dimensjonering

10 råd for mer treffsikre studietilbud

Universiteter og høgskoler ønsker seg mer kunnskap for å treffe godt med sine studietilbud. I en ny rapport kommer 10 anbefalinger.

Direktør i HK-dir, Svein Skule, bidrar gjerne til at universiteter og gøgskoler får et bedre kunnskapsgrunnlag når de skal dimensjonere sine utdanningstilbud.
Direktør i HK-dir, Svein Skule, bidrar gjerne til at universiteter og gøgskoler får et bedre kunnskapsgrunnlag når de skal dimensjonere sine utdanningstilbud.
Publisert

Universiteter og høgskoler ønsker seg mer informasjon om framtidens kompetansebehov, om rekrutteringsgrunnlaget og hva som påvirker studentenes utdanningsvalg.

Dette er kunnskap de trenger når de skal bestemme fordeling av studietilbud på fag og studiesteder.

I en rapport som legges fram mandag, har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sett på hvilke faktorer som påvirker universiteter og høgskoler når de dimensjonerer sine studietilbud og hva de etterlyser av mer informasjon. 

Ønsker bedre analyser

Blant annet ønsker de seg en mer sammenstilt og kvalitetssikret oversikt over framskrivninger og analyser av framtidens kompetansebehov.

De ønsker også å vite mer om hvem som benytter seg av desentraliserte og fleksible utdanningstilbud, på hvilke fagområder og i hvilke geografiske områder.

Videre ønsker de seg mer kunnskap om rekrutteringsgrunnlaget og hva som påvirker studentenes utdanningsvalg.

Skule: Ønsker en aktiv rolle

Direktør Sveinung Skule i HK-dir understreker at dimensjonering av studietilbud er et viktig felt for direktoratet fremover.

— Vi ønsker å utvikle og formidle relevant kunnskapsgrunnlag til sektoren. Da må vi fortsette den gode dialogen, både om grunnlaget i rapporten og om oppfølging av anbefalinger og tiltak, sier Skule.

Han er også leder av regjeringens kompetansebehovutvalg, som har lagt fram flere rapporter om hva som trengs av kompetanse framover, den siste i juni 2023 om arbeidslivets behov for kompetanse for grønn omstilling.

I rapporten som legges fram mandag, kommer HK-dir med 10 anbefalinger og forslag til tiltak om hvordan skape et bedre kunnskapsgrunnlag for å få til en mer treffsikker dimensjonering av utdanningstilbudene.

Et komplekst felt

Prosjektleder Merethe Anker-Nilssen i HK-dir sier at de har sett på hvilke faktorer som påvirker universiteter og høgskolers arbeid med dimensjonering i dag, hvilket kunnskapsgrunnlag de benytter, og hvor de har behov for mer kunnskap. 

 — Samtalene med institusjonene viser at dimensjonering av studietilbud er et komplekst felt. For institusjonene handler det om mer enn søkertall og arbeidslivets kompetansebehov. Det handler blant annet om forskningsmiljøer, om institusjonenes regionale rolle, om opptakskrav og finansiering, sier Anker-Nilssen.

Hun sier videre at tiltakene de foreslår i rapporten dreier seg om hvordan direktoratet kan bidra på kunnskapsfronten gjennom gode analyser og datagrunnlag, og tilrettelegge for koordinering og erfaringsdeling.

— For å lykkes med dimensjoneringsarbeidet må institusjonene få anledning til å lære av hverandre, og få bedre forståelse av det nasjonale dimensjoneringsarbeid. Dette kan bidra til samarbeid, særlig i de små fagene, sier Anker-Nilssen.

10 anbefalinger

  1. Bedre tilrettelagt og samlet informasjon gjennom en enkel oversikt over hva det er hensiktsmessig å vurdere og se til i dimensjoneringsprosessen.
  2. Mer koordinering og erfaringsdeling på sektornivå og etablering av nye møteplasser der institusjonene kan diskutere dimensjonering.

  3. Bedre tilpasning av den nasjonale kandidatundersøkelsen til lokale behov.

  4. Mer kunnskap om rekrutteringsgrunnlaget, om søkermassen og potensialet for studenter.

  5. Sammenstilte analyser for de store profesjonsutdanningene, særlig lærer- og sykepleierutdanningene. Anbefaler at en måling for de store

    profesjonsutdanningene utvikles av HK-dir i samarbeid med sektoren.

  6. Mer kunnskap om fleksible studietilbud. Bedre registrering av hvem som søker seg til ulike typer fleksible utdanninger, i hvilke geografiske områder og til hvilke fagområder.

  7. Gode karriereveiledningstjenester.

  8. Vurdere effekten av spesielle opptakskrav, for eksempel karakterkrav fra videregående skole.

  9. Bedre tilgjengeliggjøre og kobling av data, blant annet anbefaler HK-dir at data om elever i videregående opplæring kobles med søknadsdata for universitets- og høgskolesektoren og data om studenter fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

  10. Se til erfaringer fra andre land.

Powered by Labrador CMS