UKRAINA
Stipendordning for ukrainske studentar held fram
Ukrainske studentar som var i Noreg før krigen, kan også neste år studieår få stipend for livsopphald.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
– Det er framleis krig i Ukraina, og ukrainske studentar kan ikkje reise heim. Derfor forlengjer vi stipendordninga for dei ukrainske studentane som var i Noreg før 24. februar. Det betyr at dei også kan få stipend for neste studieår, seier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i ei pressemelding.
Ordninga for studentar frå Russland og Belarus blir derimot ikkje vidareført. Det grunngir statssekretæren slik:
– For dei fleste russiske og belarussiske studentar er det mogleg å reise tilbake til heimlandet. I vår var situasjonen deira akutt, og derfor fekk dei tilbod om økonomisk hjelp fram til sommaren. Det har forhåpentlegvis gitt føreseielegheit og tid til å finne løysingar for vidare studium.
– Frå hausten av er det ikkje grunnlag for å behandle disse studentane annleis enn andre utanlandske studentar, seier Hoel.
50 ukrainske studentar
I vår var det om lag 50 ukrainske, 70 russiske og éin belarussisk student som søkte om stipendet. For haustmesteret er anslaget for ukrainske studentar omtrent det same talet som i vår.
Stipendordninga kom i stand fordi ukrainske, russiske og belarussiske studentar i Noreg mista tilgang til pengar for livsopphald nærmast over natta då krigen starta.
Ordninga gjaldt i første omgang vårsemesteret, og studentane har fått opptil 11.500 kroner per månad. Doktorgradsstudentar har fått 21.000 kroner i månaden.

Nylige artikler
Krever at akademisk frihet blir beskyttet ved lov
Dei er i gang med andre runde i arbeidslivet: — Kan ikkje berre gå heime
To studentar vart drepne i masseskyting under eksamen
Førsteamanuensis ved UiT får skriftlig advarsel
Ikke legg ned Akademisk dugnad
Mest leste artikler
Delstaten Florida boikotter fem norske universiteter
Ouriginal fant 98 prosent tekstlikhet. Advokat mener det kun er 0,94 prosent
Svarer «langsom professor»: — Ikke mulig å drive toppforskning med norsk arbeidsmoral
Hardt ut mot stempel som ekstrem. — Orwellsk nytale
Benedikte Moltumyr Høgberg er Årets navn i akademia