Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
kvalifikasjoner
Dette teller mest når du søker jobb: — Ikke antall artikler alene
Ny undersøkelse viser hva forskere tror blir mest vektlagt når de søker jobb og opprykk, og hva som faktisk blir vektlagt. Professor Elin Lerum Boasson opplever at mange søkere legger for lite vekt på undervisning.
Publisert
— Antallet artikler er ikke alene avgjørende. Det kommer også an på kvalitet og hvor de er publisert, sier Elin Lerum Boasson, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Hun har flere ganger sittet i sakkyndige komiteer i ansettelsessaker ved andre universiteter og innstillingskomiteer ved sitt eget institutt.
Hva legger universitetenes ansettelseskomiteer mest vekt på når de skal vurdere kandidater til fast jobb eller opprykk til professor? Og hvordan stemmer dette med de vitenskapelig ansattes egne forventninger til hva som blir vektlagt?
Det har forskere ved forskningsinstituttet Nordisk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning (Nifu) undersøkt i en ny spørreundersøkelse med 4439 deltakere fra 11 universiteter.
Korversjonen er, kanskje ikke overraskende, at din publiserte forskning teller mye. Undervisningskompetanse blir også mye vektlagt.
«Kompetanse på riktig fagfelt» vurderes som viktigst når noen skal ansettes til en fast vitenskapelig stilling.
Se hele oversikten i tabellene nedenfor.
Bakteppet for undersøkelsen er at norske universiteter, som del av internasjonale initiativer, er i gang med reformer med mål om at flere typer bidrag skal telle i en akademiske karriere. Mange mener for eksempel at det i dag er for stor oppmerksomhet på antall artikler og siteringer.
Hvor viktig er antall artikler?
Gjennomgående er det godt samsvar mellom hva ansatte forventer at blir vektlagt, og hva komitémedlemmene sier de vektlegger.
Men det er også forskjeller.
Tallene tyder på at ansatte tror det er viktigere å publisere mange artikler enn det som er tilfelle.
- 71 prosent av de vitenskapelig ansatte trodde at antall publikasjoner ville blitt tillagt «veldig stor» eller «stor» vekt for å få fast stilling.
- Men bare 50 prosent som hadde sittet i innstillingsutvalg, intervjukomite eller tilsvarende, sa de la «veldig stor» eller «stor» vekt på antall publikasjoner sist gang de satt i et slikt utvalg som skulle vurdere kandidater til en fast jobb som førsteamanuensis.
Det er også litt færre i de sakkyndige komiteene som sa de vektla antall artikler så mye, enn hva de ansatte forventet.
Sakkyndige komiteer vurderer kun det faglige, mens innstilingutvalg/ intervjukomitéer vurderer bredere.
— Nå er det jo såpass mange useriøse tidsskrifter, så kvantiteten isolert er kanskje mindre viktig enn noensinne. Det er også en del tidsskrifter det tar seg dårlig ut å publisere i, sier Boasson, men legger til:
— Men du må ha et visst antall publikasjoner. Konkurransen er beinhard. Hos oss nå er det i hvert fall de beste internasjonale som konkurrerer. Men det er ikke sånn at de som publiserer mest er de som vinner.
Kan overvurdere betydningen av antall artikler
Liv Langfeldt, en av forskerne bak rapporten, sier dette om betydningen av antall artikler:
— Man risikerer å overvurdere hvor viktig det er. Men det har i mange år vært en del av vurderingsgrunnlaget. Du skal ha en vitenskapelig produksjon, en type terskelverdi.
Hun legger til:
— Men hva betyr det at antall teller? Er tre eller fem artikler over et par år greit nok? Hvis du har 50 over en kort periode, teller det kanskje mot deg, for da kan folk tvile på at du gjør et godt arbeid. Men jeg vil tror at de fleste som sitter i slike komiteer vil si at kvaliteten er viktigere enn antallet.
Hun presiserer at det er stor fagvariasjoner i publiseringsmønstre. Hun tror vekting av kvalitet mot kvalitet, og betydningen av hvor nye er publisert, kan variere mye.
Også ved opprykk til professor trodde ansatte at det ble tillagt litt mer vekt enn det medlemmer av opprykkskomiteene sa var tilfelle (se tabell lenger ned).
Her er tallene
Her ser du hva ansatte tror tillegges mest vekt når universitetet deres skal ansatte en førsteamanuensis i fast stilling, sammenlignet med hva medlemmene av komiteene sier de vektla sist de satt i en slik komite.
Khrono har valgt å slå sammen svaralternativene «i svært stor grad» og i «stor grad», og ranget etter svarene på disse.
Dette teller lite
Det er neppe kontroversielt at «kompetanse på riktig fagfelt» «og «kvaliteten på de innsendte forskningsarbeidene» ble rangert høyt av både komitemedlemmer og andre ansatte.
— Jeg tror det er dét de fleste mener bør ligge på topp, sier Langfeldt.
Det var også enighet om at bidrag til lærebøker, utredningsarbeid og populærvitenskapelig formidling ikke blir vektlagt mye i en ansettelsesprosess.
Innenfor andre områder er det også noen mindre forskjeller mellom ansattes og komitemedlemmenes oppfatning av hva som er viktig.
Folk trodde evne til å skaffe ekstern finansiering var viktigere enn det komitémedlemmene ga uttrykk for.
— Undervurderer betydningen av undervisning
Det kan for eksempel også se ut som folk undervurderer betydningen av undervisningserfaring noe.
49 prosent av ansatte trodde undervisningserfaring ble vektlagt i stor eller svært stor grad, mens 60 prosent i innstillings/intervju- og sakkyndigkomiteene sa det var tilfelle.
Professor Elin Lerum Boasson understreker at det er ganske strenge regler for hva man skal legge vekt på som komitemedlem.
— Hos oss har det blitt mye mer fokus på undervisningskompetanse og system for hvordan man vurderer det, sier hun.
Hun sier akademia ikke har samme tradisjon som andre deler av samfunnet for å vektlegge personlighet. Men komiteene vurderer om personen blir en god underviser eller veileder.
— Min erfaring er at folk undervurderer betydningen av undervisning. Når de som del av ansettelsesprosessen skal legge fram et foredrag eller en undervisningsplan for et nytt emne, er det noen som ikke har forberedt seg godt nok. Men dette er ikke hovedbildet, generelt er folk imponerende gode, sier hun.
Her ser du også hvordan folk svarte når det gjaldt opprykk til å bli professor.
Synes antall artikler vektlegges for mye
Undersøkelsen tyder også på at ansatte egentlig er ganske fornøyd med tingenes tilstand.
Da de ble spurt om noe burde vektes annerledes ved ansettelser, var den største gruppen på alle kriterier den som mente ting bør være som i dag.
For eksempel mener halvparten at «språkferdigheter» bør vektlegges slik det vektlegges i dag. 20 prosent synes det bør vektlegges mer, og 12 prosent mener det vektlegges for lite.
Men på noen områder ønsker mange seg endringer:
- Fire av ti ønsker at det legges vekt på undervisningserfaring og personlig egnethet.
- Omtrent like mange mener det legges for mye vekt på antall publikasjoner og siteringer.
Om det siste, sier Ingvild Reymert, en annen av forskerne bak undersøkelsen:
— Jeg antar at mange tenker tallene ikke gjenspeiler kvaliteten i forskningen deres og kvalifikasjonene deres, men at det er en litt forenklet oppsummering av arbeidet deres.
— Men alt i alt virker folk fornøyde. Hvorfor det?
— Jeg tror folk ser at når man søker på stillinger i Norge, blir man vurdert etter en rekke kriterier. Det er ganske omfattende og omstendelig. Man blir vurdert etter forskningskvalitet, undervisning og erfaring, og man har gjerne en prøveforelesning.
I doktoravhandlingen sin intervjuet Reymert folk om dette.
— De fleste opplevde dette som ganske robuste, nøye og grundige prosesser.
Disse oppgavene prioriterer de ansatte
I undersøkelsen ble også vitenskapelig ansatte spurt om hvilke oppgaver de prioriterer i sin arbeidshverdag, og hvorfor.
En konklusjon er at de i liten grad opplever konflikt mellom det de må gjøre for å kvalifisere seg for en stilling, og det de mener de bør gjøre for å bidra til sitt fagfelt.
Å publisere vitenskapelige tidsskrifter, intensjonalt samarbeid, undervisning, tverrfaglig samarbeid og å bygge internasjonalt nettverk var aktivitetene folk oftest sa de gjorde både for å kvalifisere seg til en stilling og for i bidra til fagfeltet.
Egen pedagogisk utdanning og aktiviteter som kan bidra til at man skårer høyt på ulike publiseringsmål, var det som oftest ble prioritert utelukkende for å kvalifisere seg til en stilling.
Få kjenner til reformene
De siste årene har det vært flere bevegelser og reformer internasjonalt som skal gjøre vurderingen av forskere mindre avhengig av enkle publiseringsmål og tidsskriftrangeringer, og som norske universiteter har sluttet seg til.
Erklæringen DORA (Declaration on Research Assessment) og avtalen ARRA (Agreement on Reforming Research Assessment) tar for eksempel til orde for mer kvalitativ og bred vurdering enn bibliometri alene.
I Norge er dette fulgt opp med NOR-CAM (Norwegian Career Assessment Matrix), et rammeverk for mer helhetlig vurdering i ansettelser og opprykk.
Nifu-undersøkelsen viser at de fleste vitenskapelig ansatte i Norge ikke kjenner til disse. Den mest kjente, DORA, var det 37 prosent som hadde hørt om, mens NOR-CAM var det 18 prosent som kjente til.
Problemstillingen ble diskutert på et seminar forrige uke, der rapporten ble lagt fram.
— Inntrykket var at de internasjonale reforminitiativene dette er ikke er noe folk går rundt og snakker om. De er ikke så opptatt av det, de er mer opptatt av hva de faktisk blir vurdert på, sier Langfeldt.