• Sverige og Danmark kniver om å bli ­Nordens ledende livsvitenskapsnasjon

    Kristin Nordby
    Danmark og Sverige vil begge bli best innen livsvitenskap. Fagfeltet inkluderer biologi, biokjemi, genetikk, mikrobiologi, medisinsk forskning, økologi, og bioteknologi. Illustrasjonsfoto.

    31. oktober la Danmarks regjering frem sin strategi om å bli Europas ledende livsvitenskapsnasjon. Litt over en uke senere følger Sverige opp med sin strategi om å bli en ledende livsvitenskapsnasjon.

    — En av Danmarks viktigste styrker

    Danskene har som mål å doble livsvitenskapseksporten til 350 milliarder danske kroner.

    — Helseforskning i verdensklasse, løsninger på fremtidens helseutfordringer og eksport som gavner dansk økonomi. Livsvitenskap er blitt dominerende i dansk industri og en av Danmarks viktigste styrker, skriver den danske regjeringen i sin pressemelding.

    Livsvitenskap er studiet av levende organismer og livsprosesser. Fagfeltet inkluderer biologi, biokjemi, genetikk, mikrobiologi, medisinsk forskning, økologi, og bioteknologi.

    Trapper opp kliniske prøver og digital infrastruktur

    Den svenske strategien har som mål å bidra til sterk konkurransekraft, utvikling av næringslivet og samfunnets motstandsdyktighet. Videre trekker den frem satsinger på kliniske prøver, nasjonal digital infrastruktur, medisinteknikk og presisjonshelse. I dag står livsvitenskap for 10 prosent av Sveriges eksport.

    — Sammen med sektoren trapper vi nå opp en rekke områder, som er avgjørende for å sikre vår plass som ledende livsvitenskapsnasjon, sier næringsminister Ebba Busch i pressemeldingen.

    Egne eliteskoler for livsvitenskapstalentene

    Danskene vil sette av 400 millioner danske kroner for å fremtidssikre den danske livsvitenskapen.

    — Vi skal også sørge for, at flere idéer fra forskningsverdenen forvandles til virksomheter, vekst og arbeidsplasser, sier den danske næringsministeren Morten Bødskov.

    Danmark vil også opprette egne internasjonale elite-sommerskoler for livsvitenskap.

    — På disse skolene skal vi utvikle danske talenter og bygge opp internasjonale nettverk. Danmark må åpne seg mer mot verden også på utdanningsområdet, om vi skal sikre kvalifisert arbeidskraft nå og i fremtiden, sier utdanningsminister Christina Egelund.

  • Etablerer bransjeråd for fagskoler

    Elise Lystad

    Fagskolen i Viken går sammen med arbeidsliv og store norske industriaktører om å etablere Bransjerådet for industriell videreutdanning.

    — Etableringen gjør at vi knytter enda sterkere bånd til arbeidslivet. Som utdanningsinstitusjon vil vi enda raskere kunne skreddersy og utvikle nye utdanningsløp basert på kompetansebehovet i arbeidslivet og blant fagarbeiderne,

    sier Nils-Ivar Pedersen, prorektor ved Fagskolen i Viken i en pressemelding.

    Rådet har som mål å styrke konkurranseevnen til norske bedrifter. Fagskolen i Viken er ansvarlig for videreutdanning til flere store konsern, slik som Kongsberg Gruppen og Hydro. Det nye rådet vil styrke konkurransedyktigheten til norske bedrifter, noe de kan gjøre gjennom mer skreddersydd videreutdanning.

    — Videreutdanningstilbud som kan kombineres med jobb er veldig positivt. Det åpner for at ny læring raskt kan iverksettes og vil gi oss som bedrift økt effektivitet og kvalitet, sier Bredo Larsen, HR-direktør i Kongsberg Defence and Aerospace.

  • Vil ha 20 mill. til nytt arktisk skip

    Elise Lystad

    Når forskningsskipet Helmer Hansen pensjoneres snart, ønsker tre aktører i nord 20 millioner til en arvtaker.

    UiT Norges arktiske universitet mener man ikke lenger kan reparere og modernisere Helmer Hansen, som ble bygget i 1988. Derfor ber de om en siste bevilgning på 25 millioner til vedlikehold på Helmer Hansen, og 20 millioner til et nytt forskningsskip, melder iTromsø.

    UiT samarbeider med NTNU og Universitetssenteret på Svalbard om det nye forskningsskipet. prosjektet mellom de tre aktørene kalles et flytende, arktisk campus.

