ansettelsesprosess
Ansettelse ved UiB er klaget inn til Sivilombudsmannen
En leder mistet jobben fordi hun ikke hadde doktorgrad, men så ansatte UiB en ny leder som heller ikke hadde dette på plass. Saken er nå sendt til Sivilombudsmannen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Hva betyr det når man skriver i en utlysning at man krever «utdanning på ph.d.-nivå eller tilsvarende»? Dette har blitt det sentrale spørsmålet i en ansettelsessak ved Universitetet i Bergen (UiB).
Forskerforbundet reagerer kraftig på vurderinger UiB har gjort. Saken er også sendt til Sivilombudsmannen.
Universitetet i Bergen stiller seg uforstående til reaksjonene.
Daværende leder måtte fratre
Da Universitetet i Bergens satsing på etter- og videreutdanning, «UiB Videre» ikke ga ønskede resultater, bestemte universitetet seg for å oppgradere enheten.
Man bestemte at ledelsen skulle styrkes. Den daværende lederen av enheten måtte tre av fordi hun ikke hadde doktorgrad, og stillingen som leder for UