videreutdanning

Nytt tak på 35 prosent egen­betaling for studietilbud 

Universiteter og høgskoler kan fra nyttår ta opptil 35 prosent egenbetaling på utdanningstilbud for folk som er i jobb. — Bra med avklaring, mener prorektor ved NTNU.

Marit Reitan, prorektor ved NTNU, er fornøyd med at Kunnskapsdepartementet gir et tydelig styringssignal om hvor mye universiteter og høgskoler kan ta betalt for kurs og studietilbud for folk som er i jobb.
Marit Reitan, prorektor ved NTNU, er fornøyd med at Kunnskapsdepartementet gir et tydelig styringssignal om hvor mye universiteter og høgskoler kan ta betalt for kurs og studietilbud for folk som er i jobb.
Publisert

Universitetene og høgskolene skal fortsatt selv få bestemme hvor stor egenbetalingen skal være for utdanningstilbud som er spesielt tilrettelagt for personer som er i arbeid, men de kan ikke kreve mer betaling enn EØS-regelverket om offentlig støtte tillater.

I et brev til statlige universiteter og høgskoler legger Kunnskapsdepartementet til grunn at en statsstøtteandel på 65 prosent for slike studietilbud vil være innenfor regelverket. Med andre ord, at en egenbetaling på opptil 35 prosent av kostnadene vil kunne godtas når den nye egenbetalingsforskriften trer i kraft 1. januar 2024.

Departementet tar likevel forbehold om at den rettslige utviklingen innen EØS-retten vil kunne gi grunnlag for å endre denne vurderingen, og i forskriften vil det ikke stå et konkret tall på andel egenbetaling.

I forskriften som gjelder i dag, står det kun at egenbetalingen kan dekke kostnadene fullt ut, eller delvis ved at institusjonen finansierer deler av kostnadene.

Glad for avklaring

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, mener det er bra at det kommer et signal fra Kunnskapsdepartementet om nivået på egenbetaling.

— Vi regner dette som et tydelig nok styringssignal og at vi dermed kan legge oss på en egenbetaling på 35 prosent. Det er bra at vi kan få en nasjonal norm for nivå på egenbetalingen, sier Reitan.

I brevet som er sendt ut skriver departementet at universiteter og høgskoler alternativt kan velge å ta egenbetaling som dekker alle kostnader ved kurset eller utdanningstilbudet. 

Marit Reitan påpeker at det bare er et veldig begrenset marked for kurs og utdanningstilbud med 100 prosent egenbetaling.

— Det er kun et lite segment som er så betalingsdyktig. Hos oss gjelder dette tilbud på teknologiområdet som er rettet mot privat næringsliv, sier hun.

Hun er ellers fornøyd med at det nå blir mulig å opprette tilrettelagte tilbud for arbeidslivet både på bachelor- og masternivå. I dag er det kun åpning for slike tilbud på masternivå.

— Dette er nytt og vil være veldig positivt for oss, sier hun.

Utsatt to ganger

Solberg-regjeringen hastevedtok nye forskrifter for egenbetaling ved videreutdanning på universiteter og høgskoler rett før den gikk av høsten 2021. Senere er innføringen utsatt.

Første gang det skjedde, var rett oppunder jul 2021, da innføringen ble utsatt fra 1. januar 2022 til 1. januar 2023. Da var begrunnelsen at regjeringen trengte bedre tid til å vurdere innholdet i den.

Men bare noen få dager før den skulle tre i kraft, kom beskjeden fra Kunnskapsdepartementet om at den nye forskriften ble utsatt for andre gang. Nå til 1. januar 2024, men med en overgangsperiode til januar 2025 for studietilbud med egenbetaling som er lyst ut før forskriften trer i kraft.

Ny maksgrense skapte rabalder

Ifølge Solberg-regjeringens opprinnelige forslag til forskrift kunne utdanningsinstitusjonene velge om betalingsstudier skulle finansieres med inntil 25 prosent egenbetaling eller om de alternativt ville ta egenbetaling som dekket alle kostnader ved studietilbudene.

I høringen om forslaget kom det kraftige protester mot et såpass lavt tak for egenbetaling som 25 prosent, blant annet fra NTNU, som kalte forslaget dramatisk og sa at det var stor risiko for at studietilbud måtte legges ned. Dette fordi kostnaden ved tilbudene ikke ville bli tilstrekkelig dekket med egenbetaling på 25 prosent. 

Ved NTNU holdes cirka 9000 videreutdanningseksamener årlig, og endringen vil påvirke en tredjedel av disse, viser tall Khrono tidligere har fått fra NTNU.

Har vurdert statsstøtteregler

Etter dette har Kunnskapsdepartementet vurdert hvor stor egenbetalingen kan være for at det ikke skal bryte med EØS-reglene.

I brevet til institusjonene skriver departementet at det er for få avgjørelser eller andre holdepunkter etter EØS-retten til at det er hensiktsmessig å fastsette en konkret andel i forskriften.

— Departementet mener likevel at hvis om lag 65 prosent av kostnadene ved et utdanningstilbud er finansiert med offentlige midler, og den resterende andelen er dekket ved egenbetaling, så vil det være forsvarlig å legge til grunn at utdanningen i «hovedsak» vil være finansiert av offentlige midler, står det i brevet.

— Alternativt kan institusjonen velge å kreve at egenbetalingen dekker alle kostnader ved kurset eller utdanningstilbudet fullt ut, heter det videre.

En viktig endring er at universitetene og høgskolene vil kunne gjenbruke innhold fra ordinære studier når de utvikler og tilbyr tilrettelagte betalingsstudier for arbeidslivet, slik Solberg-regjeringen også foreslo. Universiteter og høgskoler kan benytte faglig innhold læringsutbyttebeskrivelser eller pensum fra gradsutdanningene. 

I forskriften stilles det klare krav om at utdanningstilbudene må være tilpasset arbeidslivet og det er et krav med minst to års arbeidserfaring for å delta.

Powered by Labrador CMS