    — En ny flytende arktisk campus legger til rette for å samle data fra satellitter i rommet like effektivt som trålen i havet. Dette gjør det mulig å kartlegge våre enorme havområder i en helt annen skala enn på dagens fartøy, sier Jørgen Berge, dekan for UiTs fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi i en pressemelding.

    Helmer Hansen vil være ferdig seilet i 2030.

  • Ny dekan på Kristiania

    Sveinung Engeland

    Kristin Arnesen blir ny dekan på School of Arts, Design, and Media (SADM) på Høyskolen Kristiania. Hun kommer fra stillingen som prodekan for utdanning ved School of Communication, Leadership and Marketing ved samme høgskole.

    Arnesen overtar etter Jørn Mortensen som tidligere i år annonserte at han ville gå av som leder, bare ett år etter at han startet på en ny fireårsperiode som dekan.

    SADM er ifølge Kristania det største studiemiljøet innen kreative fag i Norge. Avdelingen dekker et stort spekter av de kreative fagområdene innen scenekunst, musikk, design og mediefag.

    — Denne kombinasjonen gjør oss unike i det kunst- og designfaglige utdanningsmiljøet og setter oss i stand til å utdanne studenter innen felt som er i endring. Vi har en tydelig rolle i sektoren med vår arbeidslivsorienterte posisjon innen våre fagområder, sier Kristin Arnesen i en pressemelding.

    Hun har erfaring fra Kristania, fra Westerdals Oslo ACT (som dekan og studiedirektør), og fra Westerdals School of Communication (som instituttleder og fagsjef). Hun er utdannet kunsthistoriker (UiO/UiB), og har lederutdanning (NTNU/NHH/Cambridge).

    Rektor Trine J. Meza er veldig glad for ansettelsen.

    — Kristin har tidligere ledet prosjekter ved både Kristiania og Westerdals, og kjenner fagområdene og historikken godt. Hun har stor forståelse for både utfordringene og mulighetene for SADM og Kristiania. De kreative fagene er en viktig del av Kristiania, og vil under Kristins ledelse utvikle seg ytterligere, sier Meza.

    Portrett av Kristin Arnesen
    Kristin Arnesen blir ny dekan på Høyskolen Kristiania.
  • Ny instituttleder på UiT

    Elise Lystad

    Marie Lindsjørn Nordvik har nylig blitt instituttleder for Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBS).

    Nordvik startet i rollen i midten av oktober, og kommer fra en postdoktorstilling fra Juridisk fakultet ved UiT. Hun forteller til iHarstad at instituttets primære fagfelt også er noe hun engasjerer seg i.

    — Som jurist har min primære faglige interesse hele tiden kretset rundt spørsmål om rettssikkerheten for barn og familier i kontakt med velferdstjenester, og menneskers rett til sosiale tjenester, barnevernstjenester og helse- og omsorgstjenester, forklarer hun.

    — Instituttet har også en veldig gledelig og solid utvikling på forskningssiden, med store prosjekter og store satsinger, noe instituttet og UiT kan være stolte av, sier hun.

  • Ny komité skal se på omregning av franske karakterer

    Elise Lystad

    Kunnskapsdepartementet og HK-Dir har invitert franske myndigheter til en felles komité for å vurdere forslag til ny omregningstabell for karakterer fra fransk baccalauréat.

    Sammen med franske myndigheter skal Kunnskapsdepartementet nedsette og lede den nye komitéen.

    Ordningen kan tidligst innføres ved opptak til studieåret 2029/30. Dagens tabell for omregning av karakterer har vært uendret siden 2002. Forslaget til ny omregningstabell har vært ute på høring og ifølge Kunnskapsdepartementet skapt stort engasjement og ført til mange innspill.

    Franske karakterer går fra 1 til 20, mot de norske 1 til 6. I den nåværende ordningen vil alt over 15,5 poeng tilsvare en norsk 6-er. I den nye ordningen vil franske 15,5 nå tilsvare 5,24 i norske karakterer, og det er kun 20 poeng som vil konverteres til norsk 6-er. Konverteringen av karakterene skjer i forbindelse med at norske elever som har vært på utveksling i Frankrike søker høyere utdanning med sine vitnemål.

    «I praksis betyr dette at det blir umulig for elever med fransk vitnemål å konkurrere på rettferdig grunnlag mot elever med norsk vitnemål om studieplasser i Norge, noe som vil gjøre det svært vanskelig å rekruttere elever til de norske seksjonene og andre utdanningstilbud i Frankrike,» skriver Les Anciens, en interesseforening for tidligere og nåværende norske elever ved de norske seksjonene i Rouen, Bayeux og Lyon i sitt høringssvar.

    «Det norske opptakssystemet ligner på det i Sverige og Danmark. Den nye omregningstabellen vil, i likhet med tabellene som benyttes i disse landene, basere seg på statistikk fra franske utdanningsmyndigheter», skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

    Endringslogg. 8. november kl. 11:47 har enkelte referanser til HK-Dir blitt byttet ut med Kunnskapsdepartementet.

  • Campus Kristiansund åpner denne uken

    Joar Hystad

    Fredag 8. november er det duket for offisiell åpning av Campus Kristiansund, som blant annet skal benyttes av Høgskolen i Molde, Høgskolen i Volda og NTNU.

    Prosjektdirektør for det nye storbygget, Tore Rusten i Bane NOR Eiendom, skriver i en e-post til Khrono at den offisielle åpningen skjer etter en storslått åpningsuke der blant andre forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) var til stede under Campus-konferansen onsdag.

    Fredag kommer statsminister Jonas Gahr Støre til Kristiansund for å overvære den offisielle åpningen.

    Arbeidet med campusen har pågått i totalt syv år, men det er spesielt de siste to årene at Campus-tomten har vært gjennom en stor endring.

    — Mange husker nok markeringen av rivestart høsten 2022, med ordfører Kjell Neergaard og daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Nå er alle leietakerne på plass og de fleste har beskrevet innflyttingen som et gåsehudøyeblikk. Det er vi utrolig stolte av, uttaler Trond Rusten i en pressemelding.

    Etter at de siste leietakerne flyttet inn i oktober, huser Campus Kristiansund i det daglige rundt 1000 mennesker fra privat næringsliv, utdanningsinstitusjoner, offentlig sektor og kunnskapsmiljøer i regionen.

    — Åpningen av Campus Kristiansund er et stort løft for Nordmøre og for fylket. Vi er enormt stolte over hva vi har klart å få til lokalt gjennom godt samarbeid over mange år, sier daglig leder i Campus Kristiansund Drift AS, Roland Maurseth.

    I tillegg til de ovennevnte høyere utdanningsinstitusjonene, er også Fagskolen i Møre og Romsdal og Dronning Mauds Minne Høgskole representert i den nye campusen.

    Campus Kristiansund.
  • NTNU-bibliotek må holde stengt til neste år

    Solveig Mikkelsen

    Gunnerusbiblioteket ble stengt 3. september etter funn av asbestholdig materiale. Siden har omfanget og alvoret blitt større.

    Khrono omtalte nylig at det nå er funnet asbestplater i 16 rom. NTNU blir sterkt oppfordret til å fjerne asbestplatene i en rapport av Rambøll, som har kartlagt omfanget. Kun en liten bevegelse kan være nok til at asbestfibre kommer ut i lufta, het det i rapporten.

    Onsdag melder NTNU Eiendomsavdelingen til Khrono at det er uvisst når Gunnerusbiblioteket åpner igjen. Antakelsen er at åpning kan skje en gang mellom februar og mai neste år.

    Mye skal avklares framover. Blant annet vurderer Bedriftshelsetjenesten behov for arbeidshelseundersøkelser. De jobber med å sammenstille fakta om asbest i Gunnerusbiblioteket. De skal ha et møte med de ansatte når de har konkludert om behovet for slike undersøkelser.

    Mandag 21. oktober var det en befaring for å dokumentere hull etter utskifting av alarm- og adgangskontrollsystemet og andre generelle skader i kartlagte forekomster.

    Dette gjøres for å kunne si noe om historisk eksponering. I verste fall kan ansatte og andre brukere av biblioteket blitt eksponert for asbestfibre i mange år.

    Polygon er engasjert som saneringsfirma og er i gang med planlegging av framdrift for videre sanering, melder NTNU.

    De asbestholdige platene som så langt er funnet, er eternittplater med hvitasbest, ikke Asbestolux-plater med brunasbest som først antatt. Dette påvirker ikke hvordan det asbestoldige materialet skal håndteres. Alle typer asbest håndteres etter de samme forskriftene.

