«Alle» intervjuer lærere til master­oppgaven. 
— Utbredt irritasjon

Våren 2022 hadde et historisk sus over seg. Da leverte det første kullet for første gang en femårig master på grunnskolelærerutdanningene i Norge. Reformen med femårig utdanning trådte i kraft høsten 2017, og nå var de første studentene ferdige med masteroppgaven.

lærerutdanning

Hver fjerde lærerstudent ser ikke poenget med masteroppgave. — Føles veldig fjernt

— Gode resultater

Fire forskere ved Høgskulen på Vestlandet har analysert alle de første masteroppgavene på 1. — 7. trinn og 5. — 10. trinn ved høgskolen. Til sammen har de sett på 263 masteroppgaver fra det første kullet. Analysen er publisert i tidsskriftet Uniped. 

Knut Steinar Engelsen, Leif Tore Trædal, Vegard Fusche Moe og Amund Riiser konkluderer med at studentene gjorde det bra. Snittkarakteren var C. Det var 10 prosent av dem som fikk karakteren A og 29 prosent fikk karakteren B. Strykprosenten var på 4 prosent. Det gjorde at mange var kvalifiserte til å ta en doktorgrad videre. 

— Når masteren kom på grunnskolelærerutdanningene, var det en skepsis i akademia til at antallet mastergrader på kort tid ble fordoblet i sektoren. Skepsisen gikk ut på om det var kapasitet til å gjennomføre dem på en god måte, eller om masternivået ble devaluert. Men resultatene er gode, sier professor Knut Steinar Engelsen. 

Debatt ● Bjarnø, Herseth og Vedeler

Et flertall av lærer­studentene forstår verdien av masteroppgaven

— Utbredt irritasjon

Et annet funn han vil trekke fram, er at det er lite metodisk variasjon. 

— Det er en rituell forskning. Det er intervju, intervju og intervju, og dokumentanalyse. Dette kan tyde på at metodeopplæring bør styrkes slik at fantasien blir større ved valg av metode. 

Forskeren sier at dette ikke er typisk for Høgskulen på Vestlandet. Flere studier, blant annen en fra Universitetet i Sørøst-Norge, viser det samme. Han sier det kan komme av at veileder har sine metoder, som blir videreformidlet til studentene. 

— Da blir dette rituelt metodisk forskning framfor mer kreativ metodisk forskning. 

I den andre enden sitter det lærere og elever i skolen og ansatte i barnehagene som blir oppsøkt av masterstudenter. De blir intervjuobjekter. Det er ikke bare festlig, skal vi tro Engelsen. 

— Det er en belastning som alle i praksisfeltet melder om. Det er en utbredt irritasjon i skolen og i barnehagesystemet at de ansatte blir utsatt for intervju etter intervju av lærerstudentene.

lærerutdanning

Frykter at virkelighets­fjern teori gjør at studenter vender ryggen til det akademiske

— Utsatt for forskning

Selv sitter han i Faglig råd for lærerutdanning og har fått tilbakemeldinger fra praksisfeltet i hele Norge på hvordan de opplever trykket fra studenter om å bli intervjuet. 

— De melder unisont tilbake at de er interessert i å samarbeide om masterarbeidet, men at de ikke er interesserte i å bli utsatt for forskning i form av intervjuer i hopetall. 

Da femårig master ble innført, anbefalte Faglig råd for lærerutdanning at masteroppgavene skulle ta utgangspunkt i de behovene praksisfeltet har, altså i hovedsak lærere og skoleledere. Den nasjonale strategien var å utvikle tettere samarbeid mellom lærerutdanning og de som er i skolen, også når det gjelder samarbeid om master. 

— Vi fant ingen slik kobling. Praksisfeltet har altså skaffet studentene tilgang til elever eller lærere for å intervjue dem, men det er lite samarbeid om selve masterarbeidet. 

Mer kvantitativ metode

I stedet for kvalitativ metode i form av intervjuer, kan kvantitative metoder brukes oftere, foreslår Knut Steinar Engelsen. 

For eksempel går det an å ha utviklingsorienterte forskningsprosjekter, der studentene kan prøve og teste ut ting i praksisfeltet i stedet for å intervjue. Studentene kan også ta i bruk offentlig tilgjengelige data, og masteroppgaver med samme tema og samme data, kan ha ulike innfallsvinkler. 

— Det kan skape et mer kreativt og fullstendig landskap, sier han. 

matematikk

Tok tak i matten og fikk lavest strykprosent i landet

— Sliter med likeverdig samarbeid

Et annet funn er at det er de ansatte på campus og masterstudenten selv som definerer hva masteroppgaven skal handle om. De som faktisk kjenner hvor skoen trykker i klasserommene, har liten innflytelse. 

Det er også lite som tyder på at resultatene fra masterarbeidene i særlig grad blir presentert for skolene og lærerne i ettertid.

— Vi arbeider for å få det til, men vi sliter med å finne gode modeller for å få til det likeverdige samarbeidet mellom akademia og praksisfeltene i vår utdanning. Her er det en lang vei å gå, viser vår analyse, sier Engelsen. 

Mye har vært prøvd, mange tiltak er iverksatt, forteller han. 

— Men det er vanskelig å få det til å fungere på det praktiske nivået. Ofte er det slik hos oss at vi sender studentene ut med masterprosjekter de har definert, som praksisfeltet ikke helt forstår, og som ikke blir opplevd aktuelt for dem. 

Debatt ● McGuirk, Halås og Fuglseth

Praktisk kunnskap og profesjons­utdanningene

— Svak kobling til forskningsmiljø

Forskerne fant videre ut at det er en svak kobling mellom masterarbeidet til studentene og forskningsaktiviteten ved institusjonen. Engelsen har regnet ut at alle masterstudentene dette året produserte 175 årsverk i forskning. 

— Hvis forskningsmiljøene ser på masterstudentene som en ressurs i forskning, kan vi i større grad se på dem som en ressurs også innenfor egen forskningsvirksomhet. Masterstudentene kan da bidra inn i større prosjekter. 

— Dere har sett på de studentene som var ferdigutdannet våren 2022, kan noe av dette ha endret seg siden den gang?

— Disse problemstillingene har nok blitt satt på dagsordenen, men vi har ikke data i dag om en endring. Det har nok skjedd en positiv utvikling siden det første kullet, men de er ikke store. Vi har fortsatt stort sett det samme bildet som den gangen.