Nyttårsønsker fra toppene

Gunnar Yttri, rektor Høgskulen på Vestlandet:

«Eg ønskjer at studentar og tilsette lukkast med arbeidet, og får oppleva at strev og innsats gir auka kunnskap, meining og glede. Måtte 2026 verta det beste året til no.»

Christen Krogh, rektor OsloMet: 

I 2026 kommer mange unge til å søke på studieplass. Jeg ønsker dem lykke til med et viktig valg og håper de velger utdanninger som gir dem yrker som er viktig for samfunnet og som de vil trives godt i. 

Dernest ønsker jeg meg flere gode samtaler om forskningens rolle og funksjon i samfunnet. Både med næringslivet, forvaltningen og med våre politikere. Samfunnet er helt avhengig av ny kunnskap for næringsutvikling, for gode velferdstjenester og for beredskap. 

Til slutt ønsker jeg meg at vi alle er årvåkne for endringene i tiden vi lever i. Kunnskapens rolle og posisjon i samfunnet er under press. Universitetenes oppgave om å legge til rette for at ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten blir derfor stadig viktigere.

Pia Cecilie Bing-Jonsson, rektor Universitetet i Sørøst-Norge: 

Mitt nyttårsønske er at vi fortsetter å gi studentene kompetanse og selvtillit til å forme fremtiden. Jeg ønsker at alle aktører står sammen i dette arbeidet; akademia, arbeidslivet, styresmaktene og media. Med akademisk frihet, gode samarbeidsrelasjoner og samfunnsansvar som grunnmur ønsker jeg at universitets- og høgskolesektoren driver utvikling og bygger sterke fellesskap.

Karen Spens, rektor BI: 

«Fri forskning og fri ytring er under press i mange deler av verden, også i land vi har regnet som våre venner. Derfor må vi verne om vitenskap, utdanning og kunnskapsbaserte beslutninger. Et sterkt akademia forutsetter også mangfold og inkludering, som gir bedre læringsmiljøer og robuste ledere. I 2026 håper jeg at akademia kan gå foran som en arena med stor takhøyde for ulike meningsytringer.»

Astrid Kvalbein, NMH

I ei tid der krig, KI og klimakrise kjennes trugande slår eg eit slag for estetiske erfaringar, kunnskap og utforsking. Å skape, synge og spele saman er essensielt for menneskeleg beredskap og for sektoren vår, på alle nivå. Derfor ønskjer eg òg at ei ny ordning for finansiering av kunstnarisk utviklingsarbeid kjem på plass i 2026.

Ragnhild Hennum, rektor Universitetet i Oslo

Som de fleste andre ønsker jeg at det skal bli våpenhvile og fredsforhandlinger og løsninger på forferdelige kriger som nå pågår både i Ukraina, på Gaza-stripen, i Sudan, men også andre steder. Jeg er bekymret for en utvikling i verden der vi går bort fra demokratiske og regelstyrte løsninger.

 Samtidig må vi bevare en optimisme. Universiteter er ikke preget av brå skifter, men representerer de lange linjene som gradvis utvikles. I en tid der mye skifter fort og ting blir endret, tror jeg det er viktig å holde fast i verdiene og prinsippene som ligger til grunn for et fritt og åpent samfunn. Vi må minne oss på hvorfor vi har et demokrati og hvorfor vi mener forskning, utdanning og akademisk frihet er helt sentrale forutsetninger for det. 

Derfor må vi også i 2026 jobbe hardt med å utdanne gode kandidater og god forskning til samfunnet og bidra til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt. Dette er (kunnskaps)beredskap i praksis.

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, rektor Høgskolen i Østfold: 

Må 2026 bringe rettferdig fred, mer mellommenneskelighet enn polarisering og mer frihet enn frykt. 

Må kunnskaps- og sannhetssøken få bedre vilkår og forsvares som verdier for langsiktig beredskap – ikke bare som virkemiddel for kortsiktige mål. 

Må 2026 styrke regionale institusjoners mulighet til, gjennom utdanning og forskning, å møte store samfunnsutfordringer der de virker – og å binde sammen lokale behov med nasjonalt og globalt ansvar. Godt nytt år.

Peer Jacob Svenkerud, rektor Universitetet i Innlandet: 

2025 har vært et krevende år for verden. Hvor også universitetenes rolle har blitt kraftig utfordret som arena hvor utfordringer adresseres og debatteres. Vi skal og må verne om universitetenes rolle som et sted hvor vi utøver forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid som bidrar til både å belyse, debattere og løse samfunnsutfordringer. I 2026 er det om mulig viktigere enn noen gang at vi gir våre studenter kunnskap og kompetanse som utvikler selvstendige, reflekterende og kritisk tenkende studenter med en historisk bevissthet.

Trine Meza, rektor Høyskolen Kristiania: 

I en verden preget av krig og konflikt, må nyttårsønsket være at det at verden blir fredeligere i 2026 enn den er nå. Vår sektor har vært, og er, utrolig viktig for samfunnsutviklingen, og mitt ønske for året som kommer, er at vi klarer å synliggjøre dette enda bedre. Jeg tenker at dette vil kunne motvirke manglende tillit til forskning.

Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister:

Tusen takk til hele kunnskapssektoren for innsatsen i året som har gått! Jeg har hatt gleden av å møte utrolig mange dyktige og engasjerte studenter og fagfolk over hele landet – det er inspirerende. Verden rundt oss preges av konflikt, usikkerhet og raske endringer. Ingen løser disse utfordringene alene, men sammen kan vi få til virkelig store ting. Jeg ser fram til å fortsette arbeidet sammen med dere for et samfunn bygget på kunnskap, tillit og muligheter for alle.

Elin Mordal, rektor Høgskolen i Molde

Her er mitt ønske for det nye året: I 2026 håper jeg akademia får mer rom for langsiktighet. Tid til faglig fordypning, til kvalitet og en tydeligere erkjennelse av at mindre, desentraliserte institusjoner kan være både robuste og internasjonalt orienterte, med stor betydning for kunnskapsberedskap, regional utvikling og akademisk mangfold.

Vibeke Opheim, direktør i Nifu

2025 er snart fullført og Norges landslag i håndball har igjen vist oss hvor langt man kommer med presisjon, utholdenhet, vilje til å stå i tøffe tak og evne til å spille hverandre gode. Det er viktige verdier også i forskningen. I en tid med økende uro og polarisering, trenger vi kunnskap som står seg. Mine ønsker for det nye året er mer samarbeid – nasjonalt og globalt, mer åpen diskusjon, mer kunnskapsdeling. Godt nyttår og takk for det gamle!

Sunniva Whittaker, rektor Universitetet i Agder

2026 er utpekt som totalforsvarsåret av regjeringen. Jeg håper våre politikere på tvers av partigrensene anerkjenner høyere utdanningssektoren sin viktige rolle i denne sammenhengen. 

Vår oppgave er ikke bare å utdanne kandidater for dagens arbeidsmarked, men å ruste dem til å forme fremtidens samfunn og å håndtere utfordringer som måtte komme.

Sigve Næss Røtvold, leder Norsk studentorganisasjon: 

Studentene kan for 2025 takke politikere og samarbeidspartnere for viktige gjennomslag på flere fronter. Kanskje viktigst av alt, at studiestøtta skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden allerede til neste år! 

For 2026 ønsker vi at dette skjer så tidlig som mulig og på et så høyt nivå som mulig. NSO har lenge vært tydelige på at nivået må være minst 1,5 G. 

Videre er vårt nyttårsønske til alle undervisere: La deres nysgjerrighet fanges av kunstig intelligens. Det er kommet for å bli, og må inn i undervisning og vurdering. Når dere tar den i bruk, kan også vi studenter bli den beste versjonen av oss selv. Vi i den norske studentbevegelsen gleder oss til 2026 og ønsker alle et godt nytt år!

Solve Sæbø; rektor NMBU:

Mine ønsker for det nye året er et samfunn som i større grad preges av toleranse framfor hat, samarbeid framfor isolasjon og kunnskapssøken framfor konspirasjon. 

Her kan bærekraftsmålene være en god rettesnor. Dessverre har de til dels blitt glemt de siste par årene, men det ligger mye god beredskap og fredsbevaring i arbeidet med å bevare natur og biodiversitet, skaffe rent vann og mat til alle, redusere ulikhet, gi god utdanning, sørge for nødvendig helsetilbud og bekjempe fattigdom, alt gjennom internasjonalt samarbeid. Her har vi som jobber med utdanning og forskning en viktig oppgave også i 2026.

Klaus Mohn, rektor Universitetet i Stavanger

I ei verd av uro og uvisse står Noreg ved terskelen til ei ny tid, der utsiktene vil avhenge av vår evne til omstilling og nyskaping. Slike utfordringar møter ein best gjennom utvikling og bruk av ny kunnskap. 

Mitt håp for 2026 er difor at høgare utdanning, forsking og innovasjon vil gjennomsyre prioriteringane i politikk og næringsliv i det nye året.

Nina Skarpnes, rektor Politihøgskolen

I 2026 ønsker jeg at vi jobber for en ytringskultur preget av nysgjerrighet, mot og respekt. At vi skaper rom der ulike perspektiver ikke bare tåles, men verdsettes som drivkraften i kunnskapsutviklingen.

At vi møter hverandre med åpenhet, lytter med vilje til å forstå, og diskuterer med integritet – også når vi er dypt uenige. At vi jobber for at universiteter og høgskoler er arenaer der tanker kan prøves ut, meninger kan brytes, og innsikt kan vokse frem i trygge og tillitsfulle fellesskap.

Jeg ønsker oss alle et nytt år preget av tydelig stemmebruk, robuste samtaler og et inkluderende ordskifte.

