Et juleeventyr

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra kunnskapsministeren om at All Verden skulle svare på hvordan universiteter og høyskoler i framtiden skal løse utfordringer rundt

• små fagmiljøer med manglende forskningsutbytte,
• mange små utdannelser med dyr drift og tvilsom studiekvalitet,
• en stadig økende byråkratisering i stadig større enheter,
• krav om økt teoretisk kompetanse i profesjonsstudier
• krav om økt arbeidslivsrelevans i tradisjonelle universitetsstudier.

Og han fikk et rungende «NEI!» tilbake. Universitetene og høyskolene hadde visst ikke noen visjoner. Hvis de ble helt nødt kunne de kanskje gå med på å fusjonere med høyskolen ved siden av. Da ville det bli nytt navn, ny logo, tre nye direktører og en ny kaffekopp (med den nye logoen) til alle.

Men var det ikke noe mer? Noen historier å fortelle? Noen drømmer? Eller et lite eventyr på sengekanten? Jo, her kommer et lite juleeventyr om høyere utdanning på Østlandet i 2030:

Det var en gang for mer enn 15 år siden at Norge hadde en kunnskapsminister med en visjon. Han ville samle alle utdanningene og forskergruppene på Østlandet til én enhet. Ansatte ved universiteter og høyskoler skulle forenes i et felles mål: Best mulig undervisning og forskning. Men han innså at 85.000 studenter ikke kunne slås sammen til én stor byråkratisk enhet. Ikke kunne alle flytte til Oslo heller, for det var ikke rom for dem i byen.

Løsningen fant han uventet over lunsj med sin kollega i Samferdselsdepartementet. «Hvorfor flytter du ikke alle ut av Oslo?» spurte kollegaen. «Innen 2030 har vi bygd Intercity-nett og en rekke byer og tettsteder får bare 30-45 minutter med tog til hovedstaden. Dersom ikke alle ansatte vil flytte etter kan vi tilby dem gratis månedskort» Kunnskapsminsiteren nikket og la til: «Da kan vi samle fagområdene til passe store, spesialiserte universiteter. Hver i sin by.»

Og slik ble det. Teknologi, realfag og matematikk var de første til å samles. På Ås fantes det allerede et universitet som konsentrerte seg om beslektede fag. Her ble det bygd nye laboratorier, øvingssentre og auditorier for å ta imot i alt 16.000 studenter. I 2021 var det nye Oslo Universitet for Teknologi og Miljø et faktum.

Økonomiske og administrative fag fikk sitt nye hjem på Hønefoss. Med Ringeriksbanen som sto ferdig i 2025 var Oslo bare en halvtime unna. Det var da duket for å flytte ut økonomisk institutt fra Blindern og samtidig samle økonomisk-administrative utdanninger fra hele Østlandet. Oslo Universitet for Økonomi fikk 7.000 studenter.

Senere ble pedagogiske fag og lærerutdanning samlet til Oslo Universitet for Pedagogikk med 15.000 studenter i Sande i Vestfold. Vi fikk Oslo Universitet for Humanistiske Fag med 10.000 studenter på historisk grunn på Eidsvoll og Oslo Universitet for Juss på Hamar. Sistnevnte ble det minste nye universitetet med 4.000 studenter.

To nye universiteter ble beholdt innenfor bygrensene. Oslo Universitet for Helsefag ble beholdt på Gaustad, tilknyttet Oslo Universitetssykehus. 18.000 studenter gleder seg over at studentboligene på Sogn og Kringsjå endelig kan tilby studentpriset husvære til alle som vil.  Til slutt ble Oslo Universitet for Samfunnsvitenskap etablert som en sentral del av den nye bydelen på Klemetsrud. Her ble T-banen forlenget, slik at 9.000 studenter bare er noen minutter unna Oslo sentrum.

De nye universitetene har nesten ubegrenset frihet til å velge egne arbeidsformer og undervisningsmetoder. De fleste har valgt å kombinere kostnadseffektiv undervisning i store auditorier eller på nett og video med aktive undervisningsformer i små grupper. På den måten får hver student mulighet til å få hjelp til akkurat det hun lurer på. Flere av de nye universitetene har lokale satelitter der de tilbyr undervisning på bachelornivå. Oslo Universitet for Økonomi har slike satelitter i Halden og på Lillehammer. Her følger studentene de store forelesningene på nett fra Hønefoss, mens gruppeundervisning tilbys lokalt. Studieplaner, pensum og eksamen er likt.

De fleste av de nye universitetene har overtatt studieprogrammer både fra universiteter og høyskoler. Det ble lagt mye vekt på å hente de beste elementene fra hvert miljø. Vi ser nå at forskning kommer hurtigere ut til arbeidslivet ved at de beste forskerne også underviser på praksisnære studier. Samtidig blir også alle studentene eksponert for undervisere med praktisk erfaring.

Ulike studentgrupper har kommet nærmere hverandre enn før. Ved Oslo Universitet for Helsefag jobber legestudenter, sykepleierstudenter og fysioterapistudenter sammen i praktiske simuleringer av pasientbehandling. Sykehusene er involvert i undervisningen og merker allerede at nye kandidater nå jobber bedre i tverrfaglige team.

Forskningen har fått et løft i de nye fagmiljøene. Effektivisering av undervisning har frigjort tid til forskning og ansatte får regelmessig tilbud om forskningssemestre som gjerne tilbringes i utlandet. Nye forskere knytter seg på eksisterende miljøer og får lett kontakt med internasjonale samarbeidspartnere. Store fagmiljøer i andre deler av verden synes også de nye universitetene er mer interessante som samarbeidspartnere, siden fagmiljøene er større og ressursene brukes mer systematisk der de gir størst effekt.

Undersøkelser viser at studentene har økt sin studieinnsats betydelig. Mye av dette forklares med satsingen på studentboliger i de nye universitetsbyene. Studiefinansieringen rekker endelig til et normalt liv og kravet til deltidsjobber har gått ned. Studenter sier at foreningslivet blomstrer på nye studiesteder og at engasjementet er høyere enn før.

Utbyggingen av nye universiteter har vært en stor investering. Heldigvis kunne mye finansieres med å frigjøre kapital fra dyre lokaler i Oslo og andre bykjerner. I tillegg ble private investeringer brukt i kombinasjon med statlige midler. Investorer som Petter Stordalen og Christian Ringnes ble brukt i utbyggingen av nye studentboliger og sørget for at kostnaden ble lavest mulig. Studentkantinene drives nå av Choice Hotels, noe som har ført til rekordhøy tilfredshet blant studenter og ansatte. «Investeringen blir inntjent i løpet av få år,» sier kunnskapsministeren fornøyd. «I tillegg har vi nådd et nytt nivå for forskning, vi har mer fornøyde og engasjerte studenter og kandidatene våre blir godt mottatt i arbeidslivet».

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

Var det bare et eventyr? Ja, siden alle fortsetter å tenke mest mulig på å bevare status quo og sin egen posisjon blir det nok bare et eventyr. Så synd.