På dette kontoret luktet det tørrfisk. Her samles det på alt mulig

Ved første øyekast ser kontoret til Solveig Åsgard Bendiksen helt ordinært ut. Det er bokhyller med bøker, en pult og en lenestol. Men med et grundigere sveip, åpenbarer det seg den ene skatten etter den andre. 

Eller søppel, som noen vil kalle det. 

— Jeg er veldig opptatt av bærekraft helt ned på mikronivå. Jeg er en uforbederlig samler, forteller Solveig Åsgard Bendiksen.

Førsteamanuensen arbeider ved Nord universitet, på campusen som heter Røstad, like ved Levanger i Trøndelag. 

Bendiksen har undervist og forsker ved barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningen. Hun er med i forskningsgruppa Utvidet klasserom og varierte læringsmetoder, og har blant annet vært med på å utvikle mastertillegget Kunst, kultur og kreativitet i barnehagen for barnehagelærere. 

Te blir til papir

Det er ingen tvil om at Bendiksen er en kreativ person. Det ser vi når hun etter hvert finner fram alskens rariteter fra hjørner, kroker og hyller. Hun samler på det hun kommer over, tar med ting og tang til kontoret og bruker det i undervisninga. Hun har også laget et gjenbrukstorg, som studentene kan bruke når de skal løse oppgaver. 

Brukte, tørkede teposer er det første Khronos journalist får øye på. Tedrikkende kolleger er involvert og henger teposene i et tre laget av kvister. Der henger de og tørker.

— Dette har gått meg litt på hjernen. Vi bruker teposene når vi skal resirkulere papir. Da har vi den tørkede teen oppi papirmassen. Da blir det et velduftende bidrag fra noen av kollegene. 

Studentene er også involvert gjennom prosjektet HandyKids, der studenter, elever og lærere har deltatt på bærekraftige verksteder. Da har resirkulering av papir inngått som en av flere arbeidsgrupper. 

— Full fart opp i hodet

En pose full av kaffekapsler er også blant Bendiksens samleobjekter. De er fargerike, likner på en liten kopp og har en rund form på baksida. Hva de kan brukes til, er det bare fantasien som setter stopper for. 

— De er noe svineri for miljøet, men hvis du bruker de på nytt blir det ikke så ille. Studentene kan bruke dem og finne ut hva de skal gjøre med dem. 

Bendiksen tenker som Askeladden: «Jeg fant, jeg fant!»

— Det er nye ideer hele tida og full fart opp i hodet, konstaterer den oppfinnsomme underviseren.

Mottoet er at ikke noe er søppel. Hun oppmuntrer studentene til å bruke blikket. Det de ser, trenger ikke å være fint og flott, men kan være noe de kan gjenskape og gi nytt liv. 

Rar lukt

— Jeg må nesten vise deg korona-prosjektet, sier hun ivrig.

På et fat ligger det to appelsiner og en banan som virkelig har sett sine beste dager. 

— De ble liggende igjen da vi måtte forlate kontorene. De kan jeg sikkert bruke, tenkte jeg. Jeg var nysgjerrig på hvordan formene ble og hvor banankjøttet og appelsinkjøttet blir av. 

Dessuten hadde hun hørt, da hun besøkte en papyrus-fabrikk i Egypt, at bananskall også kan brukes i produksjonen av papir. 

Bendiksen har mange ideer, også med et humoristisk tilsnitt.

— I vår var vi i Trondheim og fikk kjøpt garvet fiskeskinn, som blant annet brukes i motebransjen. Jeg tenkte at alle laksebaronene må ha lakssko. Det kunne vært en nisje. 

Lakseskinn vært brukt i tusenvis av år. Også dette materialet skal studenter og elever få utforske, og kanskje også lære seg å garve, farge og designe noe gjennom et annet prosjekt hun deltar på, Fish4 Art. Dette prosjektet er i regi av universitetsalliansen SEA-EU.

Men skinnet er dyrt, så de kan ikke sløse. 

— Jeg oppdaget i vår at det var en rar lukt på kontoret, og har fått noen kommentarer på det fra kolleger også. Det var selvfølgelig fiskeskinnet som luktet tørrfisk. 

Stresser ned med Mozart

Bendiksen trives på kontoret. Her er det gjennomlys og fin utsikt helt fram til Verdal, der hun kommer fra. Campusen ligger midt i naturen og brukes mye når hun underviser. 

— Det er veldig meditativt å ha denne utsikten. Hvis jeg sitter og strever foran PC-en, kan jeg løfte blikket og se på horisonten. Da er det bare å puste med magen og så går det sikkert over. 

Klemt inn i et hjørne står stresslessen. Lenestolen er god å ha hvis hun har behov for å roe seg helt ned. 

— Da hører jeg på Mozarts Requiem. Det betyr mye for meg innimellom slagene. Da sitter jeg med føttene på bordet og tar livet med ro. Det er kjempefint å ha kontor her, sier Solveig Åsgard Bendiksen. 

Fem kjappe

— Hjemmekontor eller jobbkontor — hva foretrekker du?

— Det beste for konsentrasjonen er hjemmekontor, men jeg foretrekker jobbkontoret, med storskjerm og eget fagbibliotek.

— Hvor viktig er det for deg at kontoret er ryddig?

— I travle perioder blir det også en del mylder på kontorpulten, men jeg foretrekker å ha det ryddig, da blir det også ryddigere i skallen, merker jeg. 

— Hvor fornøyd er du med kontoret ditt? Skulle du gjerne hatt et større et?

— Jeg er veldig fornøyd med kontorplasseringa i Nordlåna, det er en levende organisme som følger alle årstider med tanke på naturlig lys. Her er det gjennomlys og glassdører med fortrekksgardiner så en kan skjerme seg innsyn ved behov. 

— Hvordan trives du i kontorfløya?

— Kontorfløya er multifaglig og det skaper spennende diskusjoner og mye latter.

— Hva kan dere for eksempel tulle med?

— Tre av oss har hatt mye artig med å drodle høyt rundt alle mulige og umulige mikrokurs som Nord kunne satsa på. Etter at Nord ble kalt Nisseuniversitetet har vi tenkt at det må vi snu og bruke til noe positivt. Vi kan kreere fysiske Nisse-mikrokurs, der ulike aspekter ved fjøsnissen børstes støv av. Kurskodene er Ho — ho -ho 1 og Ho-ho-ho 2, lettere inspirert av den amerikanske Santa Claus. Dette tror vi vil trende globalt.