Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Danmark
Dansk legepar vant fram i retten mot den norske stat: — Helt fantastisk
Malene Laursen Schack og Asbjørn Sune Schack fikk ikke godkjent praksisåret fra sin danske legeutdannelse. Avslaget fra staten er ugyldig, slår tingretten fast.
Publisert
Sist oppdatert
— Det er helt fantastisk at vi har vunnet, sier en lykkelig Malene Laursen Schack på telefon til Khrono.
— Vi oppnådde alt vi hadde håpet på. Vedtakene er kjent ugyldige. Dette vil også ha betydning for andre i samme situasjon, sier advokat Hilde K. Ellingsen fra Advokatfirmaet Lund & Co til Khrono.
Saken handler om den ettårige kliniske basisutdanningen (KBU), som danske leger tar etter universitetsutdannelsen, kan godkjennes på lik linje med den norske LIS1, tidligere kalt turnustjenesten. Nei, har staten ment og har automatisk gitt avslag. Dette er i strid med EØS-regelverket, ifølge Tingretten.
Nå må Statens helsepersonellnemnd gjøre en ny vurdering søknadene om godkjenning, slår Oslo tingrett fast.
— Dommen er helt fersk og vi må studere den grundig for å se om det er grunnlag for å anke. Det vil vi avklare innen fristen på en måned, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet til Khrono.
Betydning for flere land
Malene Laursen Schack og mannen Asbjørn Sune Schack hadde store forhåpninger til at det var dette resultatet retten ville ende på.
Nå renner gratulasjonene inn fra kolleger i Danmark og Norge.
KBU består som regel av et halvt år på sykehus og et halvt år i dansk primærhelsetjeneste, og ordningen minner om norsk LIS1. I Norge består LIS1 av ett år på sykehus og et halvt år i kommunehelsetjenesten.
I oktober varslet Helse- og omsorgsdepartementet at de tar sikte på å innføre en praksisendring med godkjenning av KBU og lignende utenlandske opplæringsprogrammer etter endt medisinstudium, mot deler av LIS1.
Dommen kan også få betydning for leger utdannet i andre EØS-land enn Danmark.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng sier i en kommentar til dommen at departementet ønsker å legge bedre til rette for at leger med relevant kompetanse fra andre land kan fullføre legespesialistutdanningen i Norge.
— Som vi har varslet tidligere, tar vi sikte på å innføre en praksisendring i løpet av 2026 slik at KBU godkjennes som del av LIS1. Dette vil komme norsk helsetjeneste til nytte og gjøre at vi kan utdanne spesialister på kortere tid, sier han.
Sjokk-avslag
I 2019 flyttet danske Malene Laursen Schack og Asbjørn Sune Schack til Norge for å jobbe som leger. De ønsket å kombinere legeyrket med naturopplevelser i Mo i Rana.
Med seg i bagasjen hadde de en medisinutdanning fra Syddanske universitet inkludert et praksisår (KBU). Først ventet et vikariat som fastlege, og etter hvert endte ekteparet opp i ulike LIS2- og 3-stillinger ved Helgelandssykehuset i Rana.
Sjokket var stort da ledelsen ved sykehuset i romjulen 2022 fortalte legeparet at de ikke kunne fortsette i stillingene, fordi de ikke hadde gjennomført turnustjeneste i Norge, såkalt LIS1, lege i spesialisering.
Helse- og omsorgsdepartementet har argumentert for at de mener KBU er en del av den medisinske grunnutdanningen i Danmark. Ikke en del av spesialistutdanningen slik som LIS1 er.
«Obligatorisk praksis som turnus/internship som er gjennomført, som del av medisinsk grunnutdanning, inngår ikke i vurderingen» sto det i avslaget til legeparet fra Helsedirektoratet signert den 28. februar 2023.
Saksøkerne klaget og Statens helsepersonellnemnd stadfestet vedtaket fra Helsedirektoratet i juni 2024.
Stor seier
Legeforeningen har hele tiden argumentert for at kategorisk avvisning, begrunnet i formaliteter og begrepsbruk, er i strid med EØS-reglenes prinsipp om fri bevegelighet og likebehandling av kvalifikasjoner.
— Dette er en stor seier. Dette har vært en lang kamp mot myndighetene. Retten gir oss nå fullt medhold, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, i en pressemelding.
Legeforeningen har gitt partshjelp i saken til det danske legeparet. Saken er lagt opp som et pilotsøksmål. Dommen kan dermed få betydning for andre som befinner seg i samme situasjon som saksøkerne.
— Norsk helsetjeneste trenger disse legene. Denne dommen er derfor også en viktig seier for pasientene og for hele helsetjenesten, sier Rime.
Helse og omsorgsdepartementet dømmes også til å dekke Legeforeningens og saksøkernes saksomkostninger på til sammen rundt 1,3 millioner kroner.
Legeforeningen forsøkte i fjor å føre søksmålet på vegne av 180 norske og utenlandske leger utdannet i Danmark, men ble avvist av Høyesterett som mente foreningen ikke oppfylte lovens krav til rettslig interesse.
Vil vurdere å søke om erstatning
Retten skriver blant annet i dommen:
«Retten viser til at praksis med å ikke vurdere ekvivalensen av KBU påvirker mobilitet og hindrer likebehandling ved ansettelse i LIS2 stillinger, og derfor er en restriksjon på retten til fri bevegelighet i EØS-avtalen artikkel 28.»
Videre heter det at:
«Retten har kommet til at EØS-avtalen (..) må tolkes slik at staten har plikt til å vurdere om dansk KBU kan godkjennes mot læringsmål i LIS1 og begrunne eventuelt hva som mangler for å få godkjent LIS1. Vedtakene fra Statens helsepersonellnemnd 20. juni 2024 er derfor ugyldige.»
Dagens Medisin var først ute med nyheten om dommen.
Det danske legeparet sier til Khrono at de trolig vil søke om erstatning dersom dommen nå blir stående og en ny behandling kommer frem til at praksisåret godkjennes.
— Det mener vi er på sin plass. Dette er noe vi vil diskutere med advokatene våre. Dette gjelder også veldig mange andre, påpeker Laursen Schack.
— Vi må regne på hvor mange år vi har blitt forsinket i vår spesialisering. Det vil dreie seg om mange årsverk for alle som har vært en del av dette, legger hun til.
Endringslogg: Kommentar fra statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet lagt inn klokken 1615.