Norsk forsker vant pris

Styret ved Universitetet i Innlandet vedtok på møtet 16. desember å tilby Nicoline Frølich stillingen som prorektor for utdanning ved Universitetet i Innlandet.

Det meldte seg ti søkere etter at stillingen ble utlyst med søknadsfrist 24. august. Frølich var ikke en av de åtte som fikk sitt navn offentliggjort.

— Tusen takk for tilliten styret ved Universitetet i Innlandet har vist. Nå skal jeg først snakke med rektor Peer Jacob Svenkerud og vurdere tilbudet nøye, sier Frølich til inn.no.

Frølich er professor og senterleder ved Link-Senter for læring og utdanning ved Universitetet i Oslo. Tidligere har hun blant annet vært forskningsleder og forsker ved Nifu (Nordisk institutt for studier i innovasjon, forskning og utdanning).

Hennes felt er blant annet studier av høyere utdanning, styring, ledelse og organisering av høyere utdanning, offentlig politikk rettet mot UH-sektoren, utdanningsreformer og kunnskapspolitikk.

Prorektorstillingen ved Universitetet i Innlandet ble ledig etter at Stine Grønvold takket ja til å bli organisasjonsdirektør ved universitetet. I dag er Kai Tore Bakke konstituert i stillingen.

Nokut har ansatt Gry Ulvedalen som direktør for den nye avdelingen for høyere yrkesfaglig utdanning. Hun er i dag rektor ved Fagskolen Diakonova.

Avdelingen har 22 medarbeidere, og har blant annet ansvaret for akkreditering, tilsyn og veiledning innen høyere yrkesfaglig utdanning.

– Jeg gleder meg til å bli en del av Nokut og til å samarbeide med dyktige kolleger i avdelingen og ledergruppen, sier Gry Ulvedalen.

— Det er spennende å få bidra i et arbeid som har stor betydning for kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolesektoren er i sterk utvikling, og Nokuts rolle er avgjørende for å sikre tillit og kvalitet. Jeg ser frem til å ta del i dette viktige oppdraget, sier hun.

Svein Jarle Horn blir ny dekan ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) ved NMBU i et åremål på fire år.

Horn har vært konstituert dekan siden sommeren, og er nå ansatt av Universitetsstyret, melder universitetet i en pressemelding. Planen var ikke å bli dekan, sier Horn, men etter å ha prøvd seg i rollen syns han det har fungert bra.

— Jeg har et svært godt team rundt meg på KBM, både administrasjonen og forskningsgruppene gjør en glimrende jobb. Jeg synes også samarbeidet med rektoratet og de andre dekanene på NMBU fungerer svært godt. Jeg ser derfor frem til å fortsette i rollen som dekan i 4 år til, sier Horn.

Horn er professor i bioprosessteknologi, og har publisert over 150 forskningsartikler.

Studenter og politikere feiret med både G-ballonger og G-muffins ved Stortinget i dag, at studiestøtten skal knyttes til G i neste statsbudsjett.

Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon, er svært fornøyd med at studiestøtten skal knyttes til G, som betyr at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Det innebærer i praksis at støtten reguleres i takt med prisveksten.

– Det er en utrolig gledelig nyhet for landets studenter, som i framtiden får en forutsigbar studentøkonomi, sier Røtvold. Han kan også bekrefte at det var gode muffins, av typen sjokolade med smørkrem og marsipanlokk.

Studentene har ønsket seg studielån knyttet til G i flere år. De har kjempet for å knytte den til 1,5 G, men det er ikke kjent hvilken G det blir. Dagens studiestøtte er på 166.959 kroner, mens 1,5 G er 195.900 kroner.

Studentpolitikere og Akademikerne møtte i dag representanter fra SV, MDG, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet for å feire.

– Det her er en seier for studentene! Det er veldig fint å kunne feire det på en hustrig desemberdag sammen med studentorganisasjonene. Dette sikrer at nivået på lån og stipend følger utviklingen, sier Hege Bae Nyeholt (R), som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Å feste studiestøtten til G vil gi studenter en mer forutsigbar økonomi, mener leder av Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

– Etter flere års kamp for å knytte studiestøtten til G var det på sin plass å feire gjennomslaget med politikere fra de fem partiene som gjorde det mulig, sier Randeberg.

Forskningsrådet deler nå ut 47 millioner kroner til seks forskningsprosjekter som skal gi ny kunnskap om konflikt, klima og samfunnsutvikling i Midtøsten og Nord-Afrika.

Prosjektene skal, ifølge Forskningsrådet, bidra med ny kunnskap som kan styrke grunnlaget for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Mottakerne av midlene er to prosjekter ved Chr. Michelsens Institutt, et ved Universitetet i Oslo (UiO), et ved Institutt for fredsforskning og et ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Forskning og kunnskap er avgjørende for å forstå de komplekse utfordringene og konfliktene i Midtøsten og Nord-Afrika. Kunnskap fra disse prosjektene vil være viktig for norske og internasjonale fagmiljøer som arbeider for fredelig utvikling og bedre livsvilkår i regionen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit i en pressemelding.

