Tomme kontorlandskap i nybygg: — Bekymret for at mange holder seg aktivt borte
— Vi er kunnskapsarbeidere og forskere. Vi har behov for konsentrasjonsarbeidsplasser, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Høgskulen på Vestlandet, Gjert Anders Askevold.
Det nye campus-bygget i Bergen, K2, ved Høgskulen på Vestlandet, har plass til 300 ansatte. Slik så det ut en tilfeldig dag i mai.Amanda Schei
I 2020 ble et et nytt bygg åpnet på Høgskolen på Vestlandets campus i Bergen, Kronstad 2 eller K2. Bygget var kontroversielt allerede i planleggingsfasen.
Det ble nemlig ikke bygget noen egne kontorer for de ansatte. Isteden skulle det være store åpne arealer, uten faste plasser. Det eneste faste de ansatte her har er et lite skap.
I en nylig publisert nettsak skriver Statsbyggat på grunn av pandemien ble K2 brukt lite de første to årene av sin eksistens. Men nå «strømmer studenter og ansatte ved Høgskulen på Vestlandet inn i det som skal være Vestlandets mest moderne undervisningsbygg».
Kan det virkelig stemme?
Vi tok oss en tur innom begge byggene på HVLs campus i Bergen (K1 og K2) en vanlig mandag i mai. Byggene er fulle av det som virker som eksamensforberedende studenter i alle kriker og kroker, og en ansatt her og der.
Men til tross for at høgskolen har 1130 ansatte i Bergen er det er ikke så mange av dem å se denne dagen. Vi beveger oss gjennom etasje etter etasje fullt av cellekontorer i K1. De fleste kontorene står også tomme.
I det nye og moderne bygget K2 kryr det også av studenter.
De ansattes del er adskilt fra fellesarealene, og stengt for studentene. Til sammen er det 300 arbeidsplasser i K2, men heller ikke her er det mange ansatte den dagen Khrono er innom.
Og ifølge tillitsvalgte er det fortsatt ikke så god stemning knyttet til bygget.
Har behov for konsentrasjonsarbeidsplasser
Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved HVL, Gjert Anders Askevold, mener man har prøvd å gjøre revolusjon på kontorfronten, og så bare «pinglet seg uti det».
— Man legger fram et helt åpent kontorlandskap uten å gi folk opplæring i det. Jeg opplever at dette er veldig mye hvordan man tror det skal være, ikke hvordan det bør være. Jeg syns ikke dette er måten å innrede en arbeidsplass på, sier han.
— Hvordan mener du det burde vært?
— Vi er kunnskapsarbeidere og forskere. Vi har behov for konsentrasjonsarbeidsplasser. Cellekontorer har vist seg å fungerer godt for akkurat den type folk som jobber på universiteter og høgskoler, sier hun.
Mener det har vært lite medvirkning
Bygget K2 ble i utgangspunktet bygget fordi campusen på Kronstad i Bergen var for liten da høgskolen flyttet fra Landås for noen år siden. Man manglet rett og slett arbeidsplasser til mange hundre ansatte. I byggefasen jobbet disse ansatte fra lokaler i Møllendalsveien.
I planleggingsfasen til dette nye bygget kom plutselig en idé på bordet, som siden har blitt mye diskutert: At man skulle ha såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser — ingen faste arbeidsplasser og ingen kontorer. Denne løsningen gikk man videre med.
Tillitsvalgte har klagd på at de ble overkjørt, og at høgskolen ikke har vært gode på medvirkning.
En viktig tanke bak dette bygget var at det skulle legge til rette for kontakt mellom ansatte og studenter.
Bekymret for at folk holder seg vekke
Tina Åsgård er tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslang (NTL) og ansattrepresentant i styret ved Høgskulen på Vestlandet.
Hun er ikke så sikker på om det stemmer at de ansatte strømmer til K2-bygget om dagen, men:
— Studentene trives kjempegodt i det bygget. Det fungerer utvilsomt veldig godt som undervisningsbygg. Det har aldri vært der problemet til K2 er, sier hun.
— Hva er problemet til K2, slik du ser det?
— Vi opplever at mange kolleger som er vitenskapelig ansatte ikke ønsker å sitte der. De opplever at bygget ikke er egnet for den type arbeid som de holder på med. Man har ikke egentlig satt av kontorer der, bare landskapsarbeidsplasser. Det finnes noen såkalte multirom som man kan booke. De er som regel uten vinduer. Mange bruker dem som kontorer, selv om dette ikke er tanken bak dem.
