet fra staten reduseres fra i overkant av 70.000 til 40.000 som følge av endringene i statsbudsjettet. Det gir mer enn 30.000 kroner i økt gjeld hvert år. Johannes anslår at når han ferdig med studiene i juni 2027, vil han ha 132.000 kroner mer i gjeld enn han ville ha hatt med den gamle regelen.

— Jeg har vanskelig for å se rasjonale bak beslutningen, ettersom de vedtatte endringene i statsbudsjettet fører til økt gjeld. Dette gir ingen insentiver for studenter til å dra til utlandet for å utdanne seg som leger, sier Eirik.

For mange er det allerede dyrt å skulle reise ut for å studere. Tall fra Lånekassa viser at gjennomsnittsgjelda ved avsluttet utdanning i Norge var på 355.000 kroner i 2021, for utenlandsstudentene var den langt høyere, i snitt på 641.000. Det ble pekt på skolepenger som hovedgrunn.

Konsekvensen av dette, er jo igjen at det blir vanskeligere å ta utdanningen i utlandet.

Eirik Isaksen Giske

Det er allerede dyrt nok å skulle reise ut og betale skolepenger, sier studentene Khrono møter i den polske havnebyen. På toppen av dette peker de på at ting generelt er blitt dyrere, prisvekst og svak kronekurs tærer på lommeboka. Leieavtalene har gått opp. Arbeidsmengden på studiet gjør at de heller ikke kan jobbe ved siden av.

— Konsekvensen av dette, er jo igjen at det blir vanskeligere å ta utdanningen i utlandet, sier Eirik, som tidligere har fortalt om det samme i Stavanger Aftenblad.

Det gjelder ikke bare de som studerer i Polen. Det var nettopp blant annet prisvekst og svak krone Ansa-leder Anna Handal Hellesnes pekte på da hun tidligere i år ba regjeringen heve studiestøtten til EUs fattigdomsgrense.

Mer hierarkisk

Den nevnte studien, med tall over norske leger utdannet i utlandet, ser også på hvor tilfredse ferdig utdannede leger er med utdanningen.

Studien viser at de som har studert ved universiteter i østeuropeiske land er jevnt over mindre fornøyde med lærestedet enn de som studerte i Norge.

— Så det er greit å være oppmerksom på, for de som søker seg ut, at det kan være litt utfordrende, sa Jannecke Wiers-Jenssen ved Senter for Profesjonsstudier, OsloMet, til Khrono da studien ble publisert.

Hun understreket samtidig at når du spør folk som har studert i Øst-Europa om hva de tenker tre-fire år etter endt utdanning, da er det ikke sånn at de vurderer kompetansen sin som dårligere.

— Det kan være de lærer vel så mye, men de trives ikke så godt med utdanningssystemet, slo hun fast og viste til at studiemodellen er annerledes, at den oppfattes av norske studenter som litt gammeldagse og mer hierarkisk.

Det siste er noe de norske studentene vi møter i Gdańsk kjenner seg igjen i.

— Det er jo et hierarki, professorene skal tiltales som professor eller doktor, noe annet kan man bare glemme. Det forventes en enorm respekt fra elevene, det er ikke noe kjære mor, du forventes å ha svaret før du stiller et spørsmål, du skal alltid komme forberedt og får høre det hvis ikke du er forberedt i timen, sier Johannes.

Hierarkiet blir samtidig mindre jo lenger opp i trinnene de kommer sier de, respekten for elevene blir større, de behandles i større grad som kollegaer.

Har oppmøteplikt

Det er få tegn i gamlebyen i Gdańsk på de enorme ødeleggelsene under andre verdenskrig, da store deler av byen ble lagt i grus, den ble bygd opp igjen og står der nærmest som om ingenting skulle ha skjedd.

Et stykke unna ruver kranene ved det gamle Leninverftet, i dag Stocznia Gdańska (Gdańsk verft), som monumenter over streikene sommeren 1980, ledet av Lech Wałęsa, som førte til etableringen av Solidarność.

I dag er gatene i byen preget av krigen i nabolandet Ukraina, etter den russiske invasjonen for over ett år siden. Trikkene kjører med polske og ukrainske flagg, slagord mot Russland preger flere murvegger. De to norske medisinstudentene Khrono møter i byen forteller at det kom som et sjokk da hørte at Russland hadde invadert nabolandet, men i dag preger det hverdagen mindre, de er mer skjermet enn byer nærmere grensa, poengterer de.

Mens det var mer tilfeldig at de to medisinstudentene havnet akkurat her, nord i Polen, legger de ikke skjul på hva som er hovedgrunnen til at de søkte seg til medisinstudier i utlandet.

— Karakterkravet for å kunne komme inn i Norge er for høyt. Jeg vet ikke om jeg noen gang hadde kommet inn i Norge, selv hvis jeg skulle tatt opp fag, som Johannes sier det.

Begge har studert andre steder før de kom hit, Johannes studerte fysioterapi i Danmark, Eirik har studert to år ved Universitetet i Bergen.

— Det er to veldige ulike skolesystem, sier Eirik og peker på at mens det er lettere å komme inn her enn i Norge, er det harde krav for å komme videre. Han sier de hadde rundt 70 prøver de måtte bestå for å gå videre fra det første året.

I Gdańsk har de dessuten oppmøteplikt. Takler du ikke undervisning i et fag må du likevel møte, så får du heller gå hjem etterpå og studere på egen hånd.

Er mer fornøyde med studiemiljøet

Mens de er generelt mindre fornøyde med lærestedet, viser samme studie at norske medisinstudenter i Øst-Europa er mer fornøyd enn andre med studiemiljøet. Også her kjenner studentene i Gdańsk seg igjen.

— Man kommer veldig tett sammen når man går gjennom dette studiet i seks år, og er fremmede i et nytt land. Nå er det jo vi som er innvandrerne, da skapes det et veldig godt miljø, sier Johannes.

— Her går jo alle gjennom det samme løpet, bryter Eirik inn.

De beskriver et studiemiljø der de norske holder seg mye sammen, eller med andre internasjonale studenter.

— Ettersom man utelukkende omgås med personer som studerer det samme, blir man litt fanget i en boble, både på godt og vondt. Henholdsvis blir det lettere å henge med faglig, samtidig som hverdagen oppleves mer monoton, med mindre rom for interesser, sier Eirik.

— De har ikke en doktorgrad i pedagogikk

— Hva med det faglige?

— Alle lærerne vi har er veldig faglig sterke, de har doktorgrad eller i det minste en mastergrad i det de snakker om. Det er ikke tvil om at det faglige er på plass, man kan kanskje heller spørre om det pedagogiske ligger der, sier Johannes.

— Der er det litt mer tvil ja, legger Eirik til og fortsetter:

— De har ikke en doktorgrad i pedagogikk, alle sammen, men de vet jo hva de snakker om, det er veldig sjelden de er svar skyldig hvis du lurer på noe innenfor deres fagfelt.

Du står der på slutten, kan banke deg selv litt ekstra på brystet og være stolt over at du ikke bare klarte faget, du motbeviste han professoren som sa at du var en dum nordmann som kunne ha deg vekk fra universitetet.

Johannes Korneliussen

Det meste av læringen for hans egen del skjer to etasjer opp, sier han og peker i taket inne på kafeen, i retningen leiligheten han leier i samme bygg.

— Vi føler vel begge at det ofte er litt dobbelt opp, sier Johannes.

— Du møter opp, har undervisning, så må du likevel gå hjem og lære deg det selv.

Mens det i Danmark stort sett holdt å møte opp til timen for å bestå, er virkeligheten en annen her, sier han.

Avslørte professorer

For det medisinske universitetet i Gdańsk er norske studenter en kilde til inntekter.

Det er bare drøyt to år siden en professor ved universitetet ble avslørt da han i et lydopptak fortalte to kollegaer at han strøk studenter for å tjene penger på at de måtte gå om igjen.

Det ble avslørt ved en tilfeldighet, da de tre glemte å skru av mikrofonen etter en digital forelesning.

— Det er ikke noe det snakkes om fra skolens side i dag, men det blir jo snakket om blant elevene, sier Johannes.

De tror studentene kan ha tjent på at det ble avslørt.

— Hendelsen ble oppdaget ved en tilfeldighet, og kunne nok ha fortsatt i god tid fremover. Dette førte til en oppstramming i institusjonen, som er positivt både for oss elever, men også for universitetet, som er avhengig av et godt rykte, sier Eirik.

Professoren, Janusz Moryś, fikk sparken.

Som ferdig førstegangstjeneste?

Ifølge Eirik og Johannes kommer de færreste norske i Gdańsk rett fra videregående, de har gjort andre ting først, studert eller jobbet, kanskje tatt opp fag.

De mener det kan være en fordel.

— I hvert fall her nede i Polen, hvor du møter professorer som er litt hardere enn det vi har hjemme, er ikke følelsene dine nødvendigvis det de fokuserer mest på. Da er det godt å ha stått i noe tidligere, hatt en jobb i kassa på Rema eller på et pleiehjem, for å reflektere over om dette virkelig er det man ønsker, sier Johannes.

Mer hierarki, altså, ser de også noe positivt ved det? Johannes drar på det, sier det kanskje bidrar til at de har et såpass godt studentmiljø, siden de alle går gjennom det samme:

— Jeg forestiller meg at det er litt den samme følelsen når man har gått gjennom førstegangstjenesten. Du står der på slutten, kan banke deg selv litt ekstra på brystet og være stolt over at du ikke bare klarte faget, du motbeviste han professoren som sa at du var en dum nordmann som kunne ha deg vekk fra universitetet. Det tror jeg bygger karakter.