Studentflukt fra lærerutdanninger

Ved Nord universitet i Bodø har de 100 studieplasser til studenter som vil bli lærere i grunnskolen, enten for trinn 1-7 eller trinn 5-10. Etter at høstsemesteret er i gang og semesteravgiften skulle vært betalt, viser tallene at kun 26 studenter er i gang med studiene sine. 74 stoler på disse to utdanningene står altså tomme i Bodø.

Khrono har fått tall fra 10 av 12 lærerutdannere i Norge, da er den private NLA Høgskolen inkludert.

Tallene viser at det totalt er 736 ledige studieplasser ved lærerutdanningene nå per 3. oktober. Totalt var det planlagt 2822 studieplasser for grunnskolelærerutdanningene, trinn 1-7 og trinn 5-10 sammenlagt ved disse ti institusjonene. De ledige studieplassene utgjør da drøye 25 prosent av totalen.

— Dette er ikke bare et distriktsfenomen, vi merker nedgangen overalt, sier Asle Holthe, dekan ved lærerutdanningen på Høgskulen på Vestlandet til Khrono.

— Det søkertallene viser, er at det er langt flere enn de som får plass, som faktisk har lyst til å bli lærere. Hvorfor slipper vi de ikke til, spør Holthe.

Ikke bedre ellers ved Nord

Det står ikke veldig mye bedre til ellers ved Nord universitet. I Levanger var det planlagt 130 studieplasser, her er 77 studieplasser tomme, mens det i Nesna var satt av 70 plasser, og 42 av disse er tomme.

Totalt sett ville Nord universitet ha 300 studenter i gang med sitt første år på lærerutdanningen nå i høst, men bare 107 er faktisk i gang med studier i Nesna, Bodø og Levanger.

Tallene dekker både de som vil bli lærere på trinn 1-7 og de som vil bli lærere på trinn 5-10.

Tallene var i 2021 heller ikke så bra, men da viste møtt-tallene at 150 studenter var i gang med studiene 1. oktober.

Andelen som har møtt fram, er redusert med nesten en tredjedel bare sammenlignet med 2021.

— Alvorlig

Prorektor Levi Gårseth-Nesbakk ved Nord universitet karakterer situasjonen som alvorlig.

— Situasjonen er alvorlig, og utfordrer institusjonene både på hvor man tilbyr utdanning, og hvordan man tilbyr utdanning. Det er også alvorlig i forhold til hvor bærekraftig utdanningene blir når studentkullene blir redusert, både i faglig og økonomisk kontekst, sier han.

— Det er veldig tydelig behov etter utdannede lærere, spesielt er det skrikende behov i Nord-Norge. Svakere rekruttering gjør at det blir færre uteksaminerte kandidater som kan levere kvalifisert lærerutdanning. Det er svært alvorlig for våre barn og ungdom.

Prorektoren sier nedgangen i søkertall – og møtte – til lærerutdanningene er en nasjonal trend som både lærestedene og Kunnskapsdepartementet er oppmerksom på.

— Det er et felles samfunnsansvar å søke å snu denne trenden, og vi tror at også fylker og kommuner må være mer involvert i å rekruttere til utdanningene. Med karakter og poengkrav må rekrutteringen starte tidlig i videregående skole – eller enda før, og her har det kommunale nivået et ekstra ansvar, sier han.

Dekan: — La de som vil bli lærere slippe til

Tallene fra Høgskulen på Vestlandet (HVL) viser at man ved studiested Bergen holder sånn noenlunde stand, men de har tydelig nedgang i Sogndal og i Stord, selv om GLU 5-10 viser framgang på Stord. I Sogndal og Stord til sammen er 99 ledige studieplasser, antall planlagte studieplasser var 181 på disse to studiestedene.

— Men søker og opptakstallene er ikke helt bra ved studiested i Bergen heller. Dette er ikke bare et distriktsfenomen, vi merker nedgangen overalt, sier Asle Holthe, dekan ved lærerutdanningen på HVL til Khrono.

Han trekker fram at søkertallene ikke så så verst ut, men mange har fått en nedtur da opptaket ble klart.

