budsjett

Regjeringen vil slutte å øremerke midler til stipendiater og postdoktorer

Forsker mener regjeringen med dette ønsker å bremse forskerrekrutteringen, mens Forskerforbundets leder mener utilsiktede kutt i framtiden er en fare.

— Her kommer jo forslaget først, og så må vi ta en debatt etterpå, sier leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind. Hun er overrasket over forslaget fra regjeringen.
Publisert Oppdatert

Som Forskerforum skrev tirsdag foreslår regjeringen i statsbudsjetter for 2023 å slutte å øremerke midler til rekrutteringsstillinger når de fordeler penger til universiteter og høgskoler.

Regjeringen har øremerket penger til stipendiat- og postdoktorstillinger ved universiteter og høgskoler helt siden 2003.

Seniorforsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), Espen Solberg mener konsekvensene av denne endringen kan bli store.

Han tror målet er å redusere antall nye stipendiater og postdoktorstillinger.

— Det er ganske tydelig at regjeringen ser behov for å bremse forskerrekrutteringen og dermed få ned både midlertidighet og antall søknader til Forskningsrådet, sier Solberg til Forskerforum.

Flere rektorer ser med interesse på forslaget

De øremerkede midlene til utdanning av stipendiater og postdoktorstillinger har tilført universiteter og høgskoler 2,8 milliarder kroner siden 2003, skriver Forskerforum. I 2022-budsjett er det for eksempel øremerket 338 millioner kroner til 250 nye rekrutteringsstillinger i satsingsområdet Utdanningsløftet alene.

I budsjettforslaget begrunner regjeringen forslaget med at den vil gi universiteter og høgskoler mer handlingsrom, og viser til tillitsreformen.

Flere rektorer og prorektorer fagbladet har snakket med, Universitetet i Bergens Margareth Hagen, UiTs Camilla Brekke og Universitetet i Stavangers Merete Vadla Madland, mener også at det kan være positivt med mer selvstyring over eget budsjett.

Risikerer utilsiktede kutt

Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, sier til Khrono at dette forslaget kom veldig overraskende på mange.

— Denne typen endringer pleier ofte å komme som et svar på et behov fra sektoren. Her kommer jo forslaget først, og så må vi ta en debatt etterpå. Derfor har vi enda ikke landet på et tydelig standpunkt om dette, sier hun.

Likevel ser Lind noen tydelige argumenter både for og mot dette grepet:

— Det kan gi utdanningsinstitusjonene mer autonomi til å opprette stillinger slik det passer best for dem. Det kan gi dem anledning til å opprette flere kombinerte stillinger, som vi vet er en mangelvare mange steder. Det kan også potensielt gjøre noe med flaskehalsen når det gjelder midlertidig ansatte.

Lind trekker fram at postdoktorgruppen har vokst ti ganger raskere enn førsteamanuensisgruppen de siste årene.

— Så dette kan potensielt gi institusjonene et handlingsrom til å legge til rette for bedre karriereveier for deres unge talenter, sier hun.

På den andre siden:

— Hvem skal ha et nasjonalt ansvar for doktorgradsutdanning i Norge? 80 prosent av de som tar ph.d. fortsetter ikke i akademia, men tar med seg kompetansen videre. Det er viktig. Det er en fare for at fjerning av øremerkede midler gjør at vi ikke får utdannet nok generell kompetanse som samfunnet trenger, sier hun.

Lind trekker fram en annen bekymring: Det var et stramt statsbudsjett i år. Statsbudsjettene kan bli enda stramme i flere år framover.

— Man risikerer at kutt i rammen til universiteter og høgskoler i framtiden, vil spise av midlene til denne gruppen, uten at det er tilsiktet, sier hun.


Stipendiatorganisasjonen frykter de vil bli færre

Leder av Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN), Nicolas Gibney, er bekymret for at hvis man slutter å øremerke midler til postdoktorer og stipendiater, vil det etter hvert føre til færre slike stillinger.

Leder av Stipendiatorganisasjonene i Norge, Nicolas Gibney

— Med tanke på inflasjonen nå, og faren for strammere budsjetter i framtiden, kan denne endringen potensielt føre til noen kortsiktige beslutninger. Det er åpenbart en fare for at universitetene og høgskolene bestemmer seg for å bruke noen av de frigjorte midlene på andre ting enn rekrutteringsstillinger, sier han til Khrono.

Gibney peker på at antall stipendiater og postdoktorer har økt fra 2500 til 8000 de siste 20 årene.

— Det tok altså 20 år. Det er mye lettere å opprettholde noe, enn å kutte noe ned og så bygge det opp igjen. Jeg mener det vil være skadelig for norsk akademia å kutte i antall rekrutteringsstillinger. Det kan ta lang tid å rette opp igjen i det, sier han.

Et lavere antall rekrutteringsstillinger kan også påvirke kvaliteten på undervisning og forskning i framtiden, sier Gibney.

— Man reduserer da antallet mennesker som får forskerutdanning i Norge, og det kan ha sine konsekvenser, sier han.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post til Forskerforum at fjerning av øremerking av rekrutteringsstillinger er et av flere tiltak i regjeringens tillitsreform. Det skal gi universiteter og høgskoler mer frihet.

— Målet er å gi dem mer handlingsrom til selv å vurdere og ha en mer målrettet rekrutterings- og karrierepolitikk for å utvikle fagmiljøene sine, skriver Løkensgard Hoel.

Powered by Labrador CMS