Tar imot russisk delegasjon til forskarmøte i Bergen

Tre fag kuttes ved grunnskolelærerutdanninga ved Nord universitet i Levanger. Ansatte mener det vil få store konsekvenser.

Det skriver avisen Innherred.

Fagene det gjelder er mat og helse, kunst og håndverk og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).

Ifølge førsteamanuensis Solveig Åsgard Bendiksen, som underviser i kunst og håndverk, vil kuttene få store konsekvenser.

— Hvis studentene får tilbud om utdanning innen bare sju av de ti fagene som finnes i grunnskolen, får det konsekvenser for bredden på utdanninga de får, sier Bendiksen til Innherred.

— Beslutningen om å kutte de tre fagene er et resultat først og fremst av lave studenttall, sier prodekan Vegar Sellæg.

Den 35 år gamle tverrfaglige videreutdanningen i aldring og eldres helse ned ved NTNU skal nå avvikles.

Det skriver Sykepleien.

Den toårige samlingsbaserte tverrfaglige videreutdanningen på masternivå har i dag 23 studenter, som er fordelt på fem grupper med ulike helsearbeidere. Halvparten av dem er sykepleiere.

Det har vært 105 primærsøkere til de 30 plassene på hvert kull siden 2019.

Sykepleien har spurt helsedekan ved NTNU, Siri Forsmo, hvorfor de har valgt å kutte akkurat videreutdanningen i aldring og eldres helse.

— Det tverrfaglige masterprogrammet er et av studietilbudene som vi ikke er pålagt å ha. I vurderingen av hva vi skal gjøre mindre av, har vi måttet velge mellom hva vi må gjøre og hva vi bør og kan gjøre. I tillegg må noe av det vi må gjøre, gjøres på nye måter, med færre ansatte, svarer dekanen.

Professor og sensor i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskulen på Vestlandet (HVL), Hadle Oftedal Andersen, mener at det må vurderes å slutte med hjemmeeksamener.

— Vi kan ikke friste folk til å jukse, sier Andersen i et intervju med Sunnmørsposten.

En av årsakene til at professoren mener at avvikling av hjemmeeksamen bør vurderes er studentenes tilgang til kunstig intelligens (KI) i programmer som ChatGPT, som kan produsere sammenhengende tekster.

KI er forbudt under hjemmeeksamener i nordisk litteratur, men sensorene frykter at enkelte studenter likevel benytter teknologien, skriver Sunnmørsposten.

— Vi blir usikre når vi retter. Samtidig kan vi ikke felle en student bare fordi vi er usikre, sier professor Andersen, og fortsetter:

— Vi kan ikke bare sitte her og gjøre ingenting. Problemet er at hjemmeeksamener ofte er den beste vurderingsformen. En hjemmeeksamen over en uke eller to er det nærmeste man kommer arbeidslivet.

Batterisatsingen ved campus Grimstad ved Universitetet i Agder (UiA) har vakt internasjonal interesse, skriver Grimstad Adressetidende.

Gjennom sosiale medier knytter forskningsmijøet seg søkere og studenter fra blant annet fra Bangladesh, USA og Østerrike.

Antallet batteristudier som kan gjennomføres ved UiA er nå oppe i sju. Studiene har til felles at de er rettet mot batteriutvikling.

Stefan Sobolowski er valgt som en av 87 hovedforfattere på en ny FN-rapport om klima.

— Jeg er takknemlig for muligheten til å representere mitt fagfelt i denne rapporten og for støtten fra Bjerknessenteret og Geofysisk institutt. Og selvfølgelig, støtten fra Miljødirektoratet. Jeg er også litt nervøs, da rollen som hovedforfatter innebærer et stort ansvar, og jeg ønsker å gjøre mitt beste. Jeg forventer at opplevelsen vil være like utfordrende som den blir givende, sier Sobolowski i en pressemelding.

Sobolowski er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Spesialrapporten til FN skal handle om klimaendringer i byer, og Sobolowski skal bidra til et kapittel om trender, utfordringer og muligheter for byer i et endret klima.