— De skal egentlig brukes til hva?
— For korte opphold. Digitale møter og slikt. Å sitte en hel arbeidsdag i slike rom er ikke anbefalt. Men jeg hører fra kolleger at folk ofte okkuperer de arealene og bruker dem som kontorer, sier Åsgård.
I prinsippet er det «free seating» på K2, men folk lager sine egne avtaler, og finner en plass de foretrekker å sitte, forteller hun.
— Så i praksis blir det egentlig permanente plasser. Nå har vi ikke ordentlig fått testet hvordan dette bygget vil fungere, på grunn av pandemien. Jeg håper at arbeidsmiljøutvalget ser på dette etter hvert som vi får en normalsituasjon. Enn så lenge er jeg litt bekymret for at mange holder seg aktivt borte, og dermed ikke blir en del av arbeidsmiljøet, sier hun.
Tror det har blitt mer hjemmekontor
— Det var tilsynelatende få ansatte både i K1 og K2 da vi var innom bygget. Kan det være folk bare generelt har blitt veldig godt vant til hjemmekontor?
— Absolutt. En del ansatte holder seg nok på hjemmekontoret. Akkurat nå er det nok en del som har ferie, og det kan være andre grunner. Men mitt inntrykk er også at mange færre faktisk er på arbeidsplassen sin enn før koronapandemien, sier Åsgård.
— Ser du på dette som et problem for arbeidsmiljøet?
— Ja, jeg oppfatter det som en utfordring at vi går glipp av den uformelle praten på jobb. Vi treffes ikke så ofte tilfeldig. For de som er nyansatte blir det særlig vanskelig å komme inn i et arbeidsmiljø. Samtidig skjønner jeg jo at det er både behagelig og lettvint å sitte hjemme og jobbe, men det har noen utfordrende sider vi bør være oppmerksomme på.
Én ting vil Åsgård rose K2 for. Bygget har egne sosiale soner for de ansatte, og plass til kjøleskap og vannkoker. Dette er ting som mangler i det gamle bygget, K1.
— Det finnes et kjøkken i hver etasje. Man har tatt innover seg svakheter ved K1, og det er kjempebra. Men det er en del andre ting som er problematisk med bygget for at det skal fungere godt som arbeidsplass.
Hun mener for eksempel at det er mer vanskelig for studentene å komme i kontakt med ansatte, ettersom det er free seating, og man trenger spesiell tilgang for å komme inn i ansattarealene.
— Det er vel det motsatte av det som var intensjonen til bygget?
— Ja, man kan i hvert fall stille spørsmål ved hvor tett på studentene og tilgjengelig man egentlig er der, sier hun.
God plass på K2
Karin Bell er hovedverneombud ved HVL. Hun mener prosessen med å få i stand K2-bygget var uheldig, og at det var for lite reell medvirkning.
— Siden K2 ble overtatt under pandemien har det ikke vært full drift — i hvert fall ikke for de ansatte. De vitenskapelig ansatte har stor frihet til å jobbe hjemmefra om de vil det, mens administrativt ansatte må ha en avtale om hjemmearbeid. Jeg har hørt at det er forholdsvis god plass på K2, sier hun.
Bell sier at en del ansatte ikke har trivdes med hvordan K2 er.
— Så flere ansatte har fått arbeidsplasser andre steder, sier hun.
— Da jeg var på campusen var det tilsynelatende få ansatte både i K1 og K2. Kan det være folk bare har blitt veldig godt vant med å ha hjemmekontor?
— Det kan være flere grunner til at det var få ansatte der. Vi er inne i en periode nå med mye eksamener og sensur. De som sensurerer gjør det ofte hjemmefra. Kanskje er de i undervisning. Det er vanskelig å si. Men det er en utfordring at kontorene ikke er i fullt bruk hele tiden, sier hun.
— Tenker du det er noe positivt i at folk er fysisk tilstede på jobben?
— Ja, det er kjempepositivt for studentene og kollegiet at folk er tilstede på jobben — helt klart. Da har man noen å spørre om ting, noen å spise lunsj med og småprate med, sier Bell.
Ingen sosiale soner i K1
Bell mener det gamle bygget, K1 også har noen klare utfordringer som bygg.
