Strømsjokk til nær 650 millioner kroner

Det er Universitets- og høgskolerådet (UHR) som har innhentet estimater fra til sammen 22 universiteter og høgskoler i Sør-Norge.

For 2023 anslår 10 av utdanningsinstitusjonene at energikostnadene vil tredobles fra 2021-nivå, fra i alt 250 til rundt 770 millioner kroner.

Tallene er nylig oversendt utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Universitets- og høgskolerådet understreker at oversikten må lese med forbehold om at det er anslag og at tallene er usikre.

statsbudsjettet

Økte priser koster universiteter og høgskoler flere hundre millioner

Tredobler

Universitetet i Bergen er at av universitetene som har fått og regner med å få en saftig ekstraregning. I 2021 lød energiregningen på 89 millioner kroner, i år er estimatet 170 millioner, mens universitetet anslår at regningen neste år kan bli 250 millioner kroner.

Høgskolen i Innlandet og OsloMet regner med å mer enn tredoble energiregningen, Innlandet fra 15 til 62 millioner, OsloMet fra 36 til 122 millioner kroner.

Ved Høyskolen Kristiania regner de med mer enn en seksdobling, fra 12 til 77 millioner kroner.

NMBU estimerer en økning fra 42 til 115 millioner kroner.

Se alle estimatene nederst i saken.

Sparer på strømmen

Økningen kommer trass i at de fleste universitetene og høgskolene har iverksatt tøffe strømsparingstiltak, som å skru ned temperaturen.

I innspillet til utdannings- og forskningskomiteen ramser UHR blant annet opp følgende tiltak for å redusere energiforbruket:

• Redusert tilgang til lokalene for studentene og vurdering å stenge ned arealer i perioder.
• Stenge i ferier og høytider.
• Arealeffektivisering og rehabilitering av gammel bygningsmasse.
• Stenging eller reduksjon av tid på dusjanlegg og svømmebasseng.
• Redusert belysning både utendørs og innendørs.
• Installering av ny teknologi som vil gi mer fleksibel energibruk gjennom døgnet.

Mange av tiltakene vil kreve betydelig investeringer før gevinst kan tas ut, påpeker rådet, og legger til at strammere budsjettrammer har forsinket eller utsatt mange prosjekt. Det gjør det også vanskelig med videre satsinger.

strømpriser

Har senket inne­temperaturen med to grader

— Store konsekvenser

Generalsekretær Nina Sandberg Universitets- og høgskolerådet sier at de ønsker å gjøre Stortinget oppmerksom på utfordringene sektoren står i.

— Vi sender oversikten til de ansvarlige politikerne på Stortinget fordi det er viktig at de noterer seg at økende energiutgifter og for lav lønns- og prisjustering vil kunne få store konsekvenser for den faglige virksomheten og utdanningene til studentene. Her kan det komme betydelige kostnader for en sektor som allerede er hardt presset økonomisk, skriver hun i en e-post til Khrono.

Hun karakteriserer den økonomiske situasjonen for utdanningsinstitusjonene som alvorlig.

— Universiteter og høgskoler håndterer kraftige nedskjæringer som følge av statsbudsjettet for inneværende år. Noen har tredoblede energiregninger.

— I tillegg risikerer UH-sektoren langt større kutt enn det som er foreslått i budsjettet for 2023, fordi regjeringePns anslag for pris- og lønnsjustering er for beskjedent, kun 3 prosent. En høyere pris- og lønnsvekst er sannsynlig. UHR meldte allerede i budsjetthøringen at vi i tilfelle blir nødt til å komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett, skriver Nina Sandberg til Khrono.

Hektiske forhandlinger

Det har ikke lyktes Khrono å få kommentarer til tallene fra utdannings- og forskningskomiteen.

På Stortinget er det for tiden hektiske forhandlinger mellom regjeringspartiene og SV om neste års statsbudsjett. Forhandlingene skulle etter planen vært avsluttet fredag, men den siste løypemeldingen er ifølge NTB at forhandlingene er «svært krevende» og at det kanskje ikke blir enighet før helgen.

Da Khrono i oktober skrev at prisveksten blant annet på strøm vil utgjøre flere hundre millioner kroner for utdanningsinstitusjonene i år, og enda mer neste år, var dette beskjeden de fikk fra statsråd Ola Borten Moes (Sp) politiske rådgiver Signe Bjotveit:

— Generelt er det ansvaret til de forskjellige institusjonene og virksomhetene å tilpasse aktiviteten innenfor Stortingets bevilgninger.

— Høyere prisvekst enn tidligere anslått gir ikke automatisk grunnlag for å justere bevilgningene, og det samme vil gjelde dersom det skulle bli lavere pris- eller lønnsvekst enn tidligere anslått, sa hun.

strømsjokk

Merutgiftene til strøm kan bli på over 600 millioner kroner i 2023