Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Danmark
Legepar saksøker staten for å få godkjent dansk utdanning
Malene Laursen Schack hadde jobbet flere år som lege da hun fikk beskjed om å rykke tilbake til start. Nå har hun og ektemannen saksøkt staten for at andre skal slippe å oppleve det samme.
Publisert
Sist oppdatert
— Det er en prinsipiell sak for oss, og vi mener EØS-regelverket blir tolket feil. Dette har hatt stor negativ innvirkning på vår karriereutvikling og også vårt privatliv. Forhåpentligvis kan denne rettssaken gjøre at vi også kan hjelpe andre slik at de slipper å stå i samme situasjon som oss.
Saken skal behandles i Oslo tingrett 20.-21. oktober.
I 2019 flyttet danske Malene Laursen Schack til Norge for å jobbe som lege. Sammen med han som etter hvert ble ektemannen, Asbjørn Sune Schack, ønsket hun å kombinere legeyrket med naturopplevelser i Mo i Rana. Med seg i bagasjen hadde de en medisinutdanning fra Syddanske universitet og den ettårige kliniske basisutdanningen (KBU) som danske leger tar etter universitetsutdannelsen.
Først ventet et vikariat som fastlege, og etter hvert endte ekteparet opp i ulike LIS2- og 3-stillinger ved Helgelandssykehuset i Rana.
Sjokket var stort da ledelsen ved sykehuset i romjulen 2022 fortalte legeparet at de ikke kunne fortsette i stillingene fordi de ikke hadde gjennomført spesialistutdanningens første del, populært kalt LIS1, i Norge.
— Det var veldig overraskende. Vi hadde på dette tidspunktet søkt om å få godkjent vår danske KBU og regnet med at det var en formalitet. Men vi fikk beskjed om at KBU ikke var godkjent i Norge. Det var utrolig tungt og frustrerende at alt vi hadde gjort opp til dette tidspunktet ikke hadde noe å si, sier Laursen Schack til Khrono.
Tar regningen
Bakgrunnen for avslaget er at Helse- og omsorgsdepartementet mener KBU er en del av den medisinske grunnutdanningen i Danmark, og ikke en del av spesialistutdanningen som LIS1 er. I en redegjørelse fra 2021 skriver departementet at «norsk praksis er å ikke godkjenne deler av grunnutdanningen tatt i et annet land som del av spesialistutdanningen».
Flere, inkludert Legeforeningen, mener at denne tolkningen er i strid EØS-regelverket.
— Staten avslår automatisk å godkjenne KBU som del av LIS1 i Norge, uten en konkret vurdering av faktisk kompetanse. Men EØS-retten krever at jevngod kompetanse vurderes og godkjennes når den tilsvarer nasjonale krav. Kategorisk avvisning, begrunnet i formaliteter og begrepsbruk, er i strid med EØS-reglenes prinsipp om fri bevegelighet og likebehandling av kvalifikasjoner. Myndighetene har selv erkjent at dette kan løses innenfor EØS-reglene, men har likevel ikke endret praksis, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime.
Legeforeningen forsøkte i fjor å føre søksmålet selv på vegne av 180 norske og utenlandske leger utdannet i Danmark, men ble avvist av Høyesterett som mente foreningen ikke oppfylte lovens krav til rettslig interesse.
Legeforeningen gir derfor partshjelp i saken til det danske legeparet, og tar den økonomiske byrden ved søksmålet deres. Saken er lagt opp som et pilotsøksmål, og kan dermed få betydning for andre som befinner seg i samme situasjon som saksøkerne.
Rykke tilbake til start
Et av Legeforeningens argumenter er at KBU og LIS1 minner mye om hverandre, og kan gi samme læringsutbytte. Den danske varianten består som regel av et halvt år på sykehus og et halvt år i dansk primærhelsetjeneste, mens i Norge består LIS1 av ett år på sykehus og et halvt år i kommunehelsetjenesten. Året på sykehus er vanligvis delt mellom et halvt år på kirurgisk avdeling og et halvt år på en medisinsk avdeling.
Legeforeningen og Den norske medisinstudentforening har tidligere tatt til orde for å godkjenne de overlappende delene av LIS1 og KBU, og tillate at legene gjennomfører det som mangler av læringsmål mens de jobber i LIS2- og 3-stillinger.
Rime mener dagens praksis fører til dobbeltløp og forsinkelser.
— Leger som allerede har gjennomført KBU i Danmark, må i praksis rykke tilbake til start og konkurrere om få LIS1-stillinger i Norge. Resultatet er tapt tid, dårligere utnyttelse av kompetanse, og at noen velger å forlate norsk helsetjeneste eller reise tilbake til Danmark for å fullføre spesialiseringen. Dette rammer særlig tjenestesteder med rekrutteringsutfordringer og bidrar til at nødvendige legeressurser ikke tas i bruk der behovet er størst, sier Rime.
Klage, klage, klage
Etter sjokkbeskjeden begynte Laursen Schack i en LIS1-stilling i mars 2023 og fullførte et halvt år før hun gikk ut i mammapermisjon. Samtidig brukte paret alle klagemuligheter som fantes.
— Vi har brukt utrolig mye av vår fritid på å skrive klager, finne fram dokumenter og sammenligne læringsmålene til KBU og LIS1. Det har vært vanskelig å kombinere jobben som lege, dette og to små barn, sier Laursen Schack.
Til slutt kom et endelig vedtak fra Statens helsepersonellnemnd, som slo fast at ekteparet ikke fikk godkjent KBU. Da var eneste gjenværende mulighet et sivilt søksmål.
— Du har tatt KBU i Danmark og nesten fullført LIS1 i Norge. Er det stor forskjell på utdanningene?
— I utgangspunktet ikke. Jeg vil faktisk si at jeg fikk lov til å gjøre mer i Danmark til tross for at jeg hadde mye mindre erfaring da enn jeg hadde da jeg begynte med LIS1 i Norge. I Danmark fikk jeg mulighet til å operere litt, noe jeg ikke opplevde i Norge selv om jeg var en langt mer erfaren lege. Man fikk mer ansvar i Danmark hvis man viste lyst og et visst faglig nivå, sier Laursen Schack.
En flaskehals
LIS1-stillinger har lenge vært en flaskehals for nyutdannede legers spesialiseringsløp.
Tall fra Helsedirektoratet for 2024 viser at det ble utlyst 582 LIS1-stillinger med oppstart 1. september 2024. Til disse stillingene var det 1181 søkere, og blant disse var 53 prosent av søkerne fra andre EØS-land enn Norge og 8 prosent fra land utenfor EØS.
Til slutt ble 50 prosent av søkerne ansatt. Av disse var 54 prosent utdannet i Norge, mens 43 prosent var utdannet i et annet EØS-land og 3 prosent hadde utdanning fra et land utenfor EØS.
Nettopp denne knappheten på LIS1-stillinger er en av grunnene til at ekteparet Schack har gått til søksmål.
— Det er utrolig kjipt å ta en LIS1-stilling fra en nyutdannet lege som trenger stillingen mer enn jeg selv gjør. Fordi det skal være et første steg som introduserer deg for legelivet. Når man ikke godkjenner KBU, ender man opp med overkvalifiserte leger i LIS1-stillinger som har dårlig samvittighet fordi det er så mange som faktisk trenger den erfaringen, sier Laursen Schack.
Legeforeningen anslår at en praksisendring der KBU blir godkjent, vil frigjøre 40—60 LIS1-stillinger hvert år.
Politisk behandlet
Medisinturnus i utlandet har blitt snakket om i flere år. Våren 2022 behandlet Stortinget tre ulike representantforslag som omhandler dette.
To av forslagene gjaldt Danmark, mens det tredje også omfattet EU og EØS.
Forslagene ble behandlet samtidig, og det endte med at Stortinget ba regjeringen om så raskt som mulig å utrede og åpne for at leger som har gjennomført praksis i et EU- eller EØS-land, kan få godkjent hele eller deler av tjenesten som LIS1-tjeneste i Norge.
Så ble det stille.
Mange forventet at problemstillingen skulle bli adressert da helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) la fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024—27 i fjor, men ingen løsning ble presentert. I stedet lovet regjeringen å gjennomgå spesialistforskriften.
Ikke i strid med EØS
I sitt sluttinnlegg poengterer regjeringsadvokat Jon-Christian Rynning, som fører saken på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet, at dagens praksis er i tråd med spesialistforskriften som sier at leger kan begynne på spesialistutdanning etter at de er ferdige med grunnutdanningen. Han påpeker at danske myndigheter har definert KBU som en del av grunnutdanningen.
Dagens praksis er heller ikke i strid med EØS-reglene, mener departementet. Det mener yrkeskvalifikasjonsdirektivet til EØS ikke gir Schack-ekteparet et krav om å få godkjent sin utdanning.
«Direktivet gir imidlertid ikke krav på faglig godkjenning av læringsmål inn i en spesialistutdanning, som er det saksøkerne krever. Dette er i stedet noe EØS-statene kan velge å gi, så lenge de felleseuropeiske minimumskravene til spesialistutdanningen for leger i direktivet artikkel 25 respekteres», skriver Rynning i sitt sluttinnlegg.
Rynning har ikke hatt anledning til å svare på Khronos spørsmål til denne saken.
Tilbake til Norge
Da Laursen Schack kom tilbake fra mammapermisjon, jobbet hun et halvt år til i LIS1-stillingen, men ekteparet kjente på et behov for forandring.
— Med to små barn hadde vi behov for mer hjelp, og jeg skal ikke legge skjul på at det var vanskeligere å få det til å henge i hop økonomisk. Det er ganske stor forskjell på lønnen i en LIS1-stilling sammenlignet med LIS2 og 3.
For ekteparet Schack ble løsningen å flytte tilbake til Danmark.
— Vi tok beslutningen fordi det var det beste for vår familie. Vi ville ha en slutt på «LIS-kjøret» og få mer ro og sikkerhet i hverdagen. Samtidig vil jeg ikke vært foruten tiden i Norge og alle opplevelsene og vennene vi har møtt og jobbet med, sier Laursen Schack.