    Bygningen ved navn Gunnerusbiblioteket, firkantet svart boks med et boktårn som stikker opp midt på taket.
    Gunnerusbiblioteket har vært stengt siden 3. september, og tidspunktet for åpning blir stadig utsatt.
  • To fagskoler får utvidet myndighet

    Hege Larsen

    To fagskoler har fått nye rettigheter til å opprette utdanninger uten å søke Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

    Fagskolen i Innlandet får såkalt fagområdeakkreditering innen økonomi, administrasjon og ledelse. Dette er det femte fagområdet fagskolen får slik akkreditering for.

    Fra tidligere har Fagskolen Innlandet fagområdeakkrediteringer innen bygg- og anleggsteknikk, teknologifag, helsefag og landbruksfag.

    – Gjennom mange år har fagskolen jobbet målrettet for å oppnå disse fullmaktene, og nå er Fagskolen Innlandet Norges første fagskole med fem fagområdeakkrediteringer. Det er bare å gratulere, sier Nokut -direktør Kristin Vinje.

    Fagskolen i Agder har fått sin tredje fagområdeakkreditering, denne gang innen maritime fag.

    – Vi gratulerer Fagskolen i Agder. De har på kort tid fått tre akkrediterte fagområder, og med denne dekker de nå hele studieporteføljen sin. Det er godt nytt for både lokalt og regionalt arbeidsliv som vil nyte godt av kvalifiserte fagfolk fremover, sier Kristin Vinje.

    Direktør i Nokut, Kristin Vinje.
  • Hjernekraftprisen til Hedvig Nordeng

    Hege Larsen

    Professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo er tildelt Hjernekraftprisen for 2024.

    Prisen ble delt ut under Forskerforbundets forskningspolitiske seminar tirsdag 5. november. Den er blitt delt ut hvert år siden 2013 til et medlem av Forskerforbundet som gjennom sitt kunnskapsarbeid har gitt et spesielt viktig bidrag til samfunnet.

    Nordeng har bidratt til å tilgjengeliggjøre komplisert forskning om bruk og sikkerhet av legemidler i svangerskapet og ammeperioden for et bredt publikum, heter det i begrunnelsen.

    - For meg er prisen en bekreftelse på at formidling av kunnskap er en sentral del av forskerrollen. Hjernekraftprisen setter et positivt fokus på forskningsformidling, og fremmer å bygge bro mellom forskning og samfunn, sier Nordeng.

    Prisen er på 200.000 kroner.

    Professor Hedvig Nordeng fikk Hjernekraftprisen tirsdag under Forskerforbundets forskningspolitiske seminar.
  • Studenter sier nei til «studentfabrikk»

    Elise Lystad

    Norsk studentorganisasjon (NSO) ledet studentene i demonstrasjon mot regjeringens statsbudsjett i går, 31. oktober.

    NSO ledet an da en rekke appeller ble gitt fra Eidsvoll plass foran Stortinget. Studentene hadde på seg hjelm og refleksvest mens de ba regjeringen om å stoppe studentfabrikken. De mener nemlig at regjeringens politikk forutsetter et samlebånd der man skal fortest mulig ut i arbeid etter studiene sine.

    Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel var til stede og snakket med studentene om statsbudsjettet.

    Leder i NSO Kaja Ingdal Hovdenak opplyser at NSO ønsker en økning av studiestøtten og at den knyttes til 1,5 G, at innføring av eksamensavgift stoppes og at konverteringsordningen blir reversert til å gi mindre, heller enn større, lån.

    Studentene var ved godt mot da Norsk studentorganisasjon organiserte demonstrasjon. I front med ropert og rød jakke står NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak.
    Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel stilte opp til demonstrasjon. Til høyre Norsk studentorganisasjos leder Kaja Ingdal Hovdenak
  • UiO-professor blir æresdoktor i Thailand

    Elise Lystad

    Espen Bjertness, professor i samfunnsmedisin og helse ved Universitetet i Oslo (UiO) tildeles et æresdoktorat ved Prince of Songkla University (PSU) i Thailand.

    – Det var en uforglemmelig feiring. Det var et blomsterhav. Det var fem andre som ble tildelt æresdoktorgrad samtidig – de var alle fra Thailand. Alt var godt forberedt, jeg ble hentet på hotellet kl. 06.30, møte med rektor ved PSU og dekanus ved Det medisinske fakultet, fotografering, lunsj, intervjuer på storskjerm i seremonihallen, forteller Bjertness til UiO.

    Bjertness har i mange år jobbet med å bygge kompetanse innen forskning og høyere utdanning i akademiske institusjoner, fremme internasjonalt samarbeid og å styrke folkehelsen i lavinntektsland og konfliktland. Det er noe av bakgrunnen for æresdoktoratet.

