Kompetansekrav
Vil skrote kravene om kompetanse for lærere
Regjeringen foreslår å fjerne kompetansekravene for lærere i matematikk, engelsk og norsk utdannet før 2014.
Et av valgløftene statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kom med i valgkampen var å fjerne kompetansekravet til lærere. Riktignok lovet Støre å fjerne kravet før jul, men en liten måned på overtid varslet regjeringen fredag ettermiddag at lærere i matematikk, engelsk og norsk utdannet før 2014 slipper de omstridte kompetansekravene.
Forslaget skal etter planen sendes ut på høring i løpet av våren.
Ap snudde
Et flertall på Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet, gikk inn for kravet i 2014. Da Støre snakket med NTB i fjor og varslet at partiet gikk til valg på å skrote kravet, forklarte han det med konsekvensene kravet har hatt.
Kravet sier at alle som underviser i matematikk, engelsk eller norsk i barneskolen ha minimum 30 studiepoeng fra 2025. I ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i de samme fagene.
Kravene fikk tilbakevirkende kraft, og gjaldt dermed også for lærere utdannet før 2014.
Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) kalte Støres snuoperasjon «en helt utrolig prioritering».
— Kompetansekrav er et tiltak som skal sikre alle elever retten til å bli undervist i norsk, matte og engelsk av en lærer som faktisk har studiepoeng i faget, sa Asheim til NTB.
Satt av 1,7 milliarder kroner
I 2022 har regjeringen satt av 1,7 milliarder kroner til videreutdanning for lærere og 100 millioner kroner til videreutdanning for barnehagelærere.
— Det viktigste for at barn og unge skal lære, mestre og trives er at de møter dyktige og faglig trygge ansatte i barnehager og skoler. Da må vi ha et videreutdanningstilbud som er bredere og gir plass til flere fag. Som en start utvider vi tilbudet i de praktiske og estetiske fagene, skriver kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.
600 lærere skal få tilbud om videreutdanning i praktiske og estetiske fag som kunst og håndverk, musikk og kroppsøving, en dobling fra i fjor.
Brenna skriver videre at det er ønskelig med en mer praktisk og variert skole.
— Det vil bidra til at elever lærer og trives mer, og vi trenger skoler med bred fagkompetanse. Tilbakemeldinger fra skoler og undersøkelser viser også at det er behov for å styrke kompetansen i disse fagene. Vi ønsker å stimulere til mer praktisk læring i alle fag slik de nye læreplanene legger opp til, skriver Brenna.
Nyeste artikler
Litt mer «Pørni-effekt», takk
Ønsker markedsorientert forskning — nå overtar Ungarn formannskapet i EU
Kronprins Haakon hedret deltakerne i finalerunden
Anette (19) vil bli lærer. Se søkertallene til lærerutdanningene landet rundt
Slipp den erfaringsbaserte MBAen løs
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Avlyser fire mastere på grunn av økonomisk svikt
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.