rapport

Stipendiater med nedsatt funksjons­evne får for dårlig støtte

46 institusjoner har deltatt i en forskningsstudie om hvordan funksjonshemmede doktorgradsstudenter har det i britisk akademia.

En britisk undersøkelse konkluderer med at to tredjedeler av doktorgradsstudenter som har en eller annen form for funksjonsnedsettelse føler at de ikke får nok støtte i studie- og arbeidshverdagen. Dette er kun ment som et illustrasjonsfoto.
En britisk undersøkelse konkluderer med at to tredjedeler av doktorgradsstudenter som har en eller annen form for funksjonsnedsettelse føler at de ikke får nok støtte i studie- og arbeidshverdagen. Dette er kun ment som et illustrasjonsfoto.

Bare en tredjedel av doktorgradsstudentene som har nedsatt funksjonsevne føler at de får nok støtte til at de i utdanningssammenheng stiller på lik linje med andre studenter.

Det slår en britisk forskningsstudie fast, ifølge Times Higher Education (THE).

Et forvirrende lappeteppe av ulike former for støtte, krevende administrative oppgaver og mangelfull opplæring for veiledere er blant faktorene som hemmer doktorgradsstudenter med nedsatt funksjonsevne gjennom utdanningsløpet.

Tidsbruk

Det er studentforeningen Disabled Students UK, Pete Quinn Consulting og Oxford Interdisciplinary Bioscience Doctoral Training Partnership som har laget forskningsstudien.

At en tredjedel svarer at de får tilstrekkelig med støtte, betyr at to tredjedeler føler at de ikke får nok støtte.

I en rapport som baserer seg på forskningsstudien, står det at resultatet er bekymringsfullt, særlig med tanke på at studenter med nedsatt funksjonsevne må bruke mye av tiden sin på å hanskes med utfordringene de møter på i studie- og arbeidshverdagen, istedenfor å kunne fokusere på oppdraget de er ansatt for å gjennomføre.

De fleste doktorgradsstudentene som er spurt i studien, studerer innenfor biovitenskap. En fjerdedel er tilknyttet Oxford University, mens resten er fordelt på 45 andre britiske høyere utdanningsinstitusjoner.

Økonomisk støtte

Til tross for at de aller fleste institusjonene har egne avdelinger og ansatte som er dedikert støtte for studenter med nedsatt funksjonsevne, svarte nesten halvparten av studentene at de ikke ante hvor de skulle henvende seg for å få hjelp.

Dette tyder på at også selve informasjonsflyten ut mot den aktuelle studentgruppen er altfor dårlig, står det i rapporten.

Det trekkes også fram at overgangen fra studenttilværelsen til doktorgradsstillingen er krevende, fordi støtten man trenger som student er helt annerledes enn støtten man trenger som doktorgradsstudent, for eksempel i forbindelse med undervisning.

En annen sentral bekymring er at mange av studentene skal ha blitt fortalt at de ikke har vært kvalifisert for å søke om ekstra økonomisk støtte på opptil 300.000 kroner, mens de egentlig kan ha hatt muligheten til dette ved å søke via andre kanaler.

Mangelfull opplæring

Blant studentene som meldte at de mangler støtte, svarer to tredjedeler at dette går utover den fysiske helsen deres, mens hele ni av ti svarte at det går utover den mentale helsen.

På den positive siden rapporterte bare en av ti at de ikke hadde hatt positive erfaringer knyttet til veilederne sine, og de aller fleste har gitt uttrykk for at veilederne generelt sett er aksepterende og støttende.

I tilfellene der dette ikke oppleves, trekkes mangelfull opplæring og ressurser fram som hovedårsak til at det er slik.

Powered by Labrador CMS