    Prince of Songkla University har vært en samarbeidspartner for Bjertness de siste årene mens han har arbeidet i Sørøst- Asia. Sammen har de utdannet en rekke master- og phdstudenter som har disputert ved UiO eller PSU. Det har bidratt til at mange tidligere studenter får arbeidet akademisk i sine hjemland, og hjulpet med å styrke helsesystemer og medisinerutdanning.

  • Rekordhøyt antall doktorer

    Elise Lystad

    Ved Universitetet i Stavanger (UiS) feiret denne uken både 20-årsjubileum og høyeste antall doktorgradskandidater på ett år.

    Hele 87 kandidater har oppnådd den høyeste akademiske graden UiS kan gi. I tillegg ble det delt ut priser på feiringen, der også forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel var til stede.

    — Universitetet, og forløperne til universitetet, har vært helt avgjørende for å utdanne kompetent arbeidskraft til oljeindustrien og andre viktige næringer. Forskere kan forske i tett samspill med næringslivet og studentene har gode karrieremuligheter, sa Hoel.

    Jubileet markerer 20 år siden Høgskolen i Stavanger ble Universitetet i Stavanger, og med det Norges femte universitet.

    Blant prisvinnerne er professor i samfunnsøkonomi Mari Rege, som fikk Lyses forskningspris for forskning på læring og motivasjon i tidlig barndom, skole og arbeidsliv. Nasjonalt lesesenter ved UiS vinner Sparebank 1 Sør-Norge sin innovasjonspris for utvikling av verktøy som kan forutsi lesevansker.

    87 smørblide doktorgradskandidater på Universitetet i Stavanger sitt 20-årsjubileum.
  • Ny stabssjef for rektor ved Nord

    Elise Lystad

    Ida Pinnerød er Nords nye stabssjef, annonserer Nord universitet i en pressemelding.

    — Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede og utvikle rektors stab, en stab med veldig dyktige og dedikerte folk, og tilstedeværelse i hele Nords region, sier Pinnerød.

    Pinnerød satt som ordfører i Bodø kommune mellom 2015—2023 for Arbeiderpartiet. Hun har erfaring fra universitets- og høgskolesektoren fra før, og var tett på prosessen med universitetssøknad da Høgskolen i Bodø ble Universitetet i Nordland, nå Nord universitet.

    — Det er veldig moro å være tilbake på Nord universitet. Universitetet har et enormt viktig samfunnsoppdrag. Hver dag utgjør vi en forskjell for flere tusen studenter og ansatte i Trøndelag og Nordland. Jeg håper at min erfaring vil komme til nytte når vi skal løse samfunnsoppdraget framover, sier Pinnerød.

    Stillingen hadde ni søkere. Rektor Hanne Solheim Hansen er svært glad for å få med Pinnerød på laget.

    — Hun har allsidig og relevant erfaring som vil bli til stor nytte i rollen som stabssjef. Universitetet er i en spennende omstilling og Idas personlige egenskaper kommer godt med i de prosessene, sier Hansen.

    Ida Pinnerød er ny stabssjef ved Nord universitet
  • Nokut: To høgskoler må rette opp mangler

    Elise Lystad

    Etter tilsyn med kvalitetsarbeid har styret i Nokut vedtatt at Høgskolen Barratt Due og Norsk Gestaltinstitutt Høyskole må rette opp mangler i sitt systematiske kvalitetsarbeid.

    — Komiteen trekker fram at det skjer mye godt kvalitetsarbeid ved begge høgskolene, men at de samtidig har noe de må rette opp for å få godkjent, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje i en uttalelse på Nokut sin nettside.

    Begge høgskoler får en frist på et år til å rette opp, i tråd med vurderingene til den sakkyndige komiteen. Kvalitetsarbeidet bør bli tilpasset størrelsen og egenartet til høgskolene, og det påpekes at begge høgskolene har rom til å forenkle kvalitetssystemene sine.

    Ved Barratt Due ser komiteen at fagmiljøet ikke har tilstrekkelig med tid til forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det har også høgskolen avdekket, men ikke fått rettet opp innen rimelig tid. I tillegg ser ikke komiteen en tydelig systematikk i høgskolens ordninger for å kontrollere at studietilbudene tilfredsstiller krav til akkreditering.

    Norsk Gestaltinstitutt Høyskole har de siste årene fått på plass et godt kvalitetssystem for å sikre og videreutvikle kvalitet i utdanning. De kan dog ikke dokumentere kvalitetsarbeid som har vært utført før studieåret 2022/23.

  • Får 5 millioner til samarbeid med Palestina

    Elise Lystad

    VID skal samarbeide med to universiteter og et sykehus i Palestina om utdanning, praksis og forskning.

    — Jeg er veldig glad, og også litt rørt. Jeg var selv student ved Bethlehem University før jeg kom til Norge, så det er veldig fint å kunne bidra med noe tilbake, sier førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap, Amin Amro, i en pressemelding fra VID Vitenskapelige høgskole.

    Amro leder et prosjekt som får fem millioner fra Norpart, et program under HK-Dir som blant annet støtter langsiktige akademiske samarbeid internasjonalt. Målet for prosjektet er å forbedre omsorg for pasienter med alvorlige kroniske sykdommer, blant annet ved bruk av VR-teknologi, altså virtuell virkelighet.

    — Vi skal lage ulike scenarier i VR fra både Norge og Palestina. Det gir studentene mulighet til å øve på pasientbehandling i ulike kontekster, sier Amro.

    Hvis situasjonen i Gaza endres, kan utveksling for opptil 24 masterstudenter bli aktuelt. Prosjektet starter i slutten av 2024 og varer fram til 2028. Prosjektet er et samarbeid mellom VID, Bethlehem University i Bethlehem, Al-Aqsa University på Gaza og Augusta Victoria-sykehuset i Jerusalem.

    Prosjektet som nå får midler bygger på et pågående Erasmus+ prosjekt i Palestina. Her fra et besøk i Palestina i mai 2023. Fra venstre: Trine Oksholm, Mariam Awad (Bethlehem University), Amin Amro, Elin Overaa Eriksen og Sidsel Ellingsen.
  • UiT inngår samarbeid med næringsliv

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet inngår et strategisk samarbeid med Kupa, et innovasjons- og konsulentselskap.

    — Vi må være et så attraktivt lærested at langt flere enn nordlendinger vil studere hos oss. Vi må rett og slett være bedre enn alle andre steder, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen til Harstad Tidende.

    Hensikten med avtalen er å skape koblinger til næringslivet. Kupa vil dermed få en viktig rolle når UiT skal spisse utdanning mot de yrkene som næringslivet trenger.

    — Jeg er overbevist at gjennom denne avtalen skal vi få til koblingen mellom bedriftene og akademia som er så viktig for å utdanne de folkene som fremtidens arbeidsliv trenger, sier Olsen.

  • Sintefsjef vinner internasjonal klimapris

    Elise Lystad

    Mona Mølnvik, forskningssjef i Sintef, mottok Green Award under GHGT-konferansen i Canada. Mølnik leder Norwegian CCS Research Center, der CCS står for CO₂-fangst, -transport og -lagring.

    — Jeg er stolt og ydmyk for å motta denne utmerkelsen. Prisen anerkjenner Sintef og NTNUs lange historie innen CCS, satsingen til myndighetene og vår fremoverlente industri. Menneskene som jobber med dette, er dypt engasjert og dyktige, sier Mølnvik i en pressemelding.

    Prisen fikk Mølnvik på Green House Gas Technology (GHGT)-konferansen i Canada i forrige uke.

    — Mona Mølnvik har gjennomført og ledet fremragende CCS-forskning i mer enn 20 år. Dette har hun gjort med en helhetlig tilnærming for å levere resultater av høy kvalitet som bidrar til å akselerere implementeringen av CCS, sier Tim Dixon, direktør og daglig leder av IEAGHG, som er organisasjonen bak konferansen.

    Green Award er den høyeste utmerkelsen som deles ut på GHGT-konferansen, og gis til noen som har gjort en betydelig innsats innen CO₂-fjerning, -lagring og -utnyttelse.

    Mona Mølnvik, forskningssjef i Sintef, vinner internasjonal klimapris
  • Student saksøker OsloMet

    Elise Lystad

    Studenten fikk ikke nødvendig turnustjeneste og tar OsloMet til retten.

    Mannen studerte til å bli ortopediingeniør, et yrke som krever offentlig godkjenning. Mannen får ikke denne godkjenningen uten fullført turnustjeneste. OsloMet er pålagt ved lov å skaffe turnustjeneste til studentene.

    Han krever erstatning fra OsloMet for manglende turnustjeneste, samt det han mener er mobbing i studietiden, skriver Nettavisen.

