Svs alternative statsbudsjett

SV vil ha mer studiestøtte, droppe skolepenger og kutte i oljeforskning

SV vil gi 500 millioner kroner mer til Forskningsrådet. Det kan sikre Fripro-midler i 2023, tror partiets Freddy Øvstegård.

Ola Borten Moe er ideologisk opptatt av å være mot bedre vilkår for studentene. Det blir en tøff kamp, sier SVs Freddy Øvstegård.
Publisert Oppdatert

SV sitter med nøkkelen for å gi regjeringen flertall for statsbudsjettet i Stortinget. Mandag starter SV budsjettforhandlingene med regjeringspartiene.

Fredag la partiet fram sitt alternative statsbudsjett for 2023, som er et viktig signal om hva de vil prioritere i budsjettforhandlingene. Her foreslår de blant annet mer studiestøtte, å reversere innføringen av skolepenger for internasjonale studenter, samt en satsing på grønn forskning.

— Hva tror du det blir vanskeligst å få gjennomslag for?

—Det er klart at Ola Borten Moe er ideologisk opptatt av å være mot bedre vilkår for studentene. Det blir en tøff kamp, sier SVs Freddy Øvstegård til Khrono.

— Hva mener du med det?

— Han er ikke bare der at han ikke finner penger. Men han er dypt opptatt av at det er feil å øke studiestøtten. Det er en litt ny situasjon.

Partiet foreslår hele 500 millioner kroner mer til en grønn satsing i regi av Forskningsrådet. Disse pengene kan også brukes til å sikre at det blir noe Fripro-midler (frie prosjektmidler) i 2023, sier Freddy Øvstegård, som er SVs talsperson for forskning og høyere utdanning.

SV vil hente inn 14,2 milliarder kroner mer i formuesskatt og 5,1 milliarder i inntektsskatt. De vil også ha en egen såkalt dyrtidspakke på 8,6 milliarder kroner for å kompensere for de økende prisene.

Her er noen av satsings- og kuttforslagene innenfor forskning og høyere utdanning:

Kutter i petroleumsforskning, vil ha mer grønn forskning

SV vil kutte i forskning på, og leting etter, petroleum. «I stedet styrker vi grønn forskning og næringsutvikling.» Bevilgninger til oljeforskning kuttes i alt med 230 millioner kroner. Partiet vil kutte i studieplasser knyttet til fossil energi tilsvarene 84,2 millioner kroner.

Derimot foreslår de en rekke satsinger under overskriften «forskning og høyere utdanning i det grønne skiftet».

500 millioner kroner skal gå til Forskningsrådet til «langsiktig tverrsektoriell forskning for det grønne skiftet».

Som kjent har Forskningsrådet budsjettert med at det ikke blir noen Fripro-midler i 2023. Dette er en store tildeling til banebrytende og nysgjerrighetsdreven forskning.

Stor økning til Forskningsrådet kan sikre Fripro

Fripro nevnes ikke spesielt i SVs budsjettforslag. Men Freddy Øvstegård, SVs forsknings- og høyere utdanningspolitiske talsperson, sier at det blir opp til Forskningsrådet om de vil prioritere Fripro innenfor denne bevilgningen.

Som kjent planlegger Forskningsrådet å droppe Fripro-uteldingen i 2023 på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen.

— Det er litt opp til Forskningsrådet hvordan de vil øke det vi øker bevilgningene deres med, sier han.

Øvstegård viser til at økningen til Forskningsrådet går til den brede rammen som også Fripro ligger under.

— Så har vi pekt på det grønne. Men det skal forstås bredt. Det er alt fra samfunnsvitenskapelig forskning, hvordan samfunnet tåler omstilling, til de grunnleggende biologiske og miljømessige tingene. Vi gir Forskningsrådet et bredt oppdrag med de pengene, som de skal fylle med det innholdet de mener er riktig, sier han.

— En så stor økning, vil føre til at Forskningsrådet får dekket opp andre steder. Da kan de sikkert få frigjort midler til for eksempel å gå for Fripro andre steder, sier han.S

— Så med disse pengene er det mulig å rydde plass til Fripro?

— Det er i hvert fall tanken. Om ikke fullt ut, så skal det være et bidrag til det. Og det er litt den situasjonen vi står i med Forskningsrådet nå. Vi må prøve så godt vi kan å få landet så mykt som mulig for å hindre at forskningen tar et skritt tilbake.

For 2021 budsjetterte Forskningsrådet med å dele ut litt over én milliard kroner i Fripro-midler.

SV foreslår videre 100 millioner kroner til studieplasser for det grønne skiftet.

Av andre satsinger er 28 millioner kroner til forskning på kvinnehelse, samisk helse med mer.

Mer studiestøtte og styrking av psykisk helsetilbud

SV har markert sterk motstand mot regjeringens forslag om å innføre skolepenger for studenter utenfor EU og EØS. Dette vil SV ikke innføre, og i forslaget sitt vil de reversere kuttet på 70 millioner kroner.

Regjeringens forslag har møtt sterk motstand i sektoren, og det har blitt hevdet det er et brudd med gratisprinsippet i høyere utdanning.

SV har også allerede gått ut med at de tar med seg et ønske om å øke studiestøtten med over 2.000 kroner i måneden inn i forhandlinger med regjeringen.

