doktorgrader

12 av 20 nådde ikke sitt mål for antall doktorgrader

Helt ferske tall Khrono har hentet inn viser at stipendiatene har hatt et tungt år. 12 av 20 universiteter og høgskoler når ikke sine egne mål. Åtte presterer lavere enn i 2019.

På NMBU er mye forskning koblet til arbeid i laboratorier eller feltarbeid i bistandsland. Begge deler sterkt vanskeliggjort under koronapandemi, og kan være en forklaring på sterk nedgang på NMBU.
På NMBU er mye forskning koblet til arbeid i laboratorier eller feltarbeid i bistandsland. Begge deler sterkt vanskeliggjort under koronapandemi, og kan være en forklaring på sterk nedgang på NMBU.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er 21 offentlige og private universiteter og høgskoler som våren 2020 produserte egne doktorgradsstudenter. Tallene fra første halvår viste en koronarelatert nedgang. Mange trodde imidlertid at trenden i høst var at situasjonen hadde normalisert seg.

Nå viser tall Khrono har hentet inn at 12 av de 20 institusjonene som har svart oss presterer lavere på avlagte doktorgrader enn det de hadde som mål for hele 2020.

Åtte institusjoner ligger lavere enn det de klarte i 2019.

Tre ferske universiteter på lista

Av institusjonene som melder om at de ikke når målet for året er det fire universiteter: NMBU, OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge og Nord universitet.

De tre siste er de tre ferskeste universitetene i Norge.

I tillegg gjelder det samme for de vitenskaplige høgskolene Norges handelshøyskole, Norges Idrettshøgskole, Arkitektur og designhøgskolen og Høgskolen i Molde.

Høgskulen på Vestlandet ligger også litt etter skjema. Det samme gjelder de to private høgskolene VID vitenskaplige høgskole og MF vitenskaplige høgskole.

Norges musikkhøgskole og Handelshøgskolen BI har ikke besvart våre henvendelser med relevante tall.

Når vi ber om forklaringer fra universiteter og høgskoler trekker de fram en hovedforklaring: Og det er at studentene deres er forsinket av koronarelaterte årsaker.

Åtte får også lavere tall enn i 2019

Selv om institusjonene melder om lavere enn tall enn de har som mål, er det flere av dem som likevel presterer like godt eller bedre enn 2019.

En av de som presterer lavere enn i 2020 er Universitetet i Oslo (UiO). Her har de ikke nøyaktige tall på plass enda. UiO leverer om lag en tredjedel av alle landets doktorgrader, men tallene i desember 2020 viser at man havner lavere enn 2019, men foreløpig vet man ikke helt hvor mye lavere.

Også universitetene NMBU og Nord universitet har lavere tall enn i 2019. For NMBUs del er nedgangen ganske dramatisk, en reduksjon på rundt 40 prosent.

De to ferskeste universitetene, OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge, når hverken egne mål, eller klarer å matche resultatene fra 2019.

MF vitenskaplige høgskole presterer altså både lavere enn i 2019 og lavere enn eget mål. Det samme gjelder Høgskolen i Molde.

Den siste som ligger under fjoråret er Norges handelshøyskole (NHH).

OsloMet langt unna målet

OsloMet ligger langt bak målet på 44 disputaser i 2020. Fasiten ble 31.

Likevel er ikke situasjonen like dyster som den så ut etter de første fire månedene i år, da det bare ble holdt 7 disputaser.

På styremøtet i juni sa rektor Curt Rice at OsloMet ikke kan skylde på korona for hele nedgangen i disputaser.

— Det er et tall som er litt bekymingsfullt, og hvorvidt det er en koronaeffekt eller ikke er vanskelig å si, sa han da.

— Vi må gjøre en litt mer omfattende analyse av nedgangen i ph.d-produksjon, sa han videre.

Prorektor Per Martin Norheim-Martinsen ved OsloMet.
Prorektor Per Martin Norheim-Martinsen ved OsloMet.

