Likestilling

Ny studie viser hva som virker for å få flere kvinnelige professorer

Likestillingsrådgivere og -komiteer har størst effekt for å øke andelen kvinnelige professorer i akademia.

Det har vært et møysommelig arbeid i mange år for å øke andelen kvinnelige professorer. Noen tiltak har større effekt enn andre, viser studien.

— Ett viktig resultat er at man i den seinere tid har rettet seg inn mot å forandre organisasjonen framfor å endre på kvinnene, sier prosjektleder Charlotte Silander til Universitetsläraren.

Silander har ledet et nordisk forskningsprosjekt om likestilling, «Likestillingstiltak ved nordiske læresteder: Hva fungerer?». Det er samlet inn data fra 37 nordiske universiteter og høgskoler i perioden 1995 til 2019.

Strukturelle tiltak virker

Charlotte Silander er professor ved Linnéuniversitetet i Sverige.
Charlotte Silander er professor ved Linnéuniversitetet i Sverige.

Etter å ha intervjuet likestillings- og HR-rådgivere ved utdanningsinstitusjoner i Norge, Sverige og Finland, kom forskerne fram til at det er fire typer tiltak: Positiv særbehandling, karrierefremmende tiltak for kvinner, opplærings- og bevisttgjøringstiltak og organisasjonstiltak.

Formålet med tiltakene: Å fremme kvinners karrieremuligheter innen akademia og derved øke andelen kvinnelige professorer.

Karrierefremmende tiltak og opplærings- og bevisstgjøringstiltak har økt mest. De andre to brukes i mindre grad, skriver Kifinfo, et nettted som skriver om kjønnsbalanse og mangfold i høyere utdanning og forskning.

Forskerne kategoriserte tiltakene etter om de ble rettet mot enkeltpersoner eller organisasjon, og om formålet var å inkludere eller endre. Tiltak for å inkludere understøtter kvinner, enten i form av mentorprogram eller andre tiltak som tilrettelegger for enkeltpersoner. Tiltakene for å endre er ment å endre systemet.

– Vi klarer å måle en positiv effekt av strukturelle tiltak, sier forsker Ida Drange ved OsloMet til Kifinfo. Drange har deltatt i forskningsprosjektet.

Ida Drange er forsker ved OsloMet.

— Det gjelder både strukturelle tiltak for å inkludere, som positiv særbehandling, og for å endre; organisasjonstiltak.

Hun understreker at dette ikke betyr at individuelle tiltak ikke virker, men det har ikke forskerne målt, understreker hun.

Rådgivere og komitéer har betydning

De organisatoriske tiltakene hadde altså størst effekt.

— Om man ser teoretisk og på tidligere forskning, så tenker man at organisatorisk ansvar er viktig. Det vil si at noen i organisasjonen tar ansvar for at noe skjer, sier Charlotte Silander til Universitetsläraren.

Hun peker på at det i dag pågår en diskusjon i Norge og Sverige om egne kontor for likestilling og mangfold bør opprettholdes eller ikke.

— At disse kontorene faktisk har betydning, er et interessant resultat. Antakelig har de betydning siden de jobber for å få også de andre tiltakene til å fungere, konstaterer Silander.

— Å jobbe systemematisk gjennom en likestillingsrådgiver eller likestillingskomite med ansvar for likestilling, har størst effekt og er det mest tydelige funnet, sier Drange.

Det har også god effekt å øremerke posisjoner eller penger for kvinner.

— Gradvis flere kvinner

Forskeren ved OsloMet sier det er mange tiltak som er prøvd opp gjennom årene som ikke viser effekt, eller er vanskelig å måle effekten av.

Og blir det flere kvinnelige professorer ved universiteter og høgskoler? Ja, konstaterer Drange:

— Vi har omfattende data fra norske, svenske og finske universiteter, og resultatene våre er på linje med lignende studier. Vi ser en tidstrend som er positivt økende, det vil si at det blir gradvis flere kvinner i professorstillinger ved de samme universitetene, sier hun til Kifinfo.

Forskningsprosjektet er finansiert av Norforsk. En artikkel om forskernes funn er også publisert: «Advancing women's representation in top academic positions - what works?».

Powered by Labrador CMS