Til utlysningen kom det inn 24 søknader. Hensikten med utlysningen er å stimulere til forskning av høy kvalitet om Midtøsten og Nord-Afrika.

Prosjektene spenner bredt, fra politiske prosesser til miljøtrusler og flyktningkriser. Prosjektet ved UiO skal undersøke hvilken politisk orden som kan vokse fram i Gaza etter 7. oktober. Et av prosjektene fra Chr. Michelsens institutt ser på grenseoverskridende luftforurensning og vannkonflikter mellom Palestina og Jordan, der giftige partikler fra krigshandlinger forsterker både helsefarer og politiske spenninger.

Karl Erik Haug fortsetter som styreleder i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i perioden 2026-2029, melder Kunnskapsdepartementet.

Han er nåværende styreleder for perioden 2022-2025.

Kunnskapsdepartementet oppnevner i tillegg disse til Nupi sitt styre for perioden 1. januar 2026 - 31. desember 2029:

Styremedlemmer

• Teija Tiilikainen, Leder av the European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats
• Laila Susanne Vars, seniorrådgiver i Sametinget
• Simen Bræin, senior visedirektør i Statkraft
• Christian Chramer, direktør i Norges sjømatråd


Varamedlemmer

• Lise Rakner (1. varamedlem), professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen
• James Jerome John Cameron (2. varamedlem), førsteamanuensis i moderne nordamerikansk historie

Et eksamensprosjekt ved Universitetet i Stavanger har funnet veien til Sykehusskolen på Stavanger universitetssykehus.

Elleve kunst- og håndverkstudenter har laget et alfabet i ull som skal fungere både som taktile læringsobjekter og visuell utsmykning for barn innlagt på Stavanger universitetssykehus.

Førsteamanuensis Pia Wall, faglærer og kunstnerisk leder, ønsket at studentene skulle få erfaring med et arbeid der kvalitet og profesjonsansvar står tydelig.

– Studentene våre jobber alltid godt, men når arbeidet skal brukes av barn i en sårbar situasjon, oppstår en annen type motivasjon. Oppgaven får retning, og arbeidet får et formål som handler om betydning og omsorg – mer enn vurdering. Det gir en dypere kunstfaglig prosess og styrker profesjonsforståelsen, sier hun.

Sykehusskolen roser initiativet. Kim Levi Tveiten ved Sykehusskolen sier ullalfabetet er både inspirerende og relevant, med tanke på at ullalfabetet kan brukes i flere pedagogiske sammenhenger.

Årets grønne park 2025 går til Breivika, et parkanlegg UiT Norges arktiske universitet forvalter.

– Det er et fantastisk, blomstrende campus, som er en identitetsskaper for UiT. Det er forfinet på en imponerende måte, og vi ser hvor mye planlegging og arbeid som ligger bak, sier jurymedlem Kirsten Lunde i en pressemelding.

Det er Norske anleggsgartnere - miljø og landskapsentreprenører (NAML) som deler ut prisen, og det er 36. gang de gjør det.

UiTs seier er første gang utmerkelsen går til en park i Troms.

– Jeg er veldig stolt over gartnerteamet og den jobben vi har gjort. Dette er en kjempe-anerkjennelse av at vi her nordpå også får det til på tross av den korte sesongen vi har, sier Mette Rolstad, som leder UiT sitt gartnerteam.

NAML skriver i begrunnelsen for prisen at UiTs parkanlegg «utmerker seg med høy grad av kompleksitet og skjøtselsfaglig kvalitet». De trekker fram at universitetet har både et fargerikt og mangfoldig plante og -blomsterutvalg, farmasihage og en frodig kjøkkenhage som brukes i undervisningen.

Thea Blystad Klem er ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet.

Hun kommer fra NMBU Veterinærhøgskolen, der hun var instituttleder.

– ​​Jeg gleder meg til å bidra til utviklingen sammen med de dyktige fagfolkene ved instituttet og våre mange samarbeidspartnere, sier Klem i en pressemelding.

Klem har jobbet ved Veterinærinstituttet før, fra 2018 til 2022, da som forsker og seksjonsleder. Hun er utdannet veterinær og har en doktorgrad på luftveisinfeksjoner hos storfe.

– Theas brede fagkompetanse og erfaring med tverrfaglig samarbeid vil være styrkende i arbeidet vårt med å møte fremtidens utfordringer innen dyrehelse og beredskap. Thea kjenner allerede Veterinærinstituttet og vårt samfunnsoppdrag godt, og blir derfor en god leder å ha med i arbeidet med å utvikle Veterinærinstituttet videre, sier Gun Peggy Strømstad Knudsen, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.

Avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO, Rebekka Borsch, tar sluttpakke og vil ha sin siste dag i NHO i løpet av februar. Det melder hun selv på sin LinkedIn-profil.

Borsch var statssekretær i Kunnskapsdepartementet for forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø 2018-2020.

— Etter snart seks spennende og givende år i skjæringspunktet politikk, næringsliv og teknologi ser jeg meg om etter nye muligheter. Jeg er takknemlig for det fantastiske samarbeidet jeg har hatt med mange dyktige, flotte folk i NHO-familien, i bedriftene og med eksterne samarbeidspartnere, skriver hun.

E24 skrev 3. november at NHO tilbyr frivillige sluttpakker til de om lag 250 ansatte sentralt i organisasjonen.

Financial Times har på sin årlige rangering av Europas beste handelshøyskoler satt BI på topp i Norge, og som nummer to i Norden.

– Vi har over mange år gjort store investeringer for å bli blant de ledende institusjonene innen forskning og tilby studenter en attraktiv og fleksibel utdanning som etterspørres av næringslivet. Det gjenspeiles i at vi i 9 av de siste 10 årene er rangert som den beste handelshøyskolen i Norge, sier rektor ved Handelshøyskolen BI Karen Spens i en pressemelding.

100 institusjoner får plass på Financial Times sin ranking. Norges Handelshøyskole er også på listen.

BI er på plass 40, opp fra 42 i fjor, mens Norges Handelshøyskole er på plass 51, opp fra 53 i fjor. I fjor falt begge institusjonene på lista.

Handelshøyskolen i Stockholm er den beste i Norden, på 19. plass. Den høyest rangerte danske institusjonen er Handelshøyskolen i København, på 45. plass.

Universitetet i Agder (UiA) og Fagskolen i Agder samarbeider om Norges første universitetssykehjem.

Universitetssykehjemmet i Agder skal samle helsefagarbeidere, forskere, studenter og brukere, for å nevne noen. Det vil være både sykehjemsplasser og forskning.

Fagskolen er sterkt involvert i utviklingen, forteller Marit Bolstad Tveide, som er representant for fagskolen i prosjektgruppen, til fagbladet Helsefagarbeideren.

— Vi ligger i Campus Grimstad, der hvor universitetssykehjemmet skal bygges. Det er naturlig for oss å samarbeide og sørge for at utviklingen skjer til gode for fagarbeidere, sier Tveide.

I oktober fikk prosjektet 5 millioner kroner fra Sparebank Norges stiftelse Sør-fondet.

— Denne samskapingen mellom offentlige institusjoner og privat næringsliv er helt i UiAs ånd. Arbeidet som gjøres her vil ha stor overføringsverdi for hele landet, og vil gi oss gode muligheter for tettere samarbeid i fremtiden, sa rektor Sunniva Whittaker ved anledningen ifølge UiA sine nettsider.

Christine Tørklep er ansatt som ny direktør i Cicero.

Tørklep trer inn i rollen fra 1.mars 2025, melder Cicero i en pressemelding. Hun kommer fra stillingen som avdelingsdirektør i Forskningsrådet.

- Dette er min drømmejobb! CICEROs fremste styrke er den høye kvaliteten dere holder i forskning og formidling. Det å få lede klimaforskning og -formidling i verdensklasse er virkelig et ærefullt og spennende oppdrag, sier Tørklep i en pressemelding.

Hun har tidligere vært leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, og jobbet i Statskog, Denofa, Folketrygdfondet og Norsk Gjenvinning.

Universitetet i Innlandet har tildelt status som merittert underviser til to av sine ansatte.

De to er dosent Henning Bueie ved Institutt for økonomifag, Handelshøgskolen Innlandet, og førstelektor Siw Huatorpet, seksjon for UH-pedagogikk og kvalitet i utdanningen ved Utdanningsavdelingen.

Med utmerkelsen følger det en bevilgning på 50.000 til den meritterte undervisers fagmiljø, til bruk for videre pedagogisk utviklingsarbeid. I tillegg utløser tildelingen medlemskap i universitetets Pedagogiske akademi, melder inn.no.

Direktør for samfunnskontakt ved Universitetet i Agder, Paal Pedersen (50), tiltrådte 31. oktober som ordfører for Høyre i Lindesnes kommune.

Pedersen overtar som ordfører etter Alf Erik Andersen (FrP), som er valgt inn på Stortinget. Før har Pedersen blant annet vært statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Erle Wright Severinsen overtar for Paal Pedersen og er konstituert i direktørstillingen.