— Det er få egne sosiale soner for de ansatte. Vi har andre etasje i kantinen, der det er mange mennesker og mye støy. Tanken bak felles sosiale soner for ansatte og studenter er sikkert god, men som ansatt har vi bruk for å snakke med kolleger uten at studentene skal lytte til samtalene. Vi vil også kunne være privatperson med våre kolleger på jobben. Ikke alltid i jobb-rollen. Dette påvirker nok arbeidsmiljøet i K1.
Bell tror at man ville sett mange flere ansatte på de fire andre campusene til HVL, i Sogndal, Førde, Stord eller Haugesund.
— Fordi der har de en annen kultur for tilstedeværelse og sosiale samlingssoner. Dette er det absolutt største minuset med K1. Og akkurat dette tok man med seg da man laget K2. Der har de slike sosiale soner, sier hun.
— Det er mye som handler om bygg for tiden. Hva bør man tenke på når man skal lage nybygg ved universiteter og høgskoler?
— Det er veldig mange forskjellige behov. Mange trenger å sitte i fred i konsentrasjonsarbeid. Andre syns det er greit å jobbe sammen med andre. På en høgskole eller et universitet vil det nok alltid være behov for en del enkeltkontorer. Mer enn andre steder — for man skal drive med forskning, veiledning, konsentrasjonsarbeid og av og til ha private samtaler med studenter og kolleger. Noen ganger er det behov for å snakke sammen i et lukket rom. Dette har en verdi i seg selv, sier hun.
Fornøyde studenter
Så hva tenker studentene om K2?
Leder av Studenttinget ved HVL, Jelle Sebastian Bruin, mener dette er et veldig fint og godt bygg.
— De har laget gode lesesalsplasser og har delte soner. Studenter og ansatte kan se hverandre. De aktivitetsbaserte arbeidsplassene gjør at det er mer bevegelse, og vi møter oftere på ansatte. Mitt inntrykk er at dette fører til mer kontakt, og det er sunt.
Bruin mener K2 har mange forbedringspunkter i forhold til K1.
— På K1 manglet det stikkontakter og slikt. Det er fikset på K2. Bygget er helt klart bygget for undervisning og kunnskapsdeling, sier han.
Rektor: Fortsatt innkjøring
Vi har stilt rektor ved HVL, Gunnar Yttri, flere spørsmål:
Stemmer det at også ansatte strømmer til K2?
Flere sier at det fortsatt er en del misnøye med det åpne landskapet, free seating osv. Hva tenker du om alt dette?
Hvordan syns du generelt det har gått med K2 som bygg?
Det virker ikke som om det er mange ansatte verken på K1 eller K2 for tiden. Hva handler dette om tror du? Er det viktig for dere at ansatte er fysisk tilstede på arbeidsplassen? Hva vil dere i så fall gjøre for å legge til rette for dette?
Hvordan syns du generelt byggene og campus i Bergen fungerer nå?
Hva er det viktig å tenke på når man skal lage bygg for ansatte og studenter i denne sektoren tenker du?
Vi har fått svar som en uttalelse:
«Vi ser at mange av studentene våre er tilbake på campusen i Bergen. Det er positivt og gir kraft til arbeidet vårt med levende campus. Så opplever vi at flere og flere ansatte vender tilbake til arbeidsplassen sin på campus. Det er en utvikling vi er glade for og som vi vil arbeide for å styrke i tiden framover. I den perioden vi er i nå med avslutning av et travelt vårsemester vil det erfaringsvis være mindre ansatte på campusene våre. Vi er fortsatt i en innkjøring av vårt bygg Kronstad 2 og vi høster erfaring med bruken. Så ser vi at noen ting fungerer godt, mens vi må tilpasse og finne gode løsninger rundt andre ting sammen med ansatte og studenter. Det er viktig at vi har gode bygg som legger til rette for gode arbeids- og læringsmiljø».
I sitt forslag til statsbudsjett for 2025 foreslår regjeringen å bevilge 46,4 milliarder til universiteter og høgskoler.
Det skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding mandag.
Det er omtrent milliarden mer enn hva som ble bevilget i budsjettet for 2024.
— Kunnskap og kompetanse er helt avgjørende for fremtiden til hele Norge. Skal vi møte ale de utfordringene vi står overfor i årene som kommer, er vi helt avhengige av høyere utdanning, forskning og utvikling. Vi satser på den kompetansen vi har størst behov for i fremtiden, bygge teknologisk infrastruktur, og ruster Norge for fremtiden, sier statsråd Oddmund Hoel i pressemeldingen.
