publisering 

Slik klarer de å publisere mest i Norge

— Jeg står opp kl. 05 og skriver målrettet, sier professor Jon Arild Johannessen.

Disse er på publiseringstoppen i Norge. Øverst fra venstre.: Sanjay Misra (Institutt for energiteknikk), Andrew Adewale Alola (Universitetet i Innlandet) og Linga Reddy Cenkeramaddi (Universitetet i Agder). Nederst fra venstre: Chong-Yu Xu (Universitetet i Oslo) og Jon Arild Johannessen (Høyskolen Kristiania)
Publisert

Khrono har laget en oversikt over hvilke 500 forskere som publiserte mest i 2023 og 2024, målt i antall publiseringspoeng. 

FAKTA

Dette er publiseringspoeng

  • Vitenskapelig publisering i anerkjente kanaler gir publiseringspoeng til institusjonene forskerne jobber ved.
  • Poengene beregnes ut fra kvalitetsnivået for publiseringskanalen, publikasjonsform og institusjonenes forfatterandeler. Dessuten belønnes det å sampublisere med utenlandske forskere.
  • Man skiller mellom kanaler på nivå 1 og 2, der nivå er de med høyest kvalitet. Publisering i et nivå 1-tidsskrift gir ett publiseringspoeng, mens publisering i nivå 2-tidsskrifter gir tre. Artikler i antologier på nivå 1 gir 0,7 publiseringspoeng og ett på nivå, mens monografier gir fem (nivå 1) eller åtte (nivå 2).
  • Tidligere fikk institusjonene også penger ut fra hvor mange publiseringspoeng deres ansatte/tilknyttede forskere produserte. Det ble det slutt på i 2024.

Se hele oversikten nederst i denne artikkelen. 

På topp ligger psykiatriprofessor og overlege Ole Andreassen ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Han leder et forskningssenter. 

— Vi er aktive og jobber i et stort og veldig godt koordinert og produktivt team, sier han til Khrono.

Nummer to på lista er Petter Gottschalk, som forsker på hvitsnippkriminalitet. 

— Jeg er ensporet og synes dette er kjempegøy. Folk rundt meg synes det er veldig rart at jeg sitter på kontoret før klokken syv om morgenen, og trives med det, sier Gottschalk, som er professor emeritus ved Handelshøyskolen BI. 

Les intervjuer med de to her.

Khrono har sendt spørsmål til de andre på topp-ti-listen. Fem har svart: 

Jon Arild Johannessen

Jon Arild Johannessen

Stilling: Professor, Institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.

Alder: 75

Fødeland: Norge

Plassering: 3. plass (84,7 publiseringspoeng i 2023 og 2024)

Forsker på: De siste ti årene på hvordan kunstig intelligens kan påvirke samfunnsutviklingen, for individer, organisasjoner, samfunn og institusjoner

— Hvordan klarer du å publisere så mye?

— Står opp kl. 05.00 og skriver målrettet på ett spørsmål som er gitt av  hovedspørsmålet nevnt over. For eksempel kommer det ut en bok om KI, læring, undervisning og organisering i universitetssektoren når KI entrer organisasjonene mer og mer på Routledge i januar 2026.

— Hvor mye jobber du?

— Jobber med forskning ca. 8 timer pr. dag. Altså fra 05.00-13.00, sju dager i uka, det vil si 56 timer pr. uke.

— Vancouver-retningslinjene krever at alle medforfattere har gitt substansielle bidrag og er ansvarlige for alle deler av arbeidet. Hvordan sikrer du at du oppfyller Vancouver-reglene med en så stor produksjon?

— Jeg skriver alene.

Sanjay Misra

Stilling: Seniorforsker ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Alder: 53

Fødeland: India

Plassering: 5. plass for 2023—2024 (67,8 publiseringspoeng)

Forsker på: Jobber i skjæringspunktet mellom programvareutvikling og anvendt informatikk for å løse samfunnsutfordringer. Forsker særlig på digital suverenitet og menneskesentrer. Leder arbeidet med å bygge grunnlaget for et norsk senter for digital suverenitet.

— Hvordan klarer du å publisere så mye?

— Forskning er en sentral del av både mitt profesjonelle og personlige liv. Jeg bruker mye tid på det, men det høye antallet publikasjoner er et resultat av en felles innsats. Det gjenspeiler et støttende miljø ved IFE, godt lederskap og et tett samarbeid med dyktige kolleger og studenter. Det er nettopp dette samarbeidet som driver produktiviteten og sikrer høy kvalitet i arbeidet vårt.

— Hvor mye jobber du?

— Jeg jobber omtrent 7 timer og 30 minutter om dagen på kontoret. I tillegg setter jeg av tid til å tenke på nye forskningsidéer og løsninger, ofte mens jeg jogger eller går tur. Denne balansen mellom arbeid og refleksjon i mer avslappede omgivelser bidrar til økt kreativitet og produktivitet.

— Hvordan sikrer du at Vancouver-retningslinjene blir fulgt?