Camilla Stoltenberg, konsernsjef i Norce

Siden år 2000 har utviklingen i norsk forskning vært fantastisk. Vi har fått fremragende forskning på stadig flere felt. Mitt ønske for 2026 og årene til 2050, er at forskningen i Norge skal bli enda bedre og mer ambisiøs, og mye viktigere for alle i landet og for Norges bidrag til en bedre verden.

Odd Helge Mjellem-Tonehim, rektor Høgskulen i Volda

Eg drøymer om at fleire ser gleda ved å vere lærar. Kvar gong ein tidlegare elev eller student smiler til meg, tenkjer eg at eg har verdas beste yrke. Endå fleire bør få finne denne gleda ved å byrje og fullføre ei lærarutdanning.

Mari Sundli Tveit, adm. dir Forskningsrådet

«I Norge har vi høy tillit til forskning. Det er en svært viktig verdi vi må verne om og bidra til å styrke globalt. I en tid med rask teknologisk utvikling, er det avgjørende at vi samarbeider på tvers av grenser og bruker kunnskap til å bygge demokrati, velferd og bærekraftige samfunn. Jeg håper 2026 blir året for høyere tillit til forskning og vitenskap, større akademisk frihet internasjonalt, mer globalt samarbeid og at kunnskapsbaserte løsninger tas i bruk for å møte de store utfordringene vi står overfor.»

Gunhild Odden, kst. retor VID vitenskapelig høyskole

«I 2026 ønsker jeg meg fred og forsoning og økt engasjement for høyere utdanning og forskning. 2026 er også året VID fyller 10 år, og jeg ønsker meg et jubileumsår som feirer det gamle og setter kurs for det nye i form av, blant annet, en innsendt universitetssøknad!

Wenche Skjulhaug, rektor Kunsthøgekolen i Oslo

For det nye året ønsker jeg meg mer kunnskap om hvorfor og hvordan en jevn økning av ytre høyre i alle deler av samfunnet vokser frem. Katherine Kondor ved Holocaust- senteret viser til hvordan hverdagskultur infiltreres av ny-fascistiske budskap. Denne utviklingen er bekymringsfull og uten inngående kunnskap kan vi komme til å feile i å motvirke den økende innflytelsen som ytre høyre har i samfunnet.

Dag Rune Olsen, rektor UiT Norges arktiske universitet: 

Håpet og troen på internasjonalt akademisk samarbeid må aldri få svinne hen! Akademiske virke har i mange tiår nytt godt av global kunnskapsutvikling; ikke mist har dette tjent verden. Ved inngangen til det nye året må vi se i øynene at dette blir vanskeligere fremover, og vi må lære å navigere i det mulighetsrommet som fortsatt finnes.

Kristin Vinje, adm. dir Nokut: 

Først og fremst ønsker jeg meg en verden med mer fred og frihet, og et samfunn preget av gjensidig tillit. Her hjemme har jeg to håp: 

• At flere unge velger lærerutdanning – for vi trenger mange flere lærere, og det å bidra til at alle barn kan skape seg gode liv, må være noe av det mest meningsfylte man kan gjøre.
• Og at fødselstallene stiger. Jeg ønsker at politikerne styrker studenters økonomiske rettigheter når de får barn, slik at flere unge mennesker lettere kan kombinere studier og småbarnsliv.

Margareth Hagen, rektor Universitetet i Bergen: 

Vi lever i en krevende tid, preget av geopolitisk uro, klimaubalanse og en gjennomgripende teknologisk utvikling. Dette fordrer sterke akademiske miljøer som sikrer uavhengighet og langsiktighet i forskning og utdanning. 

I en situasjon der sterke forskningsnasjoner som USA og Kina opplever økende press på den akademiske friheten, er det viktigere enn noen gang at Norge og Europa investerer i universitetene og sikrer akademisk frihet. I valgåret 2025 erfarte vi en økende tverrpolitisk oppmerksomhet om vår sektor som avgjørende for å løse de store samfunnsutfordringene. La oss håpe at denne oppmerksomheten vedvarer og styrkes i 2026. Det trenger Norge. 

Den teknologiske utviklingen bringer med seg både enorme muligheter og dystopiske trusler. Her har akademia et særlig ansvar for å utvikle en grundig analytisk tekning om hvordan sektoren og samfunnet skal møte denne utviklingen og samtidig ivareta en demokratisk offentlighet, som også ivaretar enkeltindividets rettigheter.

Vår sektor står foran store og viktige diskusjoner det kommende året knyttet til dimensjonering av utdanning, utviklingsavtaler og innretning på ph.d-utdanningene. Vi opplever at våre politikere står støtt i diskusjoner om akademisk frihet, men det er viktig at dette også bringes tydelig inn i dialogen om konkrete virkemidler om vår sektor. 

For Universitetet i Bergen er det avgjørende at vi i 2026 får en beslutning om oppstart av rehabilitering av UiB Realfaghøyden.

Mitt inderlige og personlige ønske er at det neste året bringer med seg fred, i Ukraina, Gaza og Sudan.