rapport
Stipendiater med nedsatt funksjonsevne får for dårlig støtte
46 institusjoner har deltatt i en forskningsstudie om hvordan funksjonshemmede doktorgradsstudenter har det i britisk akademia.
Bare en
tredjedel av doktorgradsstudentene som har nedsatt funksjonsevne føler at de får nok støtte til at de i
utdanningssammenheng stiller på lik linje med andre studenter.
Det slår en britisk forskningsstudie fast, ifølge Times Higher Education (THE).
Et forvirrende lappeteppe av ulike former for støtte, krevende administrative oppgaver og mangelfull opplæring for veiledere er blant faktorene som hemmer doktorgradsstudenter med nedsatt funksjonsevne gjennom utdanningsløpet.
Tidsbruk
Det er studentforeningen Disabled Students UK, Pete Quinn Consulting og Oxford Interdisciplinary Bioscience Doctoral Training Partnership som har laget forskningsstudien.
At en tredjedel svarer at de får tilstrekkelig med støtte, betyr at to tredjedeler føler at de ikke får nok støtte.
I en rapport som baserer seg på forskningsstudien, står det at resultatet er bekymringsfullt, særlig med tanke på at studenter med nedsatt funksjonsevne må bruke mye av tiden sin på å hanskes med utfordringene de møter på i studie- og arbeidshverdagen, istedenfor å kunne fokusere på oppdraget de er ansatt for å gjennomføre.
De fleste doktorgradsstudentene som er spurt i studien, studerer innenfor biovitenskap. En fjerdedel er tilknyttet Oxford University, mens resten er fordelt på 45 andre britiske høyere utdanningsinstitusjoner.
Økonomisk støtte
Til tross for at de aller fleste institusjonene har egne avdelinger og ansatte som er dedikert støtte for studenter med nedsatt funksjonsevne, svarte nesten halvparten av studentene at de ikke ante hvor de skulle henvende seg for å få hjelp.
Dette tyder på at også selve informasjonsflyten ut mot den aktuelle studentgruppen er altfor dårlig, står det i rapporten.
Det trekkes også fram at overgangen fra studenttilværelsen til doktorgradsstillingen er krevende, fordi støtten man trenger som student er helt annerledes enn støtten man trenger som doktorgradsstudent, for eksempel i forbindelse med undervisning.
En annen sentral bekymring er at mange av studentene skal ha blitt fortalt at de ikke har vært kvalifisert for å søke om ekstra økonomisk støtte på opptil 300.000 kroner, mens de egentlig kan ha hatt muligheten til dette ved å søke via andre kanaler.
Mangelfull opplæring
Blant studentene som meldte at de mangler støtte, svarer to tredjedeler at dette går utover den fysiske helsen deres, mens hele ni av ti svarte at det går utover den mentale helsen.
På den positive siden rapporterte bare en av ti at de ikke hadde hatt positive erfaringer knyttet til veilederne sine, og de aller fleste har gitt uttrykk for at veilederne generelt sett er aksepterende og støttende.
I tilfellene der dette ikke oppleves, trekkes mangelfull opplæring og ressurser fram som hovedårsak til at det er slik.
Nyeste artikler
«Prosessane er lukka, og ein får ei katastrofekjensle»
Mange positive utviklingstrekk i den norske universitets- og høyskolesektoren
Venstre frykter at Norge havner på B-laget i forskning
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk