Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
valgdeltagelse
Rekordmange med høy utdanning stemte: — Vi stanger mot taket
Valgdeltagelsen blant folk med høyere utdanning og unge var høyere i år enn ved de to forrige valgene. At også unge stemmer mer er positivt, men bør også følges nøye med på, mener flere forskere.
Publisert
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at valgdeltakelsen blant personer med høyere utdanning var høyere enn noen gang tidligere ved årets stortingsvalg.
Statsviter og professor ved Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen (UiB), Elisabeth Ivarsflaten, peker på at det generelt sett var høy deltakelse i dette stortingsvalget.
— Vi ser en bra økning, men det skal faktisk sies at den er mindre blant dem med høy utdanning enn ellers. Det er fordi deltakelsen allerede er høy i denne gruppen. Vi stanger rett og slett mot taket, sier Ivarsflaten til Khrono.
At utdanning bidrar til høy valgdeltakelse er en demokratisk styrke. Men vi kan ikke ta for gitt at de unges informasjonskilder trekker i samme retning.
— Imponerende
SSB-tallene viser at 89 prosent av alle med bachelorgrad stemte ved årets valg. Det er en økning fra 87 prosent i 2021 og 86 prosent i 2017. Blant de med mastergrad eller doktorgrad stemte hele 92 prosent under årets stortingsvalg, mot 91 prosent både i 2021 og 2017.
— Det er imponerende tall. Folk med høyere utdanning forstår at det er viktig å stemme, sier Elisabeth Ivarsflaten, og forteller at selve valgkampens dynamikk kan forklare noe av engasjementet. Årets valg var nemlig veldig jevnt.
— Når det er så jevnt, blir folk mer engasjert. For første gang på lenge har vi hatt to så tydelige blokker som står mot hverandre. Det skjerper følelsen av konkurranse, og velgerne får opplevelsen av at mye står på spill, sier hun.
Blant de yngste velgerne viser tallene fra SSB en økning på rundt ti prosentpoeng for menn i alderen 18-29 år, og seks prosentpoeng for kvinner i samme aldersgruppe.
Egne tall for studenter kommer ikke før rundt nyttår, men beregninger fra SSB viser at mellom 25 og 30 prosent av alle mellom 18 og 29 år er studenter.
— Det er gledelig at de unge stemmer mer. Mange av dem er studenter, og stadig flere tar høyere utdanning. På 1970-tallet var det bare rundt to prosent som hadde høyere utdanning. I dag er det over 50 prosent i de yngste alderskohortene. Dermed blir studentene og de med høyere utdanning mer og mer lik resten av befolkningen, sier Ivarsflaten, som ellers peker på kjønnsforskjellene i årets valgdeltagelse.
— Blant kvinner mellom 22 og 25 år ser vi at 80 prosent stemte. For menn i samme aldersgruppe var tallet rundt 71 prosent. Kvinner stemmer mer enn menn, men veksten er nå større blant menn. Det er i seg selv positivt.
Algoritmene
Ivarsflaten løfter ellers fram et utviklingstrekk som hun mener kan være verdt å merke seg, nemlig de unges medievaner. Hun tror at algoritmestyrte nyhetsstrømmer og målrettede sosiale medier-kampanjer kan ha gitt en ny dynamikk blant studenter og andre unge velgere.
— Tall fra Norsk medborgerpanel viser at tre av fire unge oppgir at de får nyhetene sine via algoritmestyrte plattformer. Og jo eldre du er, desto mer får du nyhetene dine via redaktørstyrte medier. Det betyr at unge og eldre lever i ganske forskjellige informasjonslandskap, sier hun, og legger til at dette får direkte konsekvenser for politisk engasjement.
— Det som har foregått på algoritmestyrte medier, har hatt særlig effekt. Og de som har vært spesielt flinke til å utnytte dette, er Fremskrittspartiet. De har virkelig trukket ut en gevinst her.
Blant unge menn som fikk nyhetene sine gjennom sosiale medier, var sannsynligheten for å stemme FrP rundt 30 prosent. Til sammenligning lå tallet på omtrent halvparten blant dem som fikk nyhetene via redaktørstyrte medier.
— Vi ser en tilsvarende effekt blant unge kvinner, men her topper det på rundt 12 prosent. Det betyr at vi også har et stort kjønnsgap, sier Ivarsflaten.
— Må følge nøye med
Selv om hun er tydelig på at økt deltakelse blant unge menn er positivt, mener hun at utviklingen ikke må ignoreres.
— Det er bra at unge menn engasjerer seg i politikken og at de stemmer. Men vi ser allerede nå noen tegn på hva de har engasjert seg i, og det gjør at vi må følge nøye med på algoritmestyrte plattformer og påvirkning i tiden som kommer. Som forsker kan jeg ikke konkludere ennå, men jeg skal være ærlig å si at jeg ser tegn som bekymrer meg.
— Hva er det som bekymrer deg?
— Algoritmene er ikke nøytrale. De er designet for oppmerksomhet, og ikke nødvendigvis for demokratisk balanse. Derfor må vi som samfunn være oppmerksomme på hvordan dette påvirker den politiske utviklingen fremover.
Selve valgresultatet viste et jevnt styrkeforhold mellom blokkene. Arbeiderpartiet ble landets største parti målt i stemmeandel, men Fremskrittspartiet ble den tydeligste valgvinneren og fikk rekordoppslutning i flere velgergrupper.
— At utdanning bidrar til høy valgdeltakelse er en demokratisk styrke. Men vi kan ikke ta for gitt at de unges informasjonskilder trekker i samme retning. Derfor må vi både glede oss over at de stemmer, men samtidig følge nøye med på hva som driver engasjementet, sier Ivarsflaten.
De som føler seg langt fra makten, stemmer sjeldnere enn de som opplever seg som en del av samfunnsutviklingen.
Steinar Aas: — Mer spisset
Steinar Aas, historieprofessor ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet, tror at mange unge, studenter inkludert, rett og slett fant det mer interessant å stemme ved årets valg.
— I hvert fall dersom vi ser det i forhold til 2021, sier Aas til Khrono.
— Hvorfor?
— Kanskje fordi de fant saker som engasjerte dem, men også fordi valgkampen ble mer spisset enn sist. Det fantes alternativer som appellerte til unge i større grad. Polarisering mellom ytterpunktene kan også ha mobilisert. Stemmer til Frp kan for eksempel være et uttrykk for protest mot det unge oppfatter som «kjedelige» etablerte politikere med tradisjonelle ideer, svarer Aas, som minner om at valgdeltagelsen blant unge faktisk var høyre på 1980-tallet.
Han tror i likhet med Elisabeth Ivarsflaten at algoritmene på TikTok, YouTube og reels på andre kanaler har spilt en ganske stor rolle i årets valg.
— Og her ser det ut til at enkelte partier traff blink. Vi vet at Frp og FpU var langt mer offensive enn andre i bruken av slike virkemidler. De må ha nådd ut til flere, og det ble mer effektivt fordi den borgerlige siden også hadde større økonomisk støtte fra sponsorer. I tillegg skal vi ikke glemme at noen partier hadde klarere budskap enn andre, og at nettopp det slo spesielt godt an hos unge velgere, sier Aas, som til daglig forsker på blant annet moderniseringsprosesser, nasjonsbygging og statsutvikling.
Han poengterer ellers at det er et klassisk mønster at valgdeltagelsen er høyere blant folk med høy utdanning enn i den øvrige befolkningen.
— De som føler seg langt fra makten, stemmer sjeldnere enn de som opplever seg som en del av samfunnsutviklingen. Personer med høyere utdanning har oftere en slik oppfatning. De er mer bevisste på at stemmen deres betyr noe, og de ser det å stemme som en samfunnsplikt, sier Aas.
— Avmakt er ofte utslagsgivende for motsatt posisjon. Føler man seg mindre viktig, er man mindre tilbøyelig til å stemme. Vi ser lignende tendenser hos dem som bor i periferien, har innvandrerbakgrunn eller lav sosial status, avslutter historieprofessoren.
— Et tegn på tydeligere skillelinjer
Ved det samme fakultetet i Nord som Steinar Aas jobber ved, sitter også førsteamanuensis i statsvitenskap, Tanja Ellingsen.
Hun mener det er grunn til å tro at årets valg ble oppfattet som viktigere enn tidligere, med skjerpede fronter mellom høyre- og venstresiden
— Den høye deltagelsen kan være tegn på en utvikling mot tydeligere politiske skillelinjer i Norge. Endringen i tallene er liten, så man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner, sier Ellingsen til Khrono.
Hun er tydelig på at på at både unge velgere som heller mot FrP og velgere med høyere utdanning som stemmer på Arbeiderpartiet bidrar til at avstanden mellom de to blokkene oppleves større.
— Det kan ha gjort at flere opplever at mer står på spill, og at vi ser en utvikling mot mer polarisering også her til lands, selv om vi fortsatt er langt unna situasjonen i USA, sier Ellingsen.
Når det gjelder framtidig valgdeltakelse, tror hun nivået vil holde seg stabilt høyt, spesielt blant dem med høy utdanning.
— Jeg ser ingen grunn til å tro på en nedgang, selv om lavere tillit til myndighetene kan være en mulig bekymring. Så lenge folk opplever at det står mye på spill, vil de fortsatt mobiliseres til urnene, sier Ellingsen, som understreker at det i seg selv er positivt at flere opplever valgdeltakelse som meningsfullt.
— Så lenge engasjementet holder seg innenfor demokratiske rammer, styrker det demokratiet, sier hun.