Ventelister og stor pågang på videre­­utdanning for lærere

Et klasserom er fylt med ivrige lærere. Det er fredag ettermiddag ved Institutt for lærerutdanning på NTNU. I snart tre dager har lærerne sittet på skolebenken for å få faglig påfyll.

Emnet de har søkt seg til, er videreutdanning i andrespråkspedagogikk. Det handler om hvordan lærerne skal være rustet til å møte og undervise elever som har andre morsmål enn norsk.

Rift om plassene

Så mange søkte seg til dette emnet i høst at det ble opprettet en ekstra klasse. Til sammen er det 69 studenter som nå fordeler seg på de to klassene, som er fulltegnet. Ved NTNU ble det i høst også opprettet landets først emne i andrespråkspedagogikk for yrkesfaglærere i videregående skole.

Det er lærere fra land og strand rundt som deltar på samlinga i Trondheim. To av dem er Kristian Lilleler Bolkan, lærer på Namsos opplæringssenter og Ida Muren Olsen, som er lærer i innføringsklassen til Rosenborg skole i Trondheim. I en pause forteller de hvorfor de søkte seg til akkurat dette emnet.

— Det var et savn etter å få faglig påfyll. Vi må ikke bare synse om det vi holder på med, men trenger at det vi gjør er forankret i teori og vitenskap, sier Bolkan.

Olsen sier hun jobber med en veldig spennende elevgruppe og har mye realkompetanse.

— Men jeg ønsker jo å være den beste læreren og være oppdatert. Denne elevgruppa blir ofte oversett og forbigått i skolen. Da er det fint å ha noe å slå i bordet med og tale deres sak. Dette er ikke bare synsing, det er forskningsbasert.

— Til vanlig underviser dere. Hva synes dere om å studere igjen?

— Kjempeartig! Det er godt å få faglig påfyll. De har valgt ut god pensumlitteratur og er flinke til å variere, sier Olsen.

— Det er godt å få fagbegrep på det du har erfart i yrket over tid, mener Bolkan.

I og med at det er samlet så mange lærere fra hele landet disse tre dagene, har det også en verdi i seg selv, ifølge Bolkan og Olsen. Det er fint å se hva andre gjør og utveksle kunnskap.

Ikke et formelt krav

Unni Soltun Andreassen og Irmelin Kjelaas er emneansvarlige for videreutdanning i andrespråkspedagogikk ved NTNU. De er overveldet over den store interessen i høst fra i hovedsak lærere, og har noen tanker om hvorfor pågangen er så stor.

— Bortsett fra for dem som undervise i norsk i voksenopplæringa, er det ikke noe formelt krav om å ha kompetanse i andrespråksfeltet for å undervise i den norske skolen. Likevel kjenner lærerne på behovet for kompetanseheving. De søker seg ikke til dette studiet fordi det er et formelt krav, men fordi de har et behov for å lære mer, sier Andreassen.

Begge peker på at de fleste skoler i dag har elever i klassene som enten er nyinnflyttede eller har et annet hjemmespråk enn norsk. Disse elevene skal ikke bare lære norsk, men også lære naturfag, kunst og håndverk og alle andre fag i skolen, med utgangspunkt i at morsmålet ikke er norsk.

— Mange av lærerne som underviser disse elevene, har ikke så mye kompetanse på flerspråklighet og andrespråk. Vi mener det burde være en større del av den ordinære lærerutdanninga, slik at alle blir rustet til å bidra med god opplæring i norsk skole, sier Irmelin Kjelaas.

— Elsker jobben sin

Kompetansebehovet vokser, og lærere som tar dette emnet øker. Kjelaas og Andreassen ser også at det er mange som ønsker å skrive om andrespråksfeltet i masteroppgaven. Studentene ønsker seg mer kompetanse før de skal ut og jobbe i skolen. 

Nå øker altså pågangen fra lærere for å videreutdanne seg i andrespråkspedagogikk. Institutt for lærerutdanning ved NTNU har ansatt to ekstra personer i årsvikariat for å dekke den økte etterspørselen i emnene om dette feltet. 

— Hva tenker dere om at samtidig som at stadig færre ønsker å studere til å bli lærer, så strømmer lærere til emner som andrespråkspedagogikk?

— Det viser at det er mange lærere som elsker jobben sin. De ønsker å videreutdanne seg fordi de har en plan for karrieren. Det er tragisk med lavere søkertall, men det er også fint å vise fram at det også eksisterer andre sider ved lærerutdanninga som blomstrer så til de grader, sier Andreassen.

Kjelaas har samme erfaring.

— Det er mange frustrerte lærere i dette feltet. Andrespråkspedagogikk har ikke vært så høyt prioritet, det mangler kompetanse og det er ikke nok ressurser. Det er entydig at lærerne er veldig glade i den jobben de gjør og å jobbe med denne elevgruppa. De føler seg forstrekt i hverdagen, men er svært motiverte.

Tester ut det de lærer

Lærerne som tar emnene i andrespråkspedagogikk, får 30 studiepoeng samtidig som de står i jobb. Tre ganger i semesteret møtes de til samlinger.

— Fra vår side er det meningsfylt å se at studentene er på samling først, og så hører vi at de har prøvd ut i skolen det de har lært. Det er kjempegøy at det de lærer, har direkte innvirkning på praksis, sier Unni Soltun Andreassen og Irmelin Kjelaas.

En viktig grunn til at lærere velger å videreutdanne seg, er også Utdanningsdirektoratets satsing Kompetanse for kvalitet. Her frikjøpes lærerne fra om lag 35 prosent av full lærerstilling. De ber også universiteter og høgskoler om oppretting av flere klasser når de ser at søkertallene er høye.

Pågang flere utdanningssteder

Opplysninger Khrono har innhentet, viser at flere lærerutdanninger opplever samme interesse for pedagogikkemner innen videreutdanning. 

I fjor var det 211 søkere som ble tatt opp til videreutdanning i andrespråkspedagogikk på landsbasis. I år er det 353 lærere som tar emnet. 

Ved NTNU har spesialpedagogikk 68 studenter og to klasser. Andrespråkspedagogikk har 69 studenter med to klasser. Andrespråkspedagogikk for yrkesfaglærere har 28 deltakere. 

OsloMet oppgir at på barnehagelærerutdanninga er det særlig veiledning for praksislærere og spesialpedagogikk som er populære. På hvert av disse emnene er det opprettet en ekstra klasse. På grunnskolelærerutdanninga er det andrespråkspedagogikk som er så etterspurt at en ekstra klasse er opprettet.

Høgskulen på Vestlandet opplyser at det er spesialpedagogikk og engelsk, norsk og matematikk for som har flest søkere. I spesialpedagogikk er det full klasse med 35 deltakere.

Nord universitet sier de har fulle klasser i spesialpedagogikk for lærere og ventelister. Siden etterspørselen er så stor, fikk de forespørsel fra Udir om å etablere flere klasser, disse ble også fylt opp.

Høgskulen i Volda oppgir at spesialpedagogikk-emnene er svært populære. Spesialpedagogikk 1—10 ble utvidet til 55 deltakere, mens de andre har ventelister.

Universitetet i Sørøst-Norge: I andrespråkspedagogikk har de 120 studenter fordelt på to klasser. I tillegg har de 75 studenter ved studietilbudet norsk som andrespråk for voksne. 

NLA Høgskolen  har totalt 173 studenter i spesialpedagogikk 1. Ny avtale med Utdanningsdirektoratet er nå inngått fram til 2025, der de er bedt om å tredoble gruppa det første året. 

Begge deler ble benyttet, slik at studiet har pågått i 4 studieår med slikt studenttall: 

1. år: 33 studenter

2. år: 31 studenter

3. år: 52 studenter

4. år: 57 studenter

Totalt: 173 studenter

Ny tilsvarende avtale for to år (2023-2025) er nå inngått, og vi er bedt om å ta 3-dobbel gruppe dette første året. Det betyr at vi nå har totalt 105 studenter.

Lærere tar også videreutdanning i andre emner som er populære, både på lærerutdanningene og ved andre institutter.

Nytt tilbud for yrkesfaglærere

Mange nyankomne til Norge, velger yrkesfag. Irmelin Kjelaas er ansvarlig for Norges første emne i andrespråkspedagogikk for yrkesfaglærere i videregående skole, med oppstart i høst.

