Omstridt ABE-kutt erstattes av et annet kutt

I Hurdalsplattformen sa regjeringen at den vil fjerne ABE-kuttet, eller avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen som har gitt ostehøvelkutt til universiteter og høgskoler hvert år siden 2015.

På statsbudsjettet for 2023 nevnes ikke ABE-kuttet. Ordningen er skrotet og erstattet av et like stort kutt for universiteter og høgskoler: Inndekning til satsinger.

Kuttet på budsjettet på denne posten utgjør for 2023 254,4 millioner kroner. I 2022 utgjorde kuttet på denne posten 70 millioner. Og ABE-kuttet på årets budsjett 203 millioner.

Den omstridte ABE-reformen erstattet av et litt større kutt i 2023. Midlene som inndras vil Kunnskapsdepartementet bruke til nye satsinger og omprioriteringer innenfor høyere utdannings- og forskningssektoren, heter det i «Orientering om forslag til statsbudsjett for 2023 for universiteter og høgskoler». Hvilke satsinger dette gjelder er ikke omtalt.

Hele statlig sektor er omfattet av ABE-reformen og for universiteter og høgskoler har kuttet siden 2015 kommet opp i cirka 1,7 milliarder kroner.

«Samme kutt, ny innpakning»

Kuttet er fordelt «pro rata» på universiteter og høgskoler, altså forholdsmessig etter bevilgningens størrelse.

— Det blir det samme kuttet, bare i en ny innpakning, sier økonomi- og campusdirektør Kjetil Hellang ved Universitetet i Agder (UiA).

På årets budsjett fikk UiA et ABE-kutt på 8 millioner kroner, pluss 1,6 millioner i inndragning til satsinger. For 2023 er det kuttet nesten akkurat det samme; 9,16 millioner kroner eller o,56 prosent av bevilgningen.

Tekna - teknisk-naturvitenskapelig forening reagerer også.

— Vi var glade for at ABE-kuttene forsvant fra budsjettet, men det er klart en seier med stor bismak når det følges opp med andre rammekutt i samme størrelsesorden for blant annet UH-sektoren. Vi kommer til å følge tett hvordan de nye kuttene skal tas. Dersom dette reduserer handlingsrommet til institusjonene, forsvinner mye av gevinsten ved å skrote ABE, sier hovedstyremedlem i Tekna Margrethe Esaiassen.

Guro Lind: Reduserer handlingsrommet

Leder av Forskerforbundet, Guro Lind, reagerer på at det kommer et nytt rammekutt i samme størrelsesorden som ABE-kuttet.

— Etter åtte år med ABE-kutt var det mange som tenkte at nå ville man få et større handlingsrom til å løse oppgaver på institusjonen. Dette kuttet spiser av basisbevilgningen og handlingsrommet og gir institusjonene mindre autonomi. I lys av regjeringens tillitsreform er det spesielt, sier hun.

Petter Aasen: — Annet kutt, men like stort

I en omtale av statsbudsjettet trekker rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen fram at ABE-kuttet ikke er videreført.

— Derimot innføres det inndekning av satsinger, som vil gi et kutt i samme størrelse, poengterer Petter Aasen.

Han legger til at regjeringens budsjettforslag for 2023 vil innebære en realnedgang for USN.

— Kuttene rammer oss, og satsingene treffer oss ikke, sier rektor Petter Aasen, til usn.no.

statsbudsjettet

Tvil om omstridt kutt blir reversert i statsbudsjettet

Glad for å være kvitt ABE-kuttet

Rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet er fornøyd med at ABE-kuttet er fjernet, og han påpeker at dette er et kutt som institusjonene måtte ta i administrasjonen.

UiT fikk et ABE-kutt på 18 millioner på 22-budsjettet, pluss en inndragning til satsinger på 6,8 mill. For 2023 får universitetet en inndragning til satsinger på 20,4 mill.

Det bekymrer ikke UiT-rektoren i særlig grad. Olsen er mest opptatt av at UiT har fått en realvekst på 1 prosent, sammenlignet med 0,3 prosent for sektoren som helhet. Ikke minst har UiT fått 30 nye studieplasser til medisinutdanningen.

— ABE-kuttet var et lite hensiktsmessig kutt som førte til at vi etter hvert også måtte kutte i støttefunksjoner for den faglige virksomheten, slik som studieadministrasjon og forskningsadministrasjon. Dette førte til at faglige måtte gjøre mer administrativt arbeid, sier han.

Endringslogg

07.10.2022, kl. 11.25: Oppdatert med kommentar fra Tekna.