Nå helt på tampen av året sier prorektor for forskning, Per Martin Norheim-Martinsen at det hovedsaklig er koronapandemien som har ført til forsinkelser og utsatte disputaser.

— I flere av tilfellene er det også snakk om såkalte «gule lys», eller krav om omarbeiding av innlevert avhandling, hvor bedømmelseskomiteene tillater mindre omarbeidelser av avhandlingen før endelig vurdering gjøres, sier han i en epost.

Han opplyser at målsetningen for 2021 er justert ned til 40 avlagte doktorgrader, på grunn av den usikre situasjonen fremover.

— Det er imidlertid stor usikkerhet rundt dette anslaget da vi ikke vet hvor lenge pandemien vil vare, hva slags langtidsvirkning den vil ha for stipendiatene eller i hvilken grad den vil føre til forsinkelser og frafall, sier han.

OsloMet venter at mange av de som er forsinket i år og neste år vil fullføre i 2022 og 2023, og måltallene for disse to årene er derfor satt opp til henholdsvis 61 og 72 disputaser, går det fram av langtidsbudsjettet som ble vedtatt på styremøtet i desember.

Ligger under i Sørøst

Også landets nyeste universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, har hatt færre disputaser enn det som var målsetningen i 2020. Tallet for året er 30, mens måltallet var 36.

— Vi har ennå ikke analysert tallene, det vil vi gjøre i sammenheng med årsrapportering på nyåret. Men det er kjent at flere stipendiater og forskningsprosjekter ble forsinket som en konsekvens av koronapandemien, og det kan være en medvirkende årsak. Det må vi se nærmere på, heter det i en epost fra kommunikasjons- og markedsdirektør Reidun Mangrud.

UiA og UiS har rekordtall

Universitetet i Agder (UiA), derimot, har «all time high» med 51 doktorgrader i 2020. Det er 24 prosent opp fra 2019.

Viserektor for forskning og tverrfaglige satsinger, Hans Kjetil Lysgård, benytter anledningen til å si at UiA håper det gode resultatet betyr at universitetet får flere stipendiatstillinger.

— Vi ser nå resultat av mange års hardt arbeid med å utvikle våre ph.d.-programmer. Det er svært gledelig og viser at UiA har en solid forskningsbase som grunnlag for vår forskerutdanning. Dette har vi greid gjennom å bruke alle mulige finansieringskilder for stipendiatstillinger som vi har tilgjengelig. Vi håper at vi fremover får tildelt en større andel av departementets stipendiatstillinger slik at vi får et godt grunnlag for å utvikle våre programmer ytterligere, sier han i en kommentar.

Også på Universitetet i Stavanger er de veldig godt fornøyde med årets resultater.

— Vi klarte 71 disputaser. I 2019 var tallet 62, og måltallet vårt for 2020 var 65. dette er vi stolte av, sier prorektor for forskning Merete Vadla Madland.

Prorektor Merete Vadla Madland ved Universitetet i Stavanger.
Prorektor Merete Vadla Madland ved Universitetet i Stavanger.

— Mange forteller om utfordringer med koronasituasjonen. Hva har dere gjort for å unngå forsinkelser?

— Vi har hatt veldig fokus på våre stipendiater og post-docer og har hatt mange kurs rettet mot dem. Noen digitalt, men også ved fysisk oppmøte når situasjonen tillot det, forteller Madland.

Hun forteller at de også veldig raskt hadde en løsning for digital disputering på plass, og at teknisk opplegg for streaming fungerte i alle aktuelle rom.

— Vi i ledelsen har vært veldig opptatt av å ta vare på de unge forskerne våre, men det har de også hatt ute på fakultetene, understreker Madland.

Nord universitet: Koronarelatert

Reid Hole er prorektor for forskning ved Nord universitet. Han forteller at universitetet hadde som mål å få gjennomført 23 disputaser i 2020, men landet på 16.

— Det er en del som skal disputere ganske raskt på nyåret, så mesteparten her er koronarelaterte forsinkelser, noe vi finner ganske naturlig, forteller Hole.

Han trekker fram at alle de fire doktorgradsprogrammene ved Nord universitet leverer kandidater, og at de både leverer mange nok og har god nok gjennomstrømning med tanke på de krav som stilles til universitetene.

På Høgskulen på Vestlandet er de helt i startfasen på flere av sine doktorgradsprogrammer. Målet var å få gjennom 9 stipendiater i 2020, resultatet ble seks stykker.

Kjempevekst for Innlandet

Høgskolen i Innlandet oppnådde 25 disputaser i 2020. Det er 19 flere enn i 2019, og godt innenfor målsetninger for høgskolen.

— Vi har oppnådd omtrent det antallet disputaser vi hadde forventet, og er på god vei til å nå målet om 30 avlagte doktorgrader i 2025, opplyser høgskolen i en epost til Khrono.

UiO ser en viss nedgang

Hanna Ekeli er studiedirektør ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun opplyser at UiO som UiB og NTNU ikke har noe måltall for antall doktorgrader. UiO alene står for nesten en tredjedel av antall disputaser i løpet av ett år.

Alle høgskolen og universiteter har rapporteringsfrist 15. februar, og UiO har ikke en endelig oversikt over tallene sine enda, men Ekeli opplyser at det kan se ut til at UiO har en viss nedgang i 2020.

— Men dette beveger seg jo litt fra år til år, legger Ekeli til.

Havnet 36, 5 prosent lavere enn måltall

Siri Fjellheim er prorektor for forskning på NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). NMBU har hatt en kraftig nedgang i antall disputaser i koronaåret.

I 2019 hadde de 101 disputaser, prognosen for 2020 var 104, mens de nådde bare 66, det er 36,5 prosent lavere enn forventningene.

Fjellheim trekker fram at NMBU har mange fag som er tett koblet på laboratorievirksomhet, og ikke minst feltarbeid, ofte i bistandsland.

Prorektor Siri Fjellheim ved NMBU
Prorektor Siri Fjellheim ved NMBU

— Av denne grunn er jeg ikke bare bekymret for i år, men også urolig for langtidseffektene av pandemien, sier Fjellheim til Khrono.

Hun forteller at de diskuterer dette mye på NMBU, og ser på hvordan de unge forskere kan og kanskje må alltid ha en plan B for sine prosjekter.

— Det er ikke sannsynlig at verden er tilbake i normalen med det første, derfor må vi også tenke alternativt.

Fjellheim er bekymret for de unge forskerne og hun er bekymret for konsekvenser for forskningen.

Hun trekker fram at de på NMBU kontinuerlig fokuserer på situasjonen og oppfordrer fakultetene til å følge opp sine stipendiater tett. I tillegg at man hjelper stipendiatene med alternative løsninger som ikke krever reising og labarbeid.

— Krevende undervisning medvirker også

— Vi tror at en medvirkende årsak til nedgangen i antall disputaser er at mange av stipendiatene deltar i undervisningen og faktisk har lagt ned en stor innsats i koronatiden på grunn av omleggingen til digital undervisning, forteller Fjellheim.

Hun forteller at videre melder de vitenskapelige ansatte om at mye tid og krefter har gått til å få på plass løsninger for digital undervisning.

— Det er mulig at dette har tatt så mye av kapasiteten til de vitenskapelig ansatte at stipendiatene ikke har fått så god oppfølging som de pleier å få, sier Fjellheim.

Hun trekker også fram at det er en krevende situasjon for stipendiatene fordi de ofte havner mellom to stoler.

— Studentene får jo endel oppmerksomhet, og vi som er fast ansatte jobber jo på, men stipendiatene og post-docene er i en svært sårbar fase av sin karriere. Vi må fortsette å løfte disse utfordringene, mener Fjellheim.

Hun trekker også fram en annen forklaring nemlig at mange stipendiater er i en fase av livet der de har små barn og nedstengningen av skoler og barnehager gjorde at det var vanskelig å arbeide med full effektivitet hjemme samtidig med fullt ansvar for barnepass og hjemmeskole.

