norskkunnskap i utlandet

61 organisasjoner advarer mot å kutte støtte til norsk i utlandet

Organisasjoner fra over 20 land ber i et åpent brev regjering og Storting om at den mangeårige støtten til norskundervisning i utlandet ikke blir nedlagt. 

Studenter ved et polsk universitet lærer seg norsk.
Norsklektor Hanne Vardeberg er en av sendelektorene som ordninga gir støtte til. Hun underviser polske studenter i Poznan i norsk. Totalt er det i dag 55 norskstudenter fordelt på bachelor- og masternivå på dette universitetet.

For noen uker siden ble det kjent at regjeringa ikke lenger vil gi økonomisk støtte til fagmiljø i utlandet, der studenter lærer seg norsk. Begrunnelsen er at regjeringa må prioritere når budsjettet er stramt. 

Forslaget i neste års statsbudsjett innebærer en halvering på 4,5 millioner i 2026 og en avvikling i 2027. 

FAKTA

Norskkunnskap i utlandet

  • Ordninga gir støtte til norsk språkundervisning i utlandet gjennom flere tilskudd. 
  • På universitetene blir det undervist i norsk språk, blant annet innen leksikografi, lingvistikk og skriftkunnskap. 
  • I tillegg er det litterær og samfunnsvitenskapelig forskning. 
  • Hovedfokuset er utenlandslektorer, som blir ansatt ved et utenlandsk lærested. Dette skjer etter ei offentlig utlysning, som norskmiljøene søker på. 
  • Slike samarbeidsavtaler blir lyst ut hvert femte år. Lektorene blir ansatt i midlertidig stilling i ett år av gangen med maksimal tilsetting i fem år. 
    • Kvalifikasjoner er mastergrad eller tilsvarende utdanning, fortrinnsvis innan nordistikk.
  • Nordisk språk og litteratur, og/eller norsk som andrespråk må inngå i fagkretsen, fortrinnsvis på mastergradsnivå, og minimum som årsstudium.
  • I tillegg er det mulig å søke på stipend og andre prosjekter. 
  • I dag har HK-dir avtaler med 18 universiteter i 12 ulike land. Alle er i Europa bortsett fra ett universitet i Beijing. 

Ordningen for norgeskunnskap i utlandet har i mange år gjort det mulig for kvalifiserte undervisere fra Norge å dra til 30 utenlandske universiteter for å bistå med norskopplæring. Disse blir kalt for sendelektorer. Til enhver tid er det 5—6.000 studenter i stort sett europeiske land som ønsker å studere norsk språk, kultur og litteratur. 

— Veldig trist

Nå har 61 organisasjoner gått sammen om et åpent brev til regjeringa og Stortinget. De har også sendt brevet til utdannings- og forskningskomiteen, alle partiene på Stortinget, statsministeren, kulturministeren, kunnskapsministeren og utenriksministeren. 

 Budskapet er at ordninga må bevares.

— Det ser ikke ut til at regjeringa har forstått den store risikoen og de store negative konsekvensene som disse kuttene vil føre til, ikke bare i kunnskapsfeltet, men også for eksempel det store tapet av kultureksport som Norge risikerer, sier førsteamanuensis i norsk Guy Puzey ved Universitetet i Edinburgh. 

Puzey peker på at hvis norgeskunnskapsordninga opphører, vil Norge være det eneste nordiske landet uten ei slik ordning for å fremme kunnskap om sitt eget land, sin egen kultur og sine egne språk i utlandet. 

— Dette er veldig trist for et land som har opplevd så stor suksess i kultureksport. Undervisning i norsk språk og kultur i utlandet har vært en vesentlig katalysator for denne suksessen, sier han til Khrono. 

— Mister direkte kontakt

Organisasjoner som har skrevet under er blant andre Institutt for nordiske studier i Caen og Strasbourg i Frankrike, Avdeling for norskstudier i Beijing, Centre for Scandinavien Studies i Aberdeen i Skottland og Avdeling for Skandinavistikk i Praha i Tsjekkia (se hele lista nederst i saken).

I Norge har blant andre Den norske Forfatterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norsk oversetterforening undertegnet. Det har også flere universiteter, blant annet Senter for Ibsenstudier ved Universitetet i Oslo og Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen. 

I brevet peker de på sendelektorene som arbeider i midlertidige stillinger ved 18 universiteter i 12 ulike land. 

