DOKTORGRADSPROGRAM

Stipendiat vant fram om egen avhandling. Nå endrer fakultetet reglene 

Først ble avhandlingen hennes avvist, så fikk hun dispensasjon fra reglene. Nå endrer fakultetet reglene og tillater norskspråklige artikler i doktorgradsavhandlinger. 

Stipendiat ved Universitetet i Oslo, Matilde Risopatron Berg, fikk ikke bedømt doktorgradsavhandlingen sin. Ikke bare fikk hun selv dispensasjon, nå endres reglene som hindret henne i å levere graden i utgangspunktet.
Publisert Sist oppdatert

Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) har endret regelverket for doktorgradsutdanningen sin. 

Blant annet fjerner de et krav om at avhandlingen må ha minst tre publiserte artikler, alle i anerkjente engelskspråklige tidsskrifter. Nå skal det være et «betydelig forskningsbidrag innen fagfeltet», skriver fakultetet i et innlegg hos Tidsskriftet for Den norske legeforeningen

— Med denne avgjørelsen opplever jeg at fakultetet har tatt konstruktive innspill til seg og gjennomført en god prosess med revisjonen av doktorgradsreglene, skriver Mathilde Risopatron Berg i en e-post til Khrono. 

Berg fikk i fjor avhandlingen sin avvist fordi en av artiklene var publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening, som ikke ble ansett som internasjonalt nok. Etter sterke reaksjoner ble oppgaven tatt opp til ny vurdering.

— Vi er Norges største doktorgradsprogram. Vi har et ansvar for å forvalte programmet slik at det er høy kvalitet på det, men også slik at det gir forutsigbarhet. Det er viktig for oss å ha klare regler så kandidatene vet hva som kreves av dem, sier Grete Dyb, visedekan for forskning og forskerutdanning ved Det medisinske fakultetet ved UiO, til Khrono. 

Fjerner språkkrav, øker krav til fagmiljø

Dette er endringene fakultetet beskriver i sitt innlegg:

  • Stipendiaten må være del av et fagmiljø i et år, før var det seks måneder
  • En veileder skal ikke veiledere flere enn seks av gangen
  • Stipendiaten skal levere et betydelig bidrag på sitt felt, før måtte de ha minst tre artikler
  • Minst en artikkel skal være publisert eller antatt for publisering hos et internasjonalt anerkjent engelskspråklig tidsskrift med fagfellevurdering på engelsk, før måtte alle artiklene være det
  • Disputas kan foregå på norsk, etter visse kriterier og søknad. Tidligere måtte alle holde disputas på engelsk 

— Det er en modig og riktig revisjon, akkurat når det gjelder muligheten til å publisere i norske indekserte tidsskrifter som publiseres på norsk og engelsk. Noe av bakteppet er jo at medisinen er internasjonal, og norske forskere og universiteter har en plikt til å bidra til det internasjonale kunnskapsgrunnlaget, sier Are Brean, sjefredaktør i Tidsskriftet for Den norske legeforening, til Khrono. 

Han mener UiO ønsker å holde en høy internasjonal standard. 

— Med det grepet de nå gjør, sikrer de også sitt bidrag til å beholde og videreutvikle norsk medisinsk fagspråk, og ivaretar sin plikt til å kommunisere sin forskning til et allment publikum. Begge deler er viktig for et universitet, sier Brean. 

Akademisk husmannsånd

Trygve Holmøy, professor og klinikkleder ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved Oslo universitetssykehus, har tidligere engasjert seg i saken. 

— Jeg syns det er bra at fakultetet liberaliserer språkkravene, men er ikke helt fornøyd, sier Holmøy. 

Han syns fremdeles det er en slags akademisk «husmannsånd» over regelverket, slik tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) formulerte det.

— At fagfellevurderingen er på engelsk sier ikke noe om kvalitet. Norske fagfolk kan ha mye bedre forutsetninger for å bedømme forskning på norsk helsevesen og norske helseregistre enn utenlandske kolleger, sier Holmøy. 

Kravet om at den ene publiserte artikkelen skal ha vært publisert i tidsskrift med engelskspråklig fagfellevurdering vanner ut kvalitetsbegrepet, mener han: 

— Det skaper en illusjon om at utenlandsk er det samme som bra. Jeg synes de burde droppet det, og hatt tydeligere fokus på kvalitet. 

 Vil unngå salamipublisering

Brean tror den jevne kandidat vil bite seg merke i kravet om at tre artikler bortfaller. 

— Bakteppet er et ønske om å unngå salamipublisering. En kandidat gjør doktorgradsarbeidet, samler data, og så vet du at disse dataene må holde til tre artikler. Da er det fristende å dele opp data så du har nok til tre artikler, selv om dataene strengt tatt hører sammen, sier han. 

Det kalles salamipublisering fordi man stykker opp forskningen, slik man ville delt opp en salamipølse.

— Det vil man helst unngå, sier Brean. 

Grete Dyb sier fakultetet har revidert regelverket for å styrke kvaliteten på doktorgradsprogrammet. 

— Det er noen vesentlige endringer som gjør at kandidatene får bedre rammevilkår for å ferdigstille doktorgradene sine. Det gjelder både trygghet for finansiering og at de har tilgang til gode fagmiljøer i de tre doktorgradsårene de jobber med avhandlingen.

— Vi beveger oss bort fra tellekant-tenkning og inn i vurdering av kvaliteten og helheten på arbeidet, sier Dyb.

Leverer på nytt 

Mathilde Risopatron Berg får vurdert doktorgraden sin ved UiO likevel, etter at hun søkte om dispensasjon fra de daværende reglene og fikk innvilget det. Hun forteller nå at hun har disputas i midten av november.

Hun syns det er ekstra oppløftende at fakultetet har åpnet for artikler fra norske tidsskrift. 

— Det er en anerkjennelse av bedømmelseskomiteene, og derav fagmiljøene innen de ulike medisinske spesialitetene, at den faglige kvaliteten på avhandlingene vurderes av dem, sier Berg. 

 

Powered by Labrador CMS