nobelprisene

Tre forskere mottar nobelprisen i medisin 

Da er det tid for nobelpriser igjen. De neste sju dager blir vinnerne av seks ulike priser annonsert. Nobelprisen i medisin er delt på tre personer.

Disse tre deler nobelprisen i medisin 2025.
Publisert Sist oppdatert

Mandag 6. oktober ble det klart at Mary E. Brunkow (USA), Fred Ramsdell (USA) og Shimon Sakaguchi (Japan) får årets nobelpris i medisin.

FAKTA

Nobelprisen i medisin eller fysiologi, de siste 11 år

2014

John O'Keefe (USA/Storbritannia), May-Britt Moser og Edvard Moser (Norge)

For deres oppdagelse av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen»

2015

William C. Campbell USA

«for deres oppdagelser vedrørende en ny behandling mot infeksjoner forårsaket av rundormparasitter»

Satoshi Omura, Japan og Tu Youyou Kina

«for hennes funn av en ny behandling mot malaria»

2016

Yoshinori Ohsumi, Japan

«for sin oppdagelse av mekanismer for autofagi

2017

Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young, alle USA

«for forskning på gener som styrer den biologiske klokken hos bananfluer»

2018

James P. Allison, USA og Tasuku Honjo, Japan

«for deres arbeid med immunterapi mot kreft, hvor kroppens eget immunforsvar brukes for å ta livet av kreftceller»

2019

William Kaelin Jr., USA, Peter J. Ratcliffe, Storbritannia og Gregg L. Semenza, USA

«for oppdagelsen av hvordan celler oppfatter og tilpasser seg tilgang på oksygen»

2020

Harvey J. Alter USA, Michael Houghton Storbritannia og Charles M. Rice USA

«for oppdagelsen av Hepatitis C viruset.»

2021

David Julius, USA og Ardem Patapoutian, Libanon

«for oppdagelsen av reseptorer for temperatur og berøring.»

2022

Svante Pääbo, Sverige

«for hans oppdagelser omkring utdødde hominiders genomer og menneskets evolusjon»

2023

Katalin Karikó, Ungarn og Drew Weissman, USA

«for their discoveries concerning nucleoside base modifications that enabled the development of effective mRNA vaccines against COVID-19.»

2024

Victor Ambros og Gary Ruvkun USA

«for the discovery of microRNA and its role in post-transcriptional gene regulation»

Kilde: Wikipedia. Her kan dus e hele rekken deres.

De mottar prisen for sine oppdagelser om det som blir kalt perifer immuntoleranse. Det vil si sin forskning på hvordan immunsystemet unngår å angripe kroppens egne vev, en prosess som er avgjørende for å hindre autoimmune sykdommer. 

— Deres oppdagelser har vært avgjørende for vår forståelse av hvordan immunsystemet fungerer, og hvorfor vi ikke alle utvikler alvorlige autoimmune sykdommer, sier Olle Kämpe, leder av Nobelkomiteen, i en pressemelding fra Nobelinstitutet.

I pressemeldingen heter det også at Shimon Sakaguchi var «kjerringa mot strømmen» i 1995, da han gjorde den første viktige oppdagelsen. De trekker fram at på den tiden var mange forskere overbevist om at immuntoleranse bare utviklet seg fordi potensielt skadelige immunceller ble fjernet i thymus, gjennom en prosess kalt sentral toleranse. 

Sakaguchi viste at immunsystemet er mer komplekst, og oppdaget en tidligere ukjent klasse av immunceller som beskytter kroppen mot autoimmune sykdommer, heter det i pressemeldingen.

Så heter det at Mary Brunkow og Fred Ramsdell gjorde den andre viktige oppdagelsen i 2001, da de presenterte forklaringen på hvorfor en bestemt museart var spesielt utsatt for autoimmune sykdommer.

11 år siden første norske

Det er i år 11 år siden Norge for første gang, ved Edvard og May-Britt Moser, mottok denne nobelprisen.

For ett år siden, ved 10 års jubileet, kunne de fortelle til Khrono at prisen har fått en rekke ringvirkninger.

To forskere i finstasen viser fram medaljene de fikk da de vant nobelprisen.
For 11 år siden: Prisvinnerne med sine medaljer i konserthuset i Stockholm. May-Britt Moser og Edvard Moser.

Nobeluken

Tirsdag blir det offentlig hvem som får nobelprisen i fysikk. Den eneste norskfødte som har mottatt denne prisen er Ivar Giæver, som fikk den i 1973. Han var da amerikansk statsborger, men ble etter hvert også æresdoktor ved NTNU.

Onsdag annonseres nobelprisen i kjemi. 60-tallet var et sterkt år for norskfødte kjemikere. I 1968 mottok Lars Onsager denne, også han utflyttet til USA. 

I 1969 var det Odd Hassel, da pensjonert professor fra Universitetet i Oslo, som mottok nobelprisen i kjemi.

Litteraturprisen offentliggjøres torsdag, og fredag er det fredsprisen.

Fire norske har mottatt litteraturprisen. Det er Bjørnstjerne Bjørnson (1903), Knut Hamsun (1920), Sigrid Undset (1928) og Jon Fosse i 2023.

Fredsprisen er tidligere tildelt to norske, i 1921 Christian Lous Lange, deretter Fridtjof Nansen i 1922. Den norske nobelkomiteen har ifølge Dagsavisen fått 338 forslag til kandidater for årets fredspris.

Neste mandag kommer så prisen for økonomene. I 2024 var James Robinson en av tre som er tildelt nobelprisen i økonomi. Han er æresdoktor ved NTNU.

Tre nordmenn har mottatt denne prisen ifølge Wikipedia. Det er Ragnar Frisch i 1969, Trygve Haavelmo i 1989 og Finn E. Kydland i 2004.

Powered by Labrador CMS