eksportkontroll

Staten anker ikke fri­finnelsen av tidligere NTNU-professor

— Vi tar dommen til etterretning, sier statsadvokat Frederik Ranke. Forsvarer Olle Nohlin retter sterk kritikk mot statsadvokaten.

Statsadvokat Frederik Ranke og politiadvokat Kathrine Tonstad førte saken for påtalemyndighetene. Sven Olle Nohlin er en av forsvarerne til den tysk-iranske professoren.
Publisert

I desember falt dommen i Borgarting lagmannsrett der en tidligere NTNU-professor sto tiltalt for brudd på eksportkontrolloven, Iran-forskriften og datainnbrudd. Etter å ha blitt dømt til 8 måneder fengsel av Oslo tingrett, ble tysk-iraneren frifunnet på alle tre tiltalepunkter av lagmannsretten. 

Spørsmålet etter frifinnelse var om statsadvokaten ville anke avgjørelsen.

— Etter en helhetsvurdering bestemte vi oss før jul for å ikke anke dommen til Høyesterett, sier statsadvokat Frederik G. Ranke.

To grunner

Fakta

Dette er NTNU-saken

  • Den iransk-tyske eksprofessoren ved NTNU som var tiltalt for grove brudd på eksportkontrolloven, ble i Oslo tingrett dømt til åtte måneders fengsel i november 2022. Fire av månedene var betinget.
  • Retten mente riktig straff ut fra straffeloven ville vært ett års fengsel, men gjorde et fradrag på fire måneder for mangelfulle rutiner på NTNU og for lang saksbehandlingstid. 
  • Som en konsekvens av saken sa NTNU-professoren selv opp jobben ved NTNU. Ankesaken i Borgarting lagmanssrett er berammet til å pågå til 27. oktober.
  • Rettssaken handler i hovedsak om tre punkter: Overtredelse av eksportkontrolloven og Iran-forskriften og datainnbrudd.
  • NTNU-professoren ble 8. desember 2023 frifunnet på alle tre tiltalepunkter i Borgarting lagmannsrett.

De er ikke enig i lagmannsrettens rettsanvendelse, men landet på at det var lite formålstjenlig å anke. Ranke peker på to forhold som gjorde at valget ble som det ble.

— Et hovedtema i tingrettens dom var om dette var grunnforskning. Tingretten kom fram til at det var det ikke, men det har ikke Borgarting lagmannsrett sett behov for å vurdere, slik vi leser dommen. 

Det er nemlig slik at eksportkontrolloven gjør unntak for kunnskapsoverføring om varer på liste I og II som vurderes å være på et nivå tilsvarende «grunnforskning». Grunnforskning skal ikke lede til utvikling av et produkt eller ha en praktisk industriell bruk.

— Når lagmannsretten ikke har vurdert om det er grunnforskning eller ikke, vil det være vanskelig for Høyesterett å kunne ta stilling til spørsmålet. Det vil derfor være mer sannsynlig at Høyesterett vil oppheve lagmannsrettsdommen, dersom vi hadde vunnet fram. Det ville da ført til en ny full prøving i lagmannsretten, sier Ranke. 

Fakta

Vareliste I og II

  • Disse listene er utarbeidet av Utenriksdepartementet og inneholder varer og teknologi som er lisenspliktig for eksport.
  • Liste I inneholder våpen, ammunisjon og annet militært materiell med tilhørende teknologi (samlet omtalt som «forsvarsmateriell»).
  • Liste II omfatter flerbruksvarer, dvs. varer som er utviklet for og vanligvis benyttes til sivile formål, men som også har militære anvendelser.

Ny forskrift

Det andre poenget til Ranke er at en ny forskrift om eksportkontroll er under arbeid. Regjeringen kunngjorde i mars 2022 at de ønsket å stramme inn regelverket i kampen mot spionasje og ulovlig kunnskapsoverføring. 

Siden den gang har et forslag blitt sendt ut på høring, møtt stor motbør fra forsknings- og utdanningsinstitusjonene og en ny etat for eksportkontroll og sanksjoner har blitt etablert. Men en ny forskrift er ennå ikke på plass. 

Ranke forteller at endringene som er varslet i høringsforslag likevel gjør at de ikke ville anke saken videre. 

— Forskriftsverket som deler av tiltalen bygger på er i ferd med å bli endret i ganske stor grad. Det har også spilt inn, sier statsadvokaten. 

— Burde aldri vært ført for retten

Forsvarsadvokat Olle Nohlin er ikke overrasket over at saken ikke ankes. 

— Saken burde aldri vært ført for retten, ettersom tiltalen bygget på en klart manglende forståelse av regelverket for eksportkontroll. Først ble regelverket og forskningen misforstått av UD, så av PST og til slutt av tingretten, sier han. 

Nohlin viser til at de måtte hente inn utenlandske spesialister på både materialteknikk og reglene om eksportkontroll for å påvise feilslutningene. 

— Da de utenlandske ekspertenes rapporter ankom lagmannsretten, endret aktoratet argumentasjon og anførte at vår klient hadde drevet med noe som de omtalte som «dyp kunnskap». Dette er en term som ikke eksisterer i forarbeider, lovtekst, forskrifter, norske dommer eller utenlandske dommer og som aktoratet har funnet på selv. Lagmannsretten påpekte også dette i dommen. Også aktoratets egen «ekspert», ansatt hos PST, fant opp egne tankemodeller, blant annet om hvordan teknologinivå skal forstås, sier Nohlin. 

Ville avbryte rettssak

Nohlin påpeker at forsvarerne ved flere anledninger sendte e-poster til aktoratet, og argumenterte for at tiltalen var motbevist og at den tidligere NTNU-professoren vil bli frifunnet.

— Dette hadde ingen effekt, hos et aktorat som endret sine rettslige anførsler helt opp til siste rettsdag før prosedyrene og som ønsket tiltalte dømt etter regler som aktoratet feiltolket, basert på et faktum som de ikke forstod.

Nohlin er skuffet over statsadvokaten.

— Selv ikke etter at lagmannsretten hadde avsagt en enstemmig frifinnende dom, tok aktoratet innover seg at saken var tapt, men valgte i stedet å henvise til at de fikk medhold i tingretten, selv om alle vet at tingretten vurderte en vesentlig dårligere opplyst sak. Det er skuffende at aktoratet ikke på noe tidspunkt tok innover seg at de rettsforfulgte en uskyldig mann med overlegen kunnskap, sier han. 

Søker erstatning

Statsadvokat Ranke kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Nohlin.

— Jeg kjenner meg ikke igjen i kritikken som advokat Nohlin kommer med. De samme problemstillingene i saken var oppe da Oslo tingrett ga oss fullt ut medhold. Som vi uttalte da dommen kom, tar vi dommen til etterretning, uten at vi er enig med lagmannsretten, sier Ranke. 

Etter frifinnelsen er det ventet at den tidligere NTNU-professoren vil sende et erstatningskrav. Dette er ennå ikke klart, og Nohlin ønsker ikke å spekulere i størrelsen på kravet på nåværende tidspunkt. 

— For klientens vedkommende har denne saken vært en massiv belastning. Han er en av verdens fremste forskere innenfor sitt felt og visste hele tiden at han var uskyldig. Aktoratet kunne enkelt ha forhindret denne belastningen, ved å rådføre seg med eksperter før de tok ut tiltalen. Det ble ikke gjort og det kostet vår klient fire år av hans liv, sier Nohlin.

Statsadvokat Ranke ønsker ikke å kommentere denne siste påstanden.

Powered by Labrador CMS