— Jeg sørger for at alle medforfattere bidrar vesentlig i alle faser av forskningen. Jeg diskuterer rollene tydelige med samarbeidspartnere fra starten av, og forskere meg om at alle er fullt ansvar for sine bidrag. Denne tilnærmingen gjør at vi følger Vancouver-retningslinjene, også når publikasjonsmengden er stor.

Andrew Adewale Alola

Andrew Adewale Alola

Stilling: Førsteamanuensis ved Center for Research on Digitalization and Sustainability (CREDS) ved Universitetet i Innlandet.

Alder: 43

Plassering: 6. plass (67,3 publiseringspoeng)

Fødeland: Nigeria

Forsker på: Forskningsområdene omfatter energi- og miljøøkonomi, bærekraftig utvikling og livsløpsanalyser.

— Hvordan klarer du å publisere så mye?

— I tillegg til at jeg bruker en betydelig del av arbeidstiden på forskningsaktiviteter, og bare omkring tjue prosent på undervisning og veiledning, har jeg kunnet dra nytte av forskningssamarbeid med kolleger i flere land, blant annet der jeg tidligere har arbeidet, og gjennom deltakelse i andre vitenskapelige aktiviteter som konferanser. Fremfor alt er min medfødte nysgjerrighet en klar drivkraft.

— Hvor mye jobber du?

— Jeg jobber uten tvil mye med forskning. Enkelt fortalt innebærer en vanlig dag — selv sent på kvelden, inkludert lørdager og delvis søndager — at jeg stadig må ta meg av ulike forskningsoppgaver som kaller på meg fra laptopen.

— Hvordan sikrer du at Vancouver-retningslinjene blir fulgt?

— Når en medforfatter er involvert i min forskning, dreier de innledende diskusjonene seg hovedsakelig om å sikre et forventet troverdig resultat, gjennom å kartlegge tilgjengeligheten av nødvendige ressurser som data og verktøy, fordeling av relaterte oppgaver, samt rekkefølgen på forfatterne.

Chong-Yu Xu

Stilling:

Professor ved Universitetet i Oslo (Institutt for geofag, Seksjon for naturgeografi og hydrologi)

Alder: 64

Chong-Yu Xu

Fødeland: Kina

Plassering: 7. plass (65 publiseringspoeng og 73 publikasjoner)

Forsker på: Hydrologisk modellering på globalt, regionalt og nedbørfelt-nivå. Regional evapotranspirasjon og dens rolle i samspillet mellom klima- og hydrologiske systemer. Arbeider også med hydrologiske konsekvenser av klima- og miljøendringer på flere skalaer, flomrisikoanalyse og forvaltning av vannressurser, samt usikkerhetsanalyse og tidsserieanalyse.

— Hvordan klarer du å publisere så mye?

— Å opprettholde høy publiseringsaktivitet — både i kvanitet og kvalitet — krever en tydelig forskningsvisjon, effektivitet, dedikasjon og, ikke minst, et bredt samarbeidsnettverk. Jeg prioriterer dette i arbeidet mitt og samarbeider aktivt med ledende og unge forskere fra over hele verden. De fleste av mine samarbeidspartnere har hovedsakelig vært basert i land som Norge, Sverige, Kina, USA, India og ulike afrikanske land.

— Hvor mye jobber du?

— Jeg jobber vanligvis 8—10 timer om dagen. En betydelig del av tiden går til skriving, fagfellevurdering samt retting og tilbakemelding på manuskripter skrevet av studenter og medforfattere/samarbeidspartnere.

— Hvordan sørger du for at du følger Vancouver-retningslinjene?

— Jeg er fullt klar over og etterlever Vancouver-retningslinjene for forfatterskap og publiseringsetikk.

Linga Reddy Cenkeramaddi

Stilling: Professor ved Universitetet i Agder og leder for Autonomous and Cyber-Physical Systems (ACPS) Research Group.

Linga Reddy Cenkeramaddi

Plassering: 8. plass (64,7 publiseringspoeng)

Forsker på: Teknologi for å løse krevende problemer innen cyber-fysiske systemer, autonome systemer, robotikk og automasjon.

— Hvordan klarer du å publisere så mye?

— Det skyldes i stor grad hele teamarbeidet. Teamet består av bachelorstudenter, masterstudenter, doktorgradsstipendiater, postdoktorer, utvekslingsstudenter og internasjonale partnere og samarbeidspartnere i prosjektene. Det har bare tilfeldigvis blitt slik at mange arbeider ble akseptert og/eller publisert i disse årene, selv om selve arbeidet ble utført mye tidligere. Den høye aktiviteten skyldes de store internasjonale samarbeidsprosjektene, der flere partnere og deres studenter var involvert, og de fleste la ned en betydelig innsats for å gjøre prosjektene vellykkede.

Cenkeramaddi har ikke svart på de andre spørsmålene, men av LinkedIn-profilen hans framgår det at han tok mastergraden sin ved IIT Delhi i India og ph.d.-graden ved NTNU.

Antall publikasjoner er totalt antall artikler, bøker osv. forskerne har medvirket på, og som gir uttelling i systemet. Mange forskere har publisert med tilknytning til flere institusjoner, men av plasshensyn har Khrono inkludert maks to institusjoner per person. 

Powered by Labrador CMS