Severinsen kommer fra stillingen som seniorrådgiver for samfunnskontakt i ledelsens stab på UiA. Hun har mastergrad i politikk og ledelse fra UiA, med bred arbeidserfaring fra blant annet Oxford Research, Kreftforeningen, Trainee Sør og som politisk rådgiver, i tillegg til flere ulike verv, melder UiA på sine nettsider.

Ni institusjoner får forskningsmidler fra Peder Sather Center.

Peder Sather Center støtter forskningssamarbeid mellom norske institusjoner og UC Berkeley i USA. I 2025 deler senteret ut rundt seks millioner kroner.

Kristoffer Chelsom Vogt, viserektor for internasjonalt samarbeid ved Universitetet i Bergen, sier universitetets samarbeid med Berkeley har lange tradisjoner.

– Utveksling av ideer på tvers av landegrenser er alltid viktig. Å samarbeide med fagmiljøer som utfyller, utfordrer og inspirerer oss, er grunnleggende for et internasjonalt universitet som UiB, sier Vogt på UiB sin nettside.

Sju universiteter får støtte: NMBU, NTNU, Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger. I tillegg får Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole støtte.

– Støtten fra Peder Sather Center gir oss mulighet til å samarbeide med forskere ved UC Berkeley om å utvikle et felles program for fremtidens klimaforskere gjennom en serie felles forskerskoler, sier Kerim H. Nisancioglu, professor i klimadynamikk ved UiB.

Oversikt over alle de støttede prosjektene ligger på Peder Sather Center sin nettside.

Marte Huke vinner NTNUs litteraturpris 2025.

Huke vinner prisen for diktsamlingen Los fra 2023 og får 20.000 kroner i premiepenger. Det skriver NTNU på sin nettside.

— Tekstene i samlingen inviterer til åpenhet og undring, og utstråler en overraskende varme og omsorg som gjør at verden kan kjennes trygg, selv med krig i Ukraina og koronapandemien. Huke skriver lyrikk om diktingen og foreldrerollen med et usedvanlig overskudd og kjærlig omtanke, skriver juryen i sin begrunnelse.

NTNU deler årlig ut en litteraturpris for å synliggjøre og utvikle litterær virksomhet knyttet til Trøndelag. Prisen deles ut annethvert år, vekselvis for sakprosa og skjønnlitteratur.

Førsteamanuensis Asbjørn Christophersen ved Universitetet i Oslo (UiO) har fått «Young Investigator 2025»-prisen fra Scandinavian Society for Immunology (SSI). Prisen deles ut til unge forskere i Norden som har utmerket seg innen immunologisk forskning.

– Det er en stor ære å få denne anerkjennelsen fra SSI. Jeg har hatt flere spennende og lærerike år med spesielt fokus på sykdomsspesifikke T-celler, sier Christophersen på UiO sine nettsider.

Professor Gunnveig Grødeland nominerte Christophersen på vegne av Norwegian Society of Immunology .I nominasjonen trekkes det fram at forskningen hans har hatt stor betydning for forståelsen av T-cellenes rolle i immunforsvaret ved flere autoimmune sykdommer.

Christophersen har også bidratt til å utvikle nye metoder for utprøving av medisiner og diagnostikk innen cøliaki.

– I tillegg til forskningen på T-celler ved autoimmune sykdommer, har Christophersen bidratt til å øke immunologikunnskapene blant studenter innen medisin og ernæring, samt bioingeniørstudenter, sier Grødeland.

Universitetet i Oslo har inngått et nytt samarbeid med Global Coalition for Ukrainian Studies, et internasjonalt initiativ lansert av Ukrainas førstedame Olena Zelenska.

Målet er å styrke forskning og utdanning om Ukraina, samt samle universiteter og forskningsinstitusjoner verden over til støtte for ukrainske studier. Førstedamen besøkte UiO torsdag 23. oktober, skriver blant annet Universitas og Uniforum.

– Vi er glade og beæret over at førstedamen ville komme til Universitetet i Oslo, sier rektor Ragnhild Hennum i en e-post til Universitas.

Hun forteller at UiO har samarbeidet med Ukraina siden 2022, og at avtalen vil bidra til å videreføre og utvide dette arbeidet.

Mari Rege, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS) vinner Kåkånomicsprisen 2025.

— Dette er en ære. Det betyr svært mye for meg, sa Rege ifølge Stavanger Aftenblad da hun mottok prisen.

Juryen skriver at prisvinneren i en årrekke har levert svært nyttig kunnskap til den norske offentligheten, med «en god penn, en tydelig stemme og et betydelig mot». Allerede som masterstudent publiserte Rege i et internasjonalt tidsskrift for økonomisk forskning, og hun ble professor da hun var 34 år.

Kåkånomics er en festival om økonomi som deler ut en formidlingspris innenfor økonomi. Vinneren av prisen får en gavesjekk på 25.000 kroner.