— Her har det vært et kjempebehov og stor etterspørsel. Vår erfaring er at de på videregående skole har hatt enda mindre kompetanse enn i grunnskolen. Vi ser det i måten de har gitt opplæring på overfor elevene. De har i mindre grad fulgt for eksempel lovverket for opplæring i morsmålet og tospråklig språkopplæring, påpeker Kjelaas.

Hun sier at med økt tilstrømning av denne elevgruppa, så føler lærerne seg maktesløse. Både når det gjelder den praktiske pedagogikken i klasserommet, kartlegging, inkludering, ja, over hele linja. Det har oppstått en erkjennelse av at lærerne ikke vet nok.

— De nyankomne til Norge går først og fremst på yrkesfag. De får en annen type lærere, som har bakgrunn som for eksempel frisører eller bilmekanikere. De vil i enda mindre grad ha vært innom språkopplæring fra før, sier Andreassen.

Kjelaas legger til at det stilles ingen krav til norskferdighet for å komme inn på videregående skole. Det igjen stiller store krav til lærernes kompetanse i å tilrettelegge opplæringa, som for yrkesfags del skal lede til en yrkeskompetanse. 

Verdsetter ikke kunnskap

Irmelin Kjelaas håper man kan komme dit at det å beherske flere språk, kan bli nyttig i arbeidslivet. For eksempel i helsevesenet.

— Mange i yrkesfaglige utdanningsprogram vil møte pasienter og pårørende som for eksempel er arabiskspråklige. Den kompetansen er vi for dårlige til å forvalte i utdanningssystemet.

Unni Soltun Andreassen sier at det i det norske utdanningssystemet mangler en anerkjennelse av ikke-vestlige språk, selv om samfunnet trenger slik kompetanse. Kravet om gode engelskferdigheter trumfer alt. Det kan være uoppnåelig for en del nyankomne ungdommer. Noen av disse har kanskje nylig har lært å lese og skrive og holder på å lære seg norsk, å bestå engelsk på videregående-nivå samtidig. Består de ikke engelsk, får de heller ikke tatt fagbrev som, for eksempel, helsefagarbeider.

— Vi kan gå glipp av språkkompetansen deres som trengs sårt rundt omkring på sykehjemmene. Det er ingen åpning for at det kan være en kompetanse hvis en elev snakker både arabisk og kurmanji i stedet for engelsk. På sykehjem vil det være en spredning av ulike språk, men at elevene kan disse gir ikke uttelling, sier hun.

Kjelaas skyter inn:

— Vi får håpe at med økt kompetanse, vil dette endre seg høyere oppe i systemet. Elevene bør bli anerkjent for den ressursen de er fordi de er flerspråklige.

— Artige dager på jobb

Pausen nærmer seg slutten for lærerne Kristian Lilleler Bolkan og Ida Muren Olsen. Nå må de finne tilbake til pulten, skjerpe konsentrasjonen og få enda mer faglig påfyll.

De har lært mye på disse tre dagene.

— Vi har snakket om språkideologier og holdninger, og at dette er noe vi må reflektere over for vår egen del og løfte fram på arbeidsplassen. Hva legger føringer for det vi gjør. Å lære mer om lovverket og læreplaner har også vært interessant, sier Olsen.

— Er dette lystbetont eller mildt press fra arbeidsgiver?

— Jeg har søkt flere ganger og fått avslag. Jeg ble kjempeglad da jeg kom inn, sier Olsen.

Bolkan understreker at det er helt opp til den enkelte å ta videreutdanning.

— Vår arbeidsgiver er opptatt av at alle som vil skal ha videreutdanning.

 Olsen sier at selv om det er lærermangel, så er det mye positivt med yrket. Ved å ta videreutdanning går det også an å endre praksis og utvide handlingsrommet.

— Det er viktig å vise at det går an å bruke det handlingsrommet har. Vi kan leke oss og ha artige og gode dager på jobb. Det kan fortsatt være inspirerende å være lærer selv om det også er frustrerende noen ganger.

Endringslogg: Oppdatert 25/9 kl. 12.55 med tall fra Universitetet i Sørøst-Norge.