studenthelse
Samskipnader henter inn ekstern hjelp til studenter med psykiske problemer
Studentsamskipnadene i Bergen og Trondheim får så mange henvendelser fra studenter med psykiske problemer at de nå må hente inn ekstern hjelp for å kunne gi et tilbud til alle som trenger det.
Studiestart er ikke bare forventninger, yrhet og glede. For mange studenter er det også starten på et langt og vondt år. I en landsomfattende undersøkelse gjennomført i 2023 gikk det fram av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) at hver tredje student i Norge har psykiske lidelser.
Tall fra Sammen — Studentsamskipnaden på Vestlandet — viser at de i 2024 mottok nær 4000 henvendelser fra studenter i landsdelen som ønsket hjelp med sine problemer. Derfor har samskipnaden nå innledet et samarbeid med Fontenehuset i Bergen for å ta unna det største trykket.
Også helsetjenesten i Sit (Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim) har opplevd så stor pågang at de får ekstern bistand.
Hele spekteret
— 2024 var et travelt år for oss, med veldig stor pågang, sier Øystein Sandven, psykologspesialist og leder av Sammen Psykisk Helse, som er en del av Studentsamskipnaden på Vestlandet.
— Hva slags problemer er det folk kommer med?
— Det er egentlig hele spekteret. I denne sammenhengen kan vi ansees å være allmennpraktikere innen psykisk helse, der vi håndterer de fleste av problemstillinger av mild eller moderat grad, sier Sandven.
— De mer alvorlige tilstandene, som er en mindre andel av henvendelsene, kan dreie seg om 200—400 studenter som har mer kompliserte eller sammensatte tilstander. Dette er studenter som kanskje har behov for utredninger eller diagnostiske avklaringer og oppfølging over lengre tid. Disse henviser vi videre til helsevesenet.
— Hva slags tilbud kan dere gi?
— Vi har et bredt tilbud, både individuelt og i grupper. Den individuelle delen tas via psykologer eller rådgivere. Så har vi mange tilbud innen gruppebehandling, med og en kursmeny med mange ulike tema.
Sandven sier at Sammen også gir tilbud om fysisk aktivitet tilknyttet helsetjenesten, som en del av det å få hjelp til psykiske utfordringer.
— Det finnes mye god forskning på at fysisk aktivitet er veldig bra for psykisk helse. I tillegg har vi også mye aktiviteter ut mot lærestedene. Nå i oppstarten av studieåret er vi spesielt oppmerksomme på at studentene som kommer inn på lærestedene, og skal finne sin plass og sitt nettverk, har gode betingelser for dette og kommer godt ut fra «hoppkanten».
For store forventninger
— Hvis vi ser på det store bildet om dette med studenter og psykiske lidelser, der kurven har gått bratt oppover: Hva kommer den store økningen av?
— Nå pleier jeg å være forsiktig med å gi noen enkle forklaringer, fordi problemene er så sammensatte. Men generelt tror jeg mye dreier seg om krav og forventninger, som både studentene har til seg selv og som kanskje omgivelsene har til studenter. Kanskje blir disse kravene opplevd høyere og tøffere enn de har gjort før, da studentene kanskje var mindre bekymret for fremtiden og tok ting mer som de kom. Det har kommet inn en forståelse av at det er mye som står og faller på om en lykkes med «prosjektet student», at fallhøyden er stor.
— Kan inntredenen av smarttelefonene rundt 2010 være en årsaksforklaring? At prosjekt «perfekt på sosiale medier» er blitt et stort press for mange?
— Ja, det er i alle fall mange som har skissert den hypotesen, sammenhengen mellom smarttelefon og psykiske plager blant unge mennesker. Det er i alle ikke usannsynlig at dette er en av flere årsforklaringer, uten at jeg kan gå god for all forskning rundt dette temaet. Det er mye som skjer på sosiale medier som fort kan forsterke en opplevelse av utenforskap eller en tilkortkommenhet.
— Hva ellers ville være årsak?
— Jeg tror mye ligger i dette med forventninger. Det å være gjennomsnittlig — som de fleste av oss er — holder ikke. Da blir det på forskjellige måter fort kamp om oppmerksomhet, og andre verdier som tilhørighet, mening og bidrag til fellesskapet får mindre plass, verdier som er grunnleggende for god psykisk helse. Uten disse verdiene i bunn kan veien til ensomhetsfølelse være kort, sier Øystein Sandven.
Ikke som på lesesalen
Sammens samarbeid med Fontenehuset dreier seg om eget tilbud for studenter som trenger litt ekstra støtte i studiehverdagen.
— Vi har sett de siste årene at behovet for støtte til mennesker som får psykiske helseutfordringer av ulike grunner bare blir større og større, også blant studenter. Derfor har vi nå startet opp dette prosjektet på Fontenehuset her i Bergen, for å tilby hjelp til å få gjennomført studiene, sier Magni Andrine Nord, enhetsleder på studieenheten på Fontenehuset Bergen.
— Hva er det studentene får hjelp til?
— Det viktigste er at du som student får et sted å komme til, et fellesskap og et trygt miljø. Vi har en rekke ulike former for tilrettelegging, veiledning og hjelp til struktur og studieteknikk som hjelper deg videre, men det aller viktigste er at du kommer til et sted der noen venter på deg, som sender deg en melding om du ikke dukker opp på noen dager eller hvis du ikke kommer som avtalt en dag. Dette er ikke noe du får på den vanlige lesesalen på studiestedet ditt.
Stort behov
Per nå er det rundt 20 studenter som får hjelp av Fontenehuset, men Nord regner med at tallet vil øke på.
— Vi ser at det er et stort behov blant studenter i Bergen for dette tilbudet. Det er også det vi hører fra samarbeidspartnere når de blir kjent med måten vi jobber på hos oss. Og vi ser at blant annet Sammen Psykisk helse anbefaler flere studenter å kontakte oss for å få en omvisning og høre hvordan vi på studieenheten kan hjelpe.
Nord sier at studenter som bruker enheten hos dem uttrykker at de har god nytte av å komme hit, få et studentfellesskap, struktur, hjelp og støtte.
— Noen av dem har uttrykt at de mener de ville falt av studiene hvis de ikke hadde hatt studieenheten, sier hun.
Tiltaket i Bergen er nytt av året, men lener seg mot erfaringer med samme modell fra Sverige og Danmark.
— Vi er jo helt i startfasen her, men vi har mange gode eksempler fra Fontenehuset i Lund i Sverige og Fontenehuset i København, hvor de har hatt studieenheter som har støttet studenter med psykiske helseutfordringer i henholdsvis 13 og 29 år. Erfaringene derfra viser at det fungerer godt med den helhetlige modellen vi kan tilby på Fontenehuset.
Nord sier at på Fontenehuset i København har de gjennomsnittlig de siste tre årene 20 studenter som har fullført sin bachelor- eller mastergrad. I 2024 var det 60 studenter knyttet til enheten der.
Økt jevnlig
— Dimensjonen på studenthelsetjenesten er for liten også hos oss alene, sier Kristin Wall, leder for psykisk helsetjeneste i Sit.
Hun forteller at antall henvendelser har økt jevnlig siden 2016.
— Den gang hadde vi rundt tusen henvendelser pr. år, og siden har det gått oppover og oppover. Det toppet seg det første åpne året etter korona, med 2200 henvendelser i året. Men ser du bort fra den ene koronatoppen, har vi hatt en jevn, stigende kurve og vi har nå cirka 1600 henvendelser årlig, sier Wall.
Sit Psykisk helsetjeneste utgjør sammen med Sit rådgivning tilbudet som gis studenter med behov for psykisk hjelp. Rådgivningen har også hatt stor pågang, og er nå oppe i 2000—2500 henvendelser i året. Den samlede studentpågangen i Trondheim er med andre ord cirka den samme som i Bergen.
— Vi er helt avhengig av eksterne samarbeidspartnere, så da har vi også inngått en avtale med Fontenehuset, og vi er nå i ferd med å gjøre det samme med Røde Kors, som har en del samtaletilbud og treffsteder som kan være hjelpsomme. Vi samarbeider også veldig tett med kommunale tilbudene og de offentlige, psykiske helsetjenestene, altså DPS-ene. Det siste er for de studentene med alvorligst problematikk, men det er jo dessverre en del av disse, sier Wall.
— Med de samarbeidspartnerne vi har, greier vi omtrent å møte behovet.
Også ved Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) er det en stor pågang av studenter som søker psykisk hjelp.
— Antall henvendelser for psykisk helsehjelp hos SiO har holdt seg jevnt de siste årene. Vi får rundt 4700 henvendelser i året. Alle studenter som tar kontakt med oss får et tilbud i løpet av noen dager, og vi har kort ventetid til oppstart hos behandler. Vi er glade for å hjelpe studentene som tar kontakt med oss, skriver Trond Morten Trondsen, direktør SiO Studentliv, til Khrono.
(Endringslogg: Saken er oppdatert onsdag 20. august kl 13.39 der uttrykket "kjøper hjelp" er erstattet med "henter inn hjelp". Fontenehusets tjenester er gratis).