I forslaget til neste års statsbudsjett vil regjeringen på sikt øke det årlige tilskuddet til kvanteforskning med 70 millioner, melder Klassekampen.
Regjeringen vil styrke satsingen på kvanteteknologi gjennom Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet vil i så fall bidra med 30 millioner, mens Forsvarsdepartementet bidrar med 30 millioner. Det blir del av en permanent ordning.
– Vi har flinke fagfolk i Norge i dag og etablerte kunnskapsmiljø, men vi ser et stort behov for en satsning innenfor kvanteteknologi. Det er viktig for vår nasjonale kunnskapsberedskap at vi klarer å være med i denne utviklingen og har et nødvendig minimum av egen teknologi og kunnskap på området, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.
— Regjeringen har lenge jobbet langs flere spor for fremvoksende teknologier, blant annet med en milliard til kunstig intelligens, en digitaliseringsstrategi, nødvendig nasjonal infrastruktur og ikke minst gjennom forskningssatsingen i forsvarsløftet.
Kvanteteknologi er teknologi som tar utgangspunktet i kvantemekanikk og fysikk. Et eksempel på dette er kvantedatamaskiner, som er mye raskere og kan håndtere mye mer komplekse beregninger enn vanlige maskiner.
Regjeringen foreslår å bruke 1,5 millioner kroner til 15 nye studieplasser i medisin på Lillehammer, skriver NRK.
– Det er viktig å rekruttere fagfolk i regionen vår, og vi vet at de som tar utdanning i regionen har større sjanse for å etablere seg der etterpå, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).
Studieplassene inngår i et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Sykehuset i Innlandet, hvor de tre siste studieårene på medisinstudiet har base på Lillehammer. Dermed vet studentene allerede ved studiestart at de har praksisplass i Innlandet etter tre års studier i Oslo.
Regjeringen oppretter 20 nye studieplasser til den desentraliserte studiemodellen Vestlandslegen ved UiB, skriver universitetet i en pressemelding.
Dermed kan Universitetet i Bergen (UiB) fortsette satsning på Vestlandslegen. Hensikten med modellen er er å utdanne leger på og for Vestlandet. Det innebærer at medisinstudenter først studerer tre år i Bergen før de sendes videre til Stavanger, Førde eller Haugesund.
Per Bakke, dekan ved Det medisinske fakultet på UiB, er svært glad for at regjeringen opprettholder sin støtte.
— Nye studieplasser til Vestlandslegen i Førde vil bli bidra til å styrke rekrutteringen av leger til Sogn og Fjordane, både på sykehus og i primærhelsetjenesten. Det vil også bidra til å styrke samarbeidet mellom sykehusene på Vestlandet og Universitetet i Bergen. Dette er i sannhet en stor dag, sier Bakke i en pressemelding.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) var tilstede da nyheten ble sluppet på en pressekonferanse på sentralsykehuset i Førde onsdag.
— Vi ser at det er så viktig, at det er en nærhet til folk også når det gjelder høyere utdanning. Der man studerer, er det større sjans for at man bosetter seg. Og det skal skje uten at man går på kompromiss med kvaliteten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).
Regjeringa vil ha på plass ei ordning for å sletta studiegjeld for dei som bur i dei 212 minst sentrale kommunane i Noreg.
Det kjem fram i ei pressemelding frå regjeringa.
Gjennom ordninga vil alle som bur i ein av dei 189 kommunane i det Statistisk sentralbyrå kallar sentralitetssone 5 og 6 i minst eitt år, få sletta 25.000 kroner av utdanningsgjelda i året frå januar 2026.
I tillegg til at du må bu i kommunen i minst eitt år, må du også vera i arbeid.
Bur du i Troms eller Finnmark vil ein kunna få sletta 60.000 kroner i året frå 2026.
Desse endringane vil til saman kosta 1,3 milliardar i året frå 2026.
Nyeste artikler
Fengselsbetjentene trenger høyere kompetanse
Vil kurse seniorforskere i forfatterskapsregler
Dette vet vi om statsbudsjettet
Slik vil det høyreekstreme partiet endre akademia
Regjeringen har satt lista høyt — nå må de levere!
Kommunen skal spara pengar. Det får konsekvensar for forskarane
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Disse skal granske Norges mest publiserende forsker
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort
Universitetet som ikkje har råd til å vera universitet