Storbritannia er tilbake i EUs forskningsprogram

Brussel (Khrono): Etter måneder med forhandlinger bekrefter både den britiske regjeringen og EU-kommisjonen torsdag morgen at de er blitt enige om en avtale om britisk deltakelse i Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Ifølge pressemeldingen fra EU-kommisjonen gjør avtalen at Storbritannia vil kunne delta fullt ut, på linje med EU-land og andre assosierte land, fra januar 2024.

Avtalen omfatter også jordobservasjonsprogrammet Copernicus, der også Norge deltar.

les også

Britene har lansert sin Plan B

Avtale på overtid

Avtalen kommer mer enn to år på overtid. Britisk deltakelse i Horisont Europa sto skrevet inn i avtalen London signerte med Brussel i desember 2020, etter Brexit. Planen var å ha på plass en assosieringsavtale for deltakelse i rammeprogrammet allerede i første halvår av 2021.

Det gjensto bare detaljer.

Men det skjedde som kjent ikke. Bakteppet er striden om den såkalte Nord-Irland-protokollen. 

EU-kommisjonen har stått under hardt press fra forskningskrefter både i Storbritannia og EU om å ikke å la forskningspolitikken bli et gissel i striden om Nord-Irland-protokollen, men kommisjonen har gitt klar beskjed om at de det er uaktuelt med en assosieringsavtale før denne striden var løst.

Britene har på sin side varslet en Plan B til deltakelse i EU-programmet.

Storbritannia er en stormakt innen forskning, som også har gjenspeilet seg i fordelingen av midler i EUs rammeprogram. I de to forrige rammeprogrammene er det bare Tyskland som har hentet hjem en større del av potten. 

Så sent som denne uka viste det seg i fordelingen av stipender fra Det europeiske forskningsrådet, der en stor andel gikk til forskere ved britiske universiteter. Så langt i Horisont Europa har forskere i Storbritannia kunnet søke om disse midlene, i påvente av en assosieringsavtale. Men de er blitt stilt overfor et ultimatum: Enten håpe på at en avtale er på plass innen kontrakten om stipendet signeres, eller finne seg en institusjon i et annet land. 

Etter at det i februar ble annonsert enighet om en ny Nord-Irland-avtale mellom Storbritannia og EU, har det vært ventet at det kunne berede grunnen for en assosieringsavtale for Horisont Europa. Siden da har de forhandlet om en slik avtale. 

Det er denne de nå er blitt enige om.

Kommer inn underveis

Storbritannia kommer inn underveis i Horisont Europa, som går fra 2021—2027. Et sentralt punkt i forhandlingene har derfor vært hvor mye de skal betale. Ifølge EU-kommisjonen anslås det at Storbritannia i snitt vil betale i underkant av 2,6 milliarder euro for deltakelse i både Horisont Europa og Copernicus. 

— Vår prioritet og preferanse er tilknytning til Horisont. Men vi vil forsikre oss om at dette er på vilkår som er gode både for britiske skattebetalere og for britisk forskning, sa statsminister Rishi Sunak til det britiske parlamentet så sent som onsdag, melder Financial Times. 

Den britiske statsministeren skal ifølge avisa personlig ha sett på detaljene i avtalen, etter å ha fortalt sine egne at han var skeptisk til om rammeprogrammet ga Storbritannia verdi for pengene. 

I pressemeldingen fra regjeringen i London heter det at statsministeren har «sikret bedre økonomiske vilkår for assosiering til Horisont Europa». I pressemeldingen fra EU-kommisjonen heter det at de er blitt enige om «passende vilkår angående Storbritannias økonomiske bidrag», som «speiler det faktum at britiske forskere ikke deltok i Horisont Europa eller Copernicus fra starten i 2021».

Den britiske ambassadøren til Norge, Jan Thompson, skriver i en e-post til Khrono at de «setter nå siktet høyt» og planlegger å bidra med åtte milliarder britiske pund til rammeprogrammet fram mot 2027.

les også

Får kritikk for å kjøre milliarder inn i statskassa

— Den nærmeste fremtid er sikret

Forhandlingene er blitt fulgt tett fra forskningsaktører. En av dem som har fulgt det helt siden starten er Thomas Jørgensen i European University Association. Etter at deltakelsen ble bekreftet torsdag morgen sier Jørgensen til Khrono at han er glad og lettet. 

— Nå kan forskerne planlegge samarbeidet med britiske kolleger på et solid grunnlag, det er det viktigste, sier han og fortsetter:

— Vi får se om det er gjort permanent skade på de gamle forskningsbåndene mellom EU og Storbritannia, men jeg tror at vi raskt kommer tilbake til det gamle nivået. 

Storbritannia har gode forskningsmiljøer som resten av Europa gjerne vil samarbeide med, og vice versa, sier han.

— Den nærmeste fremtid er sikret, men vi må allerede nå tenke på hvordan EU inkluderer sine naboer i den digitale infrastrukturen vi er i ferd med å bygge opp, og om det er områder der britisk lovgivning kommer så langt unna EU at det kan bli problemer, sier han. 

les også

Avtale kan berede grunnen for britisk deltakelse

Norsk samarbeid

Storbritannia er som sagt en betydelig aktør i rammeprogrammene, det er også et av de landene Norge har samarbeidet mest med i EU-programmene. Den britiske ambassadøren, Jan Thompson, skriver i sin kommentar til Khrono at forskere i Storbritannia ledet 25 prosent av prosjektene under Horisont 2020 og peker på at de var blant Norges fem topp samarbeidspartnere.

— Norge og Storbritannia har et nært forskningssamarbeid – særlig innen kunstig intelligens, klima og helse – og med sikret plass i Horisont Europa-programmet vil det bli lettere for britiske og norske forskere å jobbe sammen for å løse noen av våre største delte utfordringer, sier hun.

Figuren under viser hvem norske forskere har samarbeidet mest med i det forrige rammeprogrammet.

Oppdatert torsdag 15.55 med kommentar fra Storbritannias ambassadør Jan Thompson.