    Erstatningssaken startet i Oslo tingrett mandag, og der beskrev mannen en rekke forhold han mente bidro til at han fikk et vanskeligere studie og på sikt ikke turnustjeneste. Blant annet mener han at han ble hengt ut foran klassen, anklaget for å være frekk mot en pasient han ikke har møtt og blitt sabotert av sensor ved muntlig eksamen.

    OsloMet sier på sin side at det ikke har foregått diskriminering av studenten.

    – Jeg har snakket med de ulike private verkstedene for ortopedi. Det er ikke det at det ikke finnes plasser, men de ønsker ikke å ansette ham, sier instituttleder Mari Klokkerud i sin vitneforklaring i Oslo tingrett.

  • Akademikere med åpent brev for mer vegetarmat

    Elise Lystad

    Mer enn 100 akademikere fra hele Norge signerer åpent brev hvor målet er å øke andelen plantebaserte retter i kantiner hos norske universiteter og høyskoler til minst 50 prosent, skriver studentavisa Unikum.

    Initiativet til brevet er tatt av Grønn Framtid, og har som hensikt å redusere klimagassutslipp og bidra til bedre folkehelse.

    — Å gjøre halvparten av rettene i kantinene plantebaserte, er en god start som kan få positive ringvirkninger for studentenes matvaner og derfor deres helse, sier professor Lars T. Fadnes, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, som har skrevet under på brevet.

    Fadnes påpeker at plantebasert og næringsrik mat minsker risiko for flere livsstilssykdommer, og at nordmenn spiser langt mindre enn anbefalt dose av flere plantebaserte matgrupper.

  • Studenter får gratis klamydiatest

    Elise Lystad

    31. oktober kan studenter teste seg gratis, raskt og enkelt for seksuelt overførbare infeksjoner ved Høgskulen på Vestlandet, skriver Bergen kommune på nett.

    På Høgskulen i Vestlandet kan studenter på torsdag få sjekket seg for klamydia og gonoré. Sistnevnte har økt i forekomst i Bergen, og særlig aldersgruppen 20-29 år er utsatt. Flere kvinner enn menn blir smittet.

    Både studenter og samskipnader har gjort en innsats mot kjønnssykdommer de siste årene. I 2023 ble det meldt om rekordmange studenter i Oslo og omegn som testet seg. I Trondheim har selvbetjente teststasjoner ført til dobling i antall klamydia- og gonorétester blant studenter.

    Ikke alle får symptomer dersom de er smittet av kjønnssykdommer. Ubehandlet sykdom kan føre til bekkeinfeksjon, egglederbetennelse eller infertilitet.

    Testdagen er et samarbeid mellom Helsestasjon for ungdom og studenter, MSO (Medisinernes seksualopplysning) Bergen og studentsamskipnaden Sammen.

  • Stor demonstrasjon for studenter

    Elise Lystad

    Torsdag vil studentene demonstrere mot regjeringens politikk, skriver Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

    Studentene arrangerer demonstrasjon den 31. oktober kl. 18 på Eidsvolds plass utenfor Stortinget for å vise sin misnøye med regjeringens statsbudsjett. NSO mener politikerne ikke evner å sikre studentenes grunnleggende levevilkår.

    NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak vil holde appell, samt forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (sp), nestleder i SV Marian Hussein og Ane Breivik i Venstre.

    «De siste årene har regjeringen vist at studenter kun er et produkt som skal fortest mulig inn i utdanning og fortest mulig ut i arbeid innenfor de rammene satt av politikerne. Regjeringen raserer kunnskapssamfunnet når de behandler høyere utdanning som en studentfabrikk. Vi studenter er ikke mennesker på samlebånd, vi er fremtidens samfunnsborgere,» skriver NSO i pressemeldingen.

  • UiO-forsker vinner gjev pris

    Elise Lystad

    Førsteamanuensis Johanne Jacobsen ved Universitetet i Oslo (UiO) mottar Young Investigator 2024-prisen fra Scandinavian Society for Immunology (SSI), skriver Uniforum.

    – Det er en stor ære å motta prisen fra Scandinavian Society for Immunology. Jeg er veldig takknemlig for anerkjennelsen fra fagmiljøet, sier Jacobsen i en melding fra UiOs nettside.

    Foreningen har grupperinger fra fem nordiske land. Norwegian Society of Immunology nominerte Jacobsen til prisen, og det sier professor og kollega Gunnveig Grødeland er på bakgrunn av nydelig forskning.

    – Til tross for sin unge alder har Johanne Tracey Jacobsen en imponerende merittliste. Hun har allerede sikret seg flere viktige stipender i sin karriere, inkludert fra Norges forskningsråd, et Marie Skłodowska-Curie Actions-stipend fra EU og hun fikk i 2022 et ERC Starting Grant, forteller Grødeland.

  • Naturvitenprisen til NMBU-professor

    Joar Hystad

    Anne Sverdrup-Thygeson tildeles årets Naturviterpris for sin unike formidlingsevne, store faglige kapasitet og engasjement for bærekraftig utvikling av samfunnet.

    Det skriver Naturviterne i en pressemelding. Det er fjerde gang at fagforeningen deler ut prisen.

    Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi ved NMBU, forfatter og forsker. I juryens begrunnelse står det blant at NMBU-professoren har en unik evne til å forene ektefølt glede over naturens mangfold med tung akademisk fagkunnskap.

    Juryen trekker ellers frem hvordan Sverdrup-Thygeson kobler fag og naturpolitikk, på en måte om bidrar til samfunnsdebatten gjennom å formidle kunnskap.

    «Sverdrup-Thygeson har et publikumstekke som få er forunt og evner å formidle sin kjærlighet til skogen og alle dens små unike skapninger på en måte som gir naturen en tydelig stemme i det offentlige rom.», står det i begrunnelsen fra juryen, som kan leses i sin helhet her.

    Anne Sverdrup-Thygeson.
  • Felles nordisk initiativ for akademisk frihet

    Joar Hystad

    Fem nordiske fagforeninger, deriblant norske Forskerfubundet, har tatt et felles initiativ for å styrke akademisk frihet, og ønsker å utfordre politikerne som denne uken er samlet til Nordisk råd på Island, skriver Forskerforbundet på sin nettside.

    Fagforeningene har gått sammen om å lage en rapport om status og utfordringer for akademisk frihet i Norden.

    De nordiske landene kommer normalt veldig godt ut i globale oversikter når det gjelder akademisk frihet. Rapporten bekrefter til en viss grad dette, men peker også ut noen utfordringer, blant annet svekking av kollegial styring og akademisk autonomi, eksternt press og avhengighet av finansiering, politisk og ideologisk påvirkning, usikre ansettelsesforhold og trusler og trakassering mot ytringsfriheten.

    Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind oppfordrer de nordiske parlamentarikerne til å følge opp rapportens anbefalinger.

    — Hver av disse utfordringene påvirker direkte akademisk frihet, som er et grunnleggende prinsipp for uavhengig forskning, høyere utdanning og demokratisk engasjement, sier Lind.

Kortnytt

Smått og stort om høyere utdanning og forskning

Norske forskere får penger fra Facebook

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Maskinlæringsgruppa ved UiT Norges arktiske universitet får penger fra Facebook til å forske på «fake news» og kommentarfelt i sosiale medier, skriver UiT på sine nettsider.

Forskergruppa ved UiT skal, sammen med Ole Hjortland og Paal Antonsen, begge filosofer ved Universitetet i Bergen, finne ut mer om logikken i det politiske ordskiftet på Facebook og i media.

Med en bevilgning på 100 000 amerikanske dollar skal gruppa forsøke å utvikle nye metoder innen kunstig intelligens for å avdekke logisk svikt i politiske debatter og andre plattformer for meningsutveksling.

Postdoktor Jonas Nordhaug Myhre er blant forskerne som skal se på det politiske ordskiftet. Foto: Privat / UiT

Målet er å utvikle nye metoder innen kunstig intelligens for å avdekke logisk svikt i politiske debatter og andre plattformer for meningsutveksling.

Prosjektet har fått tittelen «Identifying Logical Fallacies Using Machine Learning» og er også et samarbeid med University of Cambridge. Leder av forskningsgruppa er professor Robert Jenssen ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT.

Ifølge postdoktor Jonas Nordhaug Myhre ved Institutt for matematikk og statistikk ved UiT, som deltar i prosjektet, er det første gang en forskergruppe i Norge får penger fra Facebook.

— Vi har søkt både Norges Forskningsråd og Facebook om midler til denne forskningen og har så langt fått positivt svar fra Facebook. For oss som forsker på maskinlæring er det en milepæl at Facebook har bevilget penger til vårt prosjekt etter at de lyste ut forskningsmidler øremerket til «Content Policy Research on Social Media Platforms», sier Myhre.

(Amanda Schei / Khrono)

Powered by Labrador CMS