— Å bli valgt som hovedforfatter er et veldig trangt nåløye. Dette er en enorm anerkjennelse av Stefan sin kompetanse. Men også for Bjerknessenteret og klimaforskningsmiljøet i Bergen og i Norge er dette en utvelgelse som er vel verdt å feire, sier Ole-Kristian Kvissel, Norges knutepunkt for FNs klimapanel.

Svenske universiteter og høgskoler blir i stadig større grad underlagt byråkrati, står det i ny rapport.

Sveriges universitets- og høgskoleforbund (SUHF) står bak en rapport som viser at det er en økende og akselererende byråkratisering innenfor UH-sektoren de siste 10-15 årene. Det melder Universitetsläraren.

Rapporten beskriver en sektor med en byråkratisk dynamikk: statlig styring gjør at institusjonene må forholde seg til og rapportere mer til eksterne organer. Dermed må egne ansatte bruke tid på handlingsplaner og retningslinjer, noe som ifølge rapporten ikke bidrar til verdiskapning for kjernearbeidet til institusjonen.

– Det er viktig å si at ikke alt er regjeringens feil, for det handler også om hvordan lærestedene håndterer rapporteringskrav og systematiske arbeidsprosesser. Hvis man underkaster seg disse kravene får man en organisatorisk effekt ved mange institusjoner, sier professor Shirin Ahlbäck Öberg, som har vært med å skrive rapporten, til Universitetsläraren.

Öberg sier videre at mengden tilsyn og organer som institusjonene må forholde seg til, etterhvert er helt umulig å følge opp.

— Å ha en så politisk detaljstyring stemmer ikke med mitt bilde av hva et universitet eller en høgskole er, sier Öberg.

Universitetet i Stavanger (UiS) samarbeidet med Ytringsfrihetsbyen Stavanger om et mikroemne i religion og ytringsfrihet.

— Vi er stolte av å samarbeide med UiS om det nye studiet. Ytringsfrihetsbyen Stavanger, en by som verdsetter åpen dialog og fri meningsutveksling, er et naturlig hjem for et studium i religion og ytringsfrihet, sier prosjektleder i Ytringsfrihetsbyen Stavanger, Marianne Wulfsberg Hovdan i en pressemelding.

Emnet er på fem studiepoeng og skal utforske samspillet mellom religion og ytringsfrihet, noe emneansvarlig ved UiS Ingrid Løland sier har skapt debatt og konflikt gjennom historien.

— Vi spør om hva som gjør visse ytringer, symboler og handlinger kontroversielle, og hvordan dette varierer både nasjonalt og globalt. Gjennom eksempler fra ulike religiøse tradisjoner, politiske kontekster og historiske perioder vil vi prøve å forstå betydningen av ytringsfriheten i en verden hvor menneskerettighetene er under stadig press. Vi tenker derfor at emnet vil gi studentene en unik innsikt i problemstillinger som er svært aktuelle i vår tid, sier Løland.

Søknadsfrist for emnet er 1. februar.

En mann i 30-årene er dømt til fengsel etter boligsvindel som rammet flere studenter.

Mannen har utgitt seg for å være utleier av flere boliger i Bergen sentrum. 18 personer, deriblant flere studenter, skrev under på leiekontrakt, og betalte depositum, første månedsleie, eller begge, før overtakelse. Mannen fikk pengene og ingen fikk utleiebolig.

Den 33 år gamle mannen har erkjent forholdene og sier han trengte pengene til å betale narkogjeld, melder Bergensavisen (BA). Han er dømt til ti måneder i fengsel og erstatning til 15 av de fornærmede. Han er også dømt for NAV-svindel.

En 25 åring som vitnet i retten betalte nesten 20.000 kroner til mannen, og en måned senere troppet han opp utenfor sin nye bolig.

— Jeg sto der med flyttebil med alle tingene mine og skulle møte ham. Da jeg ringte, hadde han blokkert nummeret mitt. Da gikk det opp for meg at dette ikke var ekte, forteller 25-åringen til BA.