Asle Holthe, dekan for lærerutdanning, Høgskulen på Vestlandet., vil at myndighetene revurderer sine opptakskrav for lærerstudentene.Eivind Senneset

— Da man gikk fra 4 til 3 i mattekrav, har det vært vanskelig å kommunisere at skolepoengkravet gikk opp til 40. Denne typer endringer i opptak er svært vanskelig få tydelig ut til søkere, påpeker Holthe.

— Men det søkertallene viser, er at det er langt flere enn de som får plass, som faktisk har lyst til å bli lærere. Hvorfor slipper vi de ikke til, spør han.

Han påpeker på at mange som i dag jobber som lærere, ikke har lærerutdanning, og han spør seg hvor fornuftig dette egentlig er.

— Hvor lurt er det å ha så mange studieplasser stående ledig. Kanskje man skulle overlate til institusjonene å utdanne gode lærere og sørge for at de som ikke egner seg blir gjennom de ordinære vurderingsordningene eller skikkethetsvurdering. I dag er jo systemet slik at de som ikke kommer inn på grunnskolelærerutdanningene fordi de ikke fyller karakterkravene, kan komme inn på andre utdanninger for deretter å bli lærer – uten lærerutdanning, legger Holthe til.

— Mange utdanninger har i dag krav om fordypninger i fag, men ikke karakterkrav. Hvorfor skal lærerutdanningene være en slik utdanning der man har slike krav. Vi finner det ikke igjen verken på jus eller psykologi, for å nevne et par eksempler, sier Holthe.

Han legger til at han også spør seg hvor attraktiv en utdanning blir når det hele tiden er mange ledige studieplasser.

— Vi har søkere med studiekompetanse, som har lyst til å bli lærere, la dem slippe til, oppfordrer Holthe.

Sliter i Innlandet også

Men det er ikke bare ved Nord universitet man sliter. Også ved Høgskolen i Innlandet har oppmøtet en sterkt fallende tendens. Der hadde de planlagt 180 studieplasser. Totalt har 114 studenter møtt opp. Tallet for 2021 var 145.

På grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 (GLU 1-7) var det planlagt 60 studieplasser, men knapt halvparten, 32, er fylt opp av studenter.

På trinn 5-10 (GLU 5-10) er det litt bedre. Der var det planlagt 70 plasser, og oppmøtet er 48.

På samlingsbasert studium for trinn 1-7 var det planlagt 50 plasser, og der er 34 studenter i gang med første året.

tvungen lønnsnemnd

Frykter streikeutfall vil gi enda dårligere rekruttering til lærerutdanningene

Langvarig tendens

Gunhild Tomter Alstad, prodekan for utdanning ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk på Høgskolen i Innlandet, påpeker at problemene med rekruttering til lærerutdanningene er en langvarig tendens.

— Søkningen har vært fallende over tid, og dette er noe vi ser i andre land også, blant annet i Sverige. Det er en stor utfordring som vi som lærerutdannere må løse sammen med utdanningssektoren og myndighetene, sier hun.

«En krevende politisk situasjon»

— Kan de svake møtt-tallene ha sammenheng med lærerstreiken som nettopp er avsluttet?

— Jeg tror at man skal være forsiktig med å si at streiken har en direkte innvirkning ettersom den først skalerte etter studiestart, men vi står i en litt krevende politisk situasjon og en offentlig diskurs som legger en del premisser for hvordan lærerprofesjonen oppfattes, sier hun.

— Det at lærerutdanningen er blitt femårig, har det innvirkning på rekrutteringen?

— Det er for enkelt å udelt forklare det med innføringen av master. Vi ser for eksempel også fallende søkning til barnehagelærerutdanningen, som er treårig, påpeker Alstad.

Hun sier videre at det viktige nå er å bygge opp stoltheten rundt lærerutdanningen.

— Spørsmålet er om rekrutteringskampanjene vi har hatt, har virket. Vi må få fram bedre at lærerne vi utdanner får høy kompetanse og en allmennutdanning som gir dem mange muligheter, i tillegg til at de går rett ut i jobb etter endt utdanning, sier hun.

Lærerutdanning

Brukte 84 millioner for å rekruttere til lærer­utdanningene. Det har ikke hatt noen synlig effekt.