«Å være fulltidsstudent kan ikke være forbeholdt de med velbemidla foreldre», heter det i budsjettforslaget.

De skriver at de vil studiestøtten til 1,4G. Det vil innebære at man 2023 vil få utbetalt 14 188 kroner i basislån i måneden. Dette er et første ledd i en større opptrapping, skriver SV.

Dessuten vil de øke støtten til det psykiske helsetilbudet til studenter. De viser til at rekordmange studenter etter pandemien oppgir at de sliter med psykisk helse og mangler noen å snakke med. Psykisk helse og velferdstilbud for studenter får en påplussing på 30 millioner kroner i SVs alternative budsjett.

Blant de mindre satsingene foreslår partiet å sette av én million kroner til et eget studentombud for fagskolestudentene.

Skolepenger: — Det må Ap og SV løse

— Kan det tenkes at dere går med på skolepenger for internasjonale studenter?

— Jeg kan ikke spekulere på om vi går med på noe som helst. Det er hele resultatet som avgjør om det er godt nok eller ikke, sier Freddy Øvstegård.

— Og når det gjelder skolepenger spesielt, så er det uansett Arbeiderpartiet og Senterpartiet som må ta ansvaret for å dekke opp det kuttet i forhandlingene. For det er regjeringens løftebrudd.

I regjeringens plattform står nemlig dette:

«Høgare utdanning i Noreg skal være gratis, òg for internasjonale studenter.»

— Når vi legger dette inn i vårt budsjett, viser vi at dette er vi uenige i. Men det er fortsatt Senterpartiet og Arbeiderpartiet som må løse det.

Han utdyper:

— Det er ikke sånn at vi må redusere andre satsinger vi får igjennom med 70 millioner fordi vi må bruke av pengene «våre» i forhandlingene på å fikse dette problemet. Dette må de legge på toppen, uten at det betyr for eksempel betyr mindre studiestøtte.

Penger til Griegakademiet

Universitet i Bergen (UiB) har jobbet lenge med, og brukt 32 millioner kroner på, nybygg for Griegakademiet. Men i oktober ringte statsråd Ola Borten Moe til rektor Margareth Hagen og sa stopp.

UiB sier de mangler ti millioner kroner for 2023 for å fullføre jobben de har startet på. Det vil ikke regjeringen gi dem i statsbudsjettet. Men i det alternativet budsjettet har SV lagt inn 10 millioner til Griegakademiet.

Slik blir forslaget mottatt: — Et solid løft

At SV foreslår økt studiestøtte, sier nei til skolepenger og vil øke bevilgningene til Forskningsrådet, blir godt mottatt av flere.

Forskerforbundet er fornøyde med at partiet vil gi 500 millioner ekstra til Forskningsrådet.

— Dette er en meget klok prioritering av SV, og vi håper de vil sette kraft bak dette kravet i budsjettforhandlingene. Vi skal heie på SV, og jeg er helt sikker på at mange unge forskere vil gjøre det samme. Det er stor uro og usikkerhet blant våre medlemmer nå, som følge av situasjonen i Forskningsrådet og et svakt forskningsbudsjett, sier Guro Elisabeth Lind

— Vi forventer at SV viser regjeringen hvor skapet skal stå, og prioriterer disse kravene inn i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet må nå ta ansvar for å øke studiestøtten og stoppe skolepenger i budsjettforhandlingene, sier Maika Marie Godal Dam, leder av Norsk studentorganisasjon i en pressemelding.

Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg kommenterer:

— Utdanning skal være for alle, ikke bare de som har ressurssterke foreldre. 1,4 G er et solid løft, og vi har forventinger til en konkretisering av den videre opptrappingen. Vi forventer at SV står ved tidligere løfter og prioriterer denne saken inn i forhandlingene med regjeringspartiene på stortinget. Jeg er også glad SV vil styrke psykisk helse og velferd for studentene, sier hun i en skriftlig kommentar.

Akademikerne er en hovedsammenslutning for 13 fagforbund for folk med høyere utdanning.

— Det er et viktig prinsipp at utdanning skal være gratis og vi må ikke lukke døra for impulser utenfra. Jeg er glad SV vil ta kampen med regjeringspartiene og reversere studieavgiften for internasjonale studenter, fortsetter hun.

Universitets- og høgskolerådet: — Bringer statsbudsjettet i en bedre retning

De er fornøyde med at SV foreslår økt studiestøtte, at de vil reversere forslaget om skolepenger, prioritere samskipnadene og satse på grønn forskning.

«UHR mener at SV med sine forslag bringer statsbudsjettet i en bedre retning. Vi vil oppfordre Stortinget til å lytte til signalene fra en samlet sektor og støtte disse forslagene», skriver de i en uttalelse.

Studentleder Marcus Steen Nitschke i fagforeningen Tekna istemmer:

— Dette er gledelig. Tekna har lenge etterlyst en økning i studiestøtten. Studentøkonomien har over tid blitt betydelig svekket, og det er ikke lenger mulig å være heltidsstudent. En økning på 1,4 G er ikke nok, men en god begynnelse i en opptrapping.

Endringslogg 4.10 kl. 13.55: Oppdatert med kommentarer fra NSO, Akademikerne, Tekna og Forskerforbundet.

Les også: Her er de viktigste forslagene for høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet

Powered by Labrador CMS