Forslaget er et resultat av endrede rammebetingelser og endrede utdanninger
Nord. Det er en rekke endringer i universitets- og høgskolesektoren de siste årene som har fått konsekvenser også for Nord universitet, i tillegg til strukturreformen, beskriver konstituert rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I et lengre innlegg redegjorde professor Tor-Helge Allern nylig for sitt syn på fusjonsplattformene, forutsetningene for etableringen av Nord universitet, og hvorfor han mener forslaget til ny studiestedstruktur bryter med disse forutsetningene.
Hvilke konsekvenser summen av endringer ville få var det nok veldig vanskelig å forutse for noen år siden.
I innlegget er han inne på nasjonale beslutninger som har fått stor betydning for Nesna og Sandnessjøen sine forutsetninger for å kunne være attraktive og gode studiesteder fram til nå, og framover. Blant annet gjelder det nedleggelsen av utenlandsstudiene som ble besluttet av statsråden i sin tid. I tillegg til at en stor aktivitet for fagmiljøet i Nesna da falt bort, endret dette også rekrutteringsgrunnlaget til andre studier ved studiestedet, og fikk derfor større konsekvenser enn nedleggelsen av utenlandsstudiene isolert sett.
Imidlertid nevner han ikke fire andre forhold som har hatt større betydning for hvilke framtidsutsikter de to nevnte studiestedene, og Nord universitet som helhet kan ha, og som alle er konsekvenser av nasjonale beslutninger forankret i Stortinget:
1. Innføringen av karakterkrav i norsk og matematikk i grunnskolelærerutdanningen, samt poengkrav medførte store endringer i søkergrunnlaget til studiet. Det gjorde også at flere studiesteder i Norge opplevde at de ikke klarte å få tilstrekkelig antall søkere til den nye masterutdanningen, spesielt på grunnskolelærerutdanningen 1-7. I den sammenheng er det verdt å nevne at de søkertallene som det refereres til i artikkelen, ikke nødvendigvis forteller hele sannheten. I dag vet vi ikke hvor mange av de som har søkt i år som vil være kvalifisert for opptak, fordi vitnemålene fra videregående ikke er klare enda. Det blir heller ikke rett å sammenligne et samlingsbasert tilbud med ordinære heltidstilbud på andre studiesteder.
2. Innføringen av karakterkrav i norsk og matematikk i sykepleierutdanningen. Dette kravet er innført fra og med opptaket i 2019. Det ga som effekt at søkningen til sykepleierstudiene nasjonalt gikk ned med nesten 20 prosent. Samtidig innebærer det nye kravet at vi i dag ikke vet hvor mange av de som har søkt, som faktisk er kvalifisert til studiet.
3. Som en oppfølging av Kvalitetsmeldingen (Stortingsmelding 16 (2016-2017)) ble det innført nye krav til forskningsbasert utdanning, med en større vektlegging på at fagmiljøene skulle være forskningsaktive, og at undervisningen skulle ta utgangspunkt i egen og andres forskning. Dette utfordrer fagmiljøene, spesielt for de utdanningene som gis som masterutdanninger, hvor kravet til førstestillingskompetanse er betydelig høyere enn i bachelorstudiene.
4. I 2015 startet en prosess med å effektivisere staten. Dette skjedde ved at alle institusjonene, blant annet universitets- og høgskolesektoren, fikk inndratt en prosentandel av basisbevilgningen. Samtidig la en om budsjettmodellen for institusjonene slik at en fikk mer midler for utdannede kandidater, og mindre for de som gikk kortere studier. Selv om det prosentvise kuttet hvert år ikke har vært så veldig stort, er konsekvensen av disse endringene at basisbevilgningen for Nord universitet er redusert med 50 millioner i perioden 2015-2019.
Disse endringene sier noe om den omstillingen som sektoren har vært inne i de siste årene og som ingen kjente de fulle konsekvensene av før endringene ble innført. Vi ser at flere av dagens grunnstudier kan bli løftet til masternivå, noe som betyr at kravene til førstestillingskompetanse vil øke. Kravene til utdanningskvalitet medfører at vi må organisere den faglige aktiviteten slik at vi sikrer at alle utdanningene våre har samme kvalitet, uavhengig av hvor og hvordan tilbudet gis. Det er krevende utfordringer som betinger at vi tenker et ti-år fram i tid, og at vi stiller oss det grunnleggende spørsmålet: Hvordan forvalter vi de bevilgningene vi får på en best mulig måte for regionen?
Det innebærer at vi må gi gode svar på hvordan vi kan øke forskningsaktiviteten i en forskningssvak region. Hvordan vi kan utdanne flest mulig kandidater til regionen, og ikke minst sikre at alle utdanningene vi gir har god kvalitet, på linje med tilbud ved andre institusjoner. Det er slik vi kan ivareta vårt samfunnsoppdrag best mulig.
Forslaget til ny studiestedsstruktur innebærer en satsing på distribuerte utdanningstilbud framover, spesielt samlingsbaserte og nettstøttede tilbud. Dette er fordi vi ser behovet for flere kandidater ut i arbeids- og næringslivet, spesielt innen profesjonsfagene. Grepet for å kunne gi disse tilbudene, er en konsentrasjon av fagmiljø, for å sikre god utdanningskvalitet.
Forslaget er selvfølgelig også et svar på de endringene i utdanningene som har kommet de siste årene, og på de endrede rammebetingelsene for Nord universitet som Stortinget har vedtatt. Hvilke konsekvenser summen av endringer ville få var det nok veldig vanskelig å forutse for noen år siden.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft
Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.
Det skriver CAS i en pressemelding.
Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.
— Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.
Camilla Serck-Hanssen. Hans Kristian Thorbjørnsen /dnva Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig
Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.
Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.
78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.
Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.
Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto. Torbjørn Kjosvold / Forsvaret Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner
Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Det melder flere amerikanske medier.
Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.
Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.
Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.
Slik skal den nye arenaen se ut. Miami Univeristy Får pris for forskning på dråper og bobler
Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.
Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.
Første disputas på eget program i Østfold
I 2022 fikk Høgskolen i Østfold akkreditert sitt første egne doktorgradsprogram, «Digitalisering og samfunn». Tirsdag 3. mars gjennomføres første disputas på programmet.
Disputasen foregår ved høgskolens campus i Halden, der kandidaten Arianna Sica forsvarer doktorgradsavhandlingen «The ethics of emotionally intelligent social robots.»
— Med dette markeres et viktig steg i utviklingen av høyere utdanning og forskning i Østfold – og et tydelig bevis på at regionen nå har etablert fagmiljøer med tilstrekkelig bredde, dybde og kvalitet til å utdanne forskere på doktorgradsnivå, skriver rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og spesialrådgiver og professor Geir Afdal i et innlegg på høgskolens nettsider.
Arianna Sica er den første som disputerer på Høgskolen i Østfolds doktorgradsprogram. Foto: HiØ NTNU har fått ny HR-direktør
Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.
Det skriver Universitetsavisa (UA).
Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.
— Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.
NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør. Skjalg Bøhmer Vold Aasland har fått ny politisk rådgiver
Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Det skriver Alltinget.
Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.
Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland. Vestfold Ap Digital Ibsen-master ved UiO
Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.
Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.
Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!