Mange tomme plasser lengst nord også

Også ved landets nordligste universitet, UiT Norges arktiske universitet, sliter man med oppmøtetallene. Totalt står 76 av 120 studieplasser i Tromsø ledige. Verst er det ved GLU 1-7 der det bare har møtt 17 studenter til Tromsø studiesteds 80 studieplasser på dette programmet.

Men også i Alta sliter lærerutdanningene med å fylle plassene. På både GLU 1-7 og GLU 5-10 er det totalt 50 studieplasser, 25 på hver. På GLU 1-7 møtte det 14 studenter, på GLU 5-10 møtte 19. Det gir 17 ledige studieplasser.

Siw Skrøvset er Instituttleder Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT.

— Når det gjelder en kommentar til hvorfor så mange plasser ikke er fylt opp, så er det en sak vi selv også er svært opptatt av. Og vi har ingen entydige forklaringer på dette, sier Skrøvset til Khrono.

— Det vi ser, er at vi har ligget nokså stabilt på søkningen til grunnskolelærerutdanningen i Tromsø over tid, med unntak av et par toppår (2017, 2018), da det ble innført GLU-master over hele landet. Det kan se ut som at studenter de årene vurderte at UiT hadde erfaring med master, vi har hatt den fra 2010, og dermed ville de søke seg til noen med erfaring, legger instituttlederen til.

Hun forteller at utover disse årene har tallene ligget stabilt.

— Vi snakker også mye om hva vi kan gjøre med rekruttering, og det positive i denne sammenhengen er den gode søkningen vi hadde til det som kalles GLU fleks, altså vårt nye kull i Harstad. Her hadde vi et godt samarbeid med de åtte kommunene i hele regionen om å bidra til rekruttering, og det ser vi at vi må gjøre mer av, sier Skrøvset.

Nesten fullt, men ønsket seg flere

Ved Universitetet i Agder er plassene på begge grunnskolelærerutdanningene nesten fylt opp. Fristen for å registrere seg som student var 1. september, og fasiten var da at 11 av 225 plasser sto tomme. Dette er godt under målet, som var å ha noen flere studenter enn studieplasser på begge studieprogrammene på grunn av frafall.

Tall fra UiA viser at av de 193 som startet på de to femårige studieprogrammene høsten 2017, var kun 143 fortsatt aktive våren 2022.

samordna opptak

Kraftig nedgang i antall søkere til lærerutdanningene

Overoppfylt i Oslo

Ved OsloMet har lærerutdanningen flere studenter enn de har planlagte plasser for. Det vil si at universitetet lokalt har tatt høyde økonomisk for et noe høyere studenttall enn antall planlagte studieplasser man finner hos Samordna opptak.

På trinn 1-7 er det 200 studieplasser og 238 studenter. ved GLU 5-10 er det 218 studenter til 190 plasser slik det er registrert hos Samordna opptak.

Kontrasten er stor til det man opplever lengst nord og i Innlandet.

Vibeke Bjarnø er instituttleder på grunnskolelærerutdanningen.

— Ved OsloMet har vi alltid vært opptatt av at det skal utdannes lærere til hele landet, noe som krever mange lærerutdanninger. Det er svært viktig at alle elever får formelt kvalifiserte og dyktige lærere. Tallene viser at OsloMet har god rekruttering og overoppfyller studieplassene. Det er dessverre ikke slik alle steder, sier Bjarnø.

Hun understreker at det nå er viktig at både skolen og lærerutdanningene blir tatt på alvor.

— Håndteringa av lærerstreiken og manglende finansiering av lærerutdanningene er eksempler på at dette nå ikke er tilfelle. Skolen og lærerutdanningene trenger å bli hørt, vi trenger ikke flere reformer, kontroll og negativ omtale, sier Bjarnø.

Endringslogg:

29.09.2022, kl. 20.30: Saken er oppdatert torsdag 29.09.2022 klokka 20.33 med kommentarer fra prorektor Levi Gårseth-Nesbakk ved Nord universitet.

29.09.2022, kl 23.45: Saken er oppdatert med tall fra USN, samt totaltall.

03.10.2022. kl 13.15: Saken er oppdatert med tall fra NTNU og Høgskolen i Østfold.