Pluss og minus for flere

Bård Mæland, rektor ved VID vitenskaplige høgskole, opplyser til Khrono at VID hadde målsetting om 13 i sin virksomhetsplan for 2020, og landet på 10 disputaser.

— Det er vi godt fornøyd med, og er omtrent i tråd med planlagt vekst. VID hadde tre disputaser i 2019, forteller rektoren.

Rektor ved MF vitenskaplige høgskole, Vidar Haanes, forteller at MF hadde som mål å nå sju disputaser i 2020, og de har hatt fire.

Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (ADO) har til dags dato fullført sju disputaser i 2020, 3 på våren og fire nå i høst.

— Hovedgrunnen til at vi ikke har nådd målet vårt har vært at noen kandidater som skulle disputert har blitt bedt av bedømmelseskomite om å gjøre en mindre omarbeiding, noe som resulterer i at disputasen vil gjennomføres i 2021, skriver Reier Møll Schoder, rådgiver i forskningsadministrasjon i en epost til Khrono.

NTNU opplyser at de ikke har et overordnet måltall for antall doktorgrader som de ønsker å oppnå i året, selv om det kan være noen av våre fakulteter som opererer med egne mål for sine enheter, opplyser NTNU.

— Totalt antall uteksaminerte ph.d.-kandidater for 2020 vet vi ikke før langt ut i februar fordi det er et etterslep på registreringene. En opptelling i november av gjennomførte og planlagte disputaser indikerer imidlertid at vi vil lande på minst 394 disputaser i 2020 og det vil i tilfelle ledelsen være godt fornøyd med, skriver Jan Erik Kaarø, i en epost til Khrono.

UiT: Mål om 130 i 2025

UiT Norges arktiske universitet opplyser at regjeringen har gitt dem et måltall for antall årlige avlagte doktorgrader på 130 innen år 2025 og dette jobber de med for å få oppnådd.

— Dette tallet fikk vi på bakgrunn av at «Regjeringen har besluttet at strukturreformen skal følges opp med en overordnet gevinstrealiseringsplan for de UH-institusjonene som har fusjonert som følge av reformen. I gevinstrealiseringsplanen har regjeringen satt måltall for 2025 for et sett av indikatorer», opplyser Nina Norum Anda, seniorrådgiver i Seksjon for forskning og utdanningskvalitet ved UiT.

Anda legger til at de siste årene har UiT årlig hatt et stabilt antall avlagte doktorgrader på rundt 120.

— Også i 2020 vil vi ha om lag 120 avlagte doktorgrader. Måltallet vårt er 130 innen 2025 og det tror jeg at vi skal klare å oppnå innen den tid. Akkurat nå er vi imidlertid veldig godt fornøyde med at vi, til tross for korona og de utfordringene som det har gitt oss, ikke har hatt noen nedgang i antall avlagte doktorgrader for 2020, skriver Anda.

Doktorgrader 2020 sammenlignet med måltall og resultat 2019

Institusjon Måltall 2020 Faktisk 2020 2019
Universitetet i OsloNei*483
Universitetet i BergenNei243229
NTNUNei394377
UiT Norges arktiske universitet**120120
NMBU10466101
Universitetet i Stavanger657162
Universitetet i AgderNei5141
Nord universitet231625
OsloMet443136
Universitetet i Sørøst-Norge363034
Norges Handelshøyskole171317
Norges idrettshøgskole151111
Norges musikkhøgskoleNei52
AHO1073
Høgskolen i Molde8-1067
Høgskolen i Innlandet252510
Høgskolen på Vestlandet961
MF vitenskapelig høyskole747
Handelshøyskolen BIikke svartikke svart7
VID vitenskap. høgskole13104
Kunsthøgskolen i Oslo576
Totalt1 583

*UiO kan ikke tallfeste dette 100 prosent nå i desember 2020. Tallene så langt tyder på at man vil ligge endel lavere enn i 2019. **UiT har fått måltall fra KD om å levere 130 per år innen 2025. De mener de er godt i rute til dette. Kilde: Institusjonene selv, NIFU (talla 2019)

Powered by Labrador CMS