Vil kaste ut LO og NHO fra Rikslønns­nemnda

— Det er på høy tid å fjerne den udemokratiske ordningen med ikke-nøytrale medlemmer. Vi trenger ikke NHO og LO til å passe på oss andre, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, i en pressemelding.

Da fjorårets lønnsforhandlinger gikk fra forhandling, via konflikt, og endte hos Rikslønnsnemnda, ble nemndas sammensetning problematisert.

For blant nøytrale medlemmer med stemmerett og ett medlem fra hver part i tvisten, sitter også to representanter fra partene i arbeidslivet, riktignok uten stemmerett.

lønnsoppgjør

Her får du mer penger om du er fagorganisert. Slik gikk det i lønns­oppgjøret

Ba om ny nemnd

I saker hvor staten er part er det Gisle Norheim, statens personaldirektør, og Egil Andre Aas, leder i LO Stat som sitter i nemnda. I saker der staten ikke er part, representeres næringslivet av Jon Fladby Claudi, forhandlingsdirektør i NHO, mens arbeidstakerne representeres av Sissel M. Skoghaug, 1. nestleder i LO.

Og sånt blir det bråk av. For da hovedsammenslutningene Unio, YS og Akademikerne gikk til streik i sommer, sto LO Stat på arbeidsgivers side i det store stridsspørsmålet om hvor mange tariffavtaler det skal være i staten.

— Det er viktig at de to fratrer nemnda for at vi skal ha tillit til nemndbehandlingen. De erfaringene vi tidligere har gjort oss i nemnda gjør at vi stiller spørsmål ved hvorvidt LO Stat faktisk representerer alle arbeidstakere, sa daværende Unio-leder Ragnhild Lied til Khrono i fjor sommer.

Da hadde de først bedt regjeringen endre sammensetningen, så Stortinget. Svaret fra begge var nei. Og ikke var det noe hjelp i bønnen til nemnda om å se på egen habilitet og kaste to medlemmer heller.

Tvungen lønnsnemnd

Krever at Stortinget setter ned en ny uavhengig nemnd

Mener ikke-nøytrale medlemmer påvirker resten

Men nå forsøker Unio på nytt, sammen med Akademikerne og YS. 

— Vi ber om en lovendring fordi vi mener at praksisen med nemndas sammensetning er utdatert og den svekker tilliten til avgjørelsene som tas. Tillit til institusjonene er en forutsetning for den norske modellen, sier Steffen Handal, nyslått Unio-leder.

De tre organisasjonene sendte et felles brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i desember, der de ba om en lovendring for å fjerne ordningen med ikke-nøytrale medlemmer. 

Ifølge pressemeldingen fikk de til svar at det ikke er praktisk mulig å gjøre endringer i regelverket nå, men at departementet vil ta med seg innspillet i det videre arbeidet og dialogen med partene.

— Vi har sett på behandlingene i nemndene over tid, og vi ser at de ikke-nøytrale medlemmene tar stilling til tvister, og prøver å påvirke de nøytrale medlemmene med eget syn og egne interesser, selv om de ikke har stemmerett. Det er svært uheldig og svekker den demokratiske prosessen, sier Hans-Erik Skjæggerud, leder i YS, i pressemeldingen.