«Uten denne ordningen mister studenter i utlandet den direkte kontakten med lærere som har norsk som morsmål og muligheten til å lære norsk i et levende og autentisk miljø», skriver organisasjonene. 

Bilde av et universitet
Fagmiljø ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg iTyskland er blant underskriverne.

Oversatt norske forfattere

Khrono intervjuet nylig en student ved Avdeling for skandinaviske studier i Poznan i Polen. Olga Mierzejewska studerer norsk på Adam Mickiewicz-universitetet på tredje året. Hun fortalte at hun ble så fascinert da hun så En folkefiende av Henrik Ibsen på polsk at hun fikk lyst til å lære seg norsk. 

— Det har forbedret undervisningskvaliteten sterkt, sa hun om å ha norske sendelektorer som har undervist i morsmålet ved det polske universitetet. 

De om lag ni millionene som tilbudet totalt koster, omfatter også et mobilitetsstipend, som gjør at studentene kan reise til Norge og oppholde seg her i tre måneder. 

«Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet bidrar til å sikre kunnskap om norsk språk, litteratur, kultur og verdier i utlandet, fremtidige oversettere av norsk skjønnlitteratur og sakprosa, kommunikasjon mellom norske bedrifter og utenlandske selskaper …» heter det i brevet. 

De 61 organisasjonene peker videre på at uten denne ordningen ville viktige forfattere som Jon Fosse, Lars Saabye Christensen, Maria Parr, Maja Lunde, Vigdis Hjorth, og Karl Ove Knausgård ikke blitt oversatt til så mange språk, og norsk litteratur i verden ville aldri hatt den samme internasjonale rekkevidden.

En beslutning om å opphøre finansiering av Ordningen for norgeskunnskap i utlandet kan føre til store negative konsekvenser som vanskelig kan endres, og som vil svekke Norges stemme i verden, advarer de 61 organisasjonene. 

Opp i Stortinget

SVs Ingrid Fiskaa har også engasjert seg i saken. I et skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren spurte hun: 

«Korleis vil statsråden grunngi å fasa ut ei ordning som har tent Noreg godt sidan tidleg på 1950-talet?»

Portrett av blond kvinne med dongerijakke og t-skjorte som det står SV på.
Ingrid Fiskaa er stortingsrepresentant for SV.

Sigrun Aasland svarte den 14. november omtrent det samme regjeringa har svart Khrono tidligere: 

— Kunnskap om norsk kultur, språk og litteratur kan være relevant for å tiltrekke seg flere utenlandske studenter, noe regjeringa er opptatt av. I årene fremover vil det økonomiske handlingsrommet imidlertid bli trangere, og vi må prioritere sterkere. 

Ifølge Aasland kan derfor ikke regjeringa prioritere alle gode enkelttiltak i budsjettforslaget. 

— Regjeringen har lagt frem et forslag til budsjett som legger opp til trygg økonomisk styring hvor vi har lagt vekt på fortsatt gode rammer for forskning og høyere utdanning.

De 61 organisasjonene har fått et likelydende svar fra Kunnskapsdepartementet. 

Signaturer

Her er de 61 organisasjonene som har underskrevet appellen om å bevare Ordningen for norskkunnskap i utlandet:

  • Conseil Européen des Associations des Traducteurs Littéraires / European Council of Literary Translators’ Associations (CEATL)
  • Styrelsen for International Association for Scandinavian Studies (IASS)
  • Avdeling for nordiske studier, Universitetet i Mons, Belgia
  • Institutt for germanistikk og skandinavistikk, Universitetet i Sofia «St. Kliment Ohridski», Bulgaria
  • Scandinavian Studies Program (in Fine Arts and Humanities), University of Alberta-Augustana Campus, Canada
  • UCL Scandinavian Studies, School of European Languages, Culture and Society, UCL (University College London), England
  • Viking Society for Northern Research, London, England
  • Avdeling for skandinaviske språk og kulturer, Institutt for fremmede språk og
  • kulturer, Universitetet i Tartu, Estland
  • Institutt for nordiske studier, Universitetet i Caen Normandie, Frankrike
  • Institutt for nordiske studier, Universitetet i Strasbourg, Frankrike
  • Department of Languages, Literatures, Cultures and Mediations, University of Milan, Italia
  • Avdeling for norskstudier, Fakultet for europeiske språk og kulturer, Beijing Foreign Studies University, Kina
  • Institutt for skandinavistiske og finsk-ugriske studier, Avdeling for europeiske språk, Latvias universitet, Latvia
  • Senter for skandinaviske studier, Det filologiske fakultet, Universitetet i Vilnius, Litauen
  • Den norske Forfatterforening, Norge
  • Forfatterforbundet, Norge
  • Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen, Norge
  • NORLA (Senter for norsk litteratur i utlandet), Norge
  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), Norge
  • Norsk Oversetterforening, Norge
  • Scandinavian Studies, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Norge
  • Senter for Ibsen-studier, Universitetet i Oslo, Norge
  • Senter for norskstudier i utlandet (SNU), Universitetet i Agder, Norge
  • Avdeling for skandinaviske studier, Adam Mickiewicz-universitetet, Poznań, Polen
  • Institutt for skandinaviske og finske studier, Universitetet i Gdańsk, Polen
  • Institutt for skandinavistikk, SWPS Universitetet, Warszawa, Polen
  • Institutt for engelske og skandinaviske studier, Det filologiske fakultet, Babeș-Bolyai-universitetet i Cluj-Napoca, Romania
  • Avdeling for skandinaviske studier, Institutt for germanske studier, Universitetet i Beograd, Serbia
  • Centre for Scandinavian Studies, University of Aberdeen, Skottland
  • Grieg Society of Scotland (tilsluttet International Edvard Grieg Society, Bergen), Skottland
  • Scandinavian Studies, Department of European Languages and Cultures, School of Literatures, Languages and Cultures, Universitetet i Edinburgh, Skottland
  • Scottish Society for Northern Studies, Edinburgh, Skottland
  • UHI Institute for Northern Studies, University of the Highlands and Islands, Skottland
  • Avdeling för Skandinavistik, Institutionen för tyska, nederländska och svenska, Filosofiska fakulteten, Comenius-universitetet i Bratislava, Slovakia
  • Abteilung Skandinavistik, Deutsches Seminar, Universität Zürich, Sveits
  • Seminar für Nordistik, Universität Basel, Sveits
  • Avdeling for Skandinavistikk, Institutt for germanske og nordiske studier, Karlsuniversitet i Praha, Tsjekkia
  • Institutt for germanske, nordiske og nederlandske studier, Filosofisk fakultet, Masaryk universitet, Brno, Tsjekkia
  • Fachverband der deutschsprachigen Skandinavistik e. V., Tyskland, Østerrike og
  • Sveits
  • Abteilung für Skandinavistik, Eberhard Karls Universität Tübingen, Tyskland
  • Institut für Nordische Philologie, Ludwig-Maximilians-Universität München, Tyskland
  • Institut für Skandinavistik der Universität Münster, Tyskland
  • Institut für Skandinavistik, Frisistik und Allgemeine Sprachwissenschaft (ISFAS), Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, Tyskland
  • Institut für Skandinavistik, Goethe-Universität Frankfurt, Tyskland
  • Institut für Skandinavistik/Fennistik, Universität zu Köln, Tyskland
  • Professor für Skandinavistik, Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg, Tyskland
  • Seminar für Klassische Philologie: Keltologie, Universität Heidelberg, Tyskland
  • Skandinavisches Seminar, Albert-Ludwigs-Universität, Freiburg, Tyskland
  • Skandinavisches Seminar, Georg-August-Universität Göttingen, Tyskland
  • Sprachenzentrum der Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg, Tyskland
  • Institutt for skandinaviske studier, ELTE Universitetet i Budapest, Ungarn
  • Department of German, Nordic, Slavic +, University of Wisconsin-Madison, USA
  • Department of Norwegian, St. Olaf College, Northfield, Minnesota, USA
  • Department of Scandinavian, University of California, Berkeley, USA
  • Nordic Studies Program, Luther College, Decorah, Iowa, USA
  • Norwegian American Historical Association, Northfield, Minnesota, USA
  • Norwegian Program (in Germanic Studies), Indiana University, USA
  • Norwegian Studies (in Germanic Studies), University of Chicago, USA
  • Scandinavian Studies Program, Brigham Young University, Utah, USA
  • Scandinavian Studies Program, Minnesota State University, Mankato, USA
  • Social Studies Education Program, Minnesota State University, Mankato, USA
Powered by Labrador CMS