Kjønnspoeng

Skal undersøke hvilken effekt kjønnspoeng har for likestilling

Kjønnspoeng strider ikke mot likestillingsregelverket. Likevel vil Kunnskapsdepartementet analysere bruken og effekten.

Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har gitt Unit i oppdrag om å analysere bruken og effekten av kjønnspoeng i opptak til høyere utdanning.
Ragnhild Vartdal
Ragnhild Vartdal Tekst: Ragnhild Vartdal Ragnhild Vartdal
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I februar i år foreslo det offentlige utvalget, ledet av Helga Aune, å fjerne muligheten for å gi kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning.

Forslaget skapte sterke reaksjoner.

Utvalget stilte blant annet også spørsmål ved om praktiseringen med å dele ut kjønnspoeng er i tråd med norsk regelverk og EUs likestillingsdirektiv.

Kunnskapsdepartementet har nå, etter å ha fått klare føringer fra Stortinget, kommet frem til følgende:

— Vi har konkludert med at kjønnspoeng i seg selv ikke strider mot hverken den norske likestillings- og diskrimineringsloven eller EUs likestillingsdirektiv. Regjeringen er derfor positiv til å videreføre kjønnspoeng som et mulig virkemiddel for å oppnå bedre kjønnsbalanse, sier forsknings- og høyere utdanningsmininster Henrik Asheim i en pressemelding.

FAKTA

Slik fungerer kjønnspoengene

Kjønnspoeng skal bidra til å fremme likestilling, sikre like sjanser og rettigheter og hindre diskriminering.

På studier der det er 80 prosent mer av det ene kjønnet, kan det underrepresenterte kjønn få inntil to tilleggspoeng når hun eller han søker studieplass.

  • Universiteter og høyskoler kan søke departementet om å få gi inntil to tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn når hun eller han søker studieplass på et gitt studium.
  • I dag er det 126 studier ved 13 universiteter og høyskoler som benytter seg av kjønnspoeng.
  • De fleste studier gir poeng til kvinner (116) og rundt 100 av disse er treårige ingeniørutdanninger som tilbys ved 8 institusjoner.
  • Vi gjør en liten justering i bruk av kjønnspoeng på psykologi i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi endrer det slik at tilleggspoeng til menn på psykologi også kan brukes i ordinær kvote (i opptaket i høst var det bare tilleggspoeng for de som er i primærvitnemålskvoten)

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Har bestilt utredning

Likevel er ikke departementet helt sikker på hvilken effekt kjønnspoeng har.

— Vi ser behov for å gjøre en gjennomgang av hvilken effekt kjønnspoeng har for å fremme likestilling, sier Asheim.

Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, får derfor i oppdrag om å undersøke bruken av kjønnspoeng og effekten de har.

— Det er fornuftig at alle tiltak og virkemidler evalueres med jevne mellomrom. Målet må være at vi har virkemidler som bidrar til å øke kjønnsbalansen i alle utdanninger, sier Asheim.

Utredningen fra Unit vil bli en del av kunnskapsgrunnlaget til det offentlige utvalget regjeringen har varslet at skal settes ned, som skal se på hele opptakssystemet til høyere utdanning, og da også hvordan kjønnsbalansen kan bli bedre.

— Kjønnsdelte utdanningsvalg oppstår ikke når du blir 19 og skal velge videre utdanning. Det er mer komplisert enn som så. Det skyldes blant annet et kjønnsdelt arbeidsmarked, hva du eksponeres for tidligere i skoleløpet, holdninger hjemmefra, venner og status for å nevne noe. Derfor må vi jobbe på flere områder for å bedre kjønnsbalansen, sier Asheim i meldingen.

kunnskapsdepartementet henrik asheim nyheter kjønnspoeng unit aune-utvalget
Har du lest disse?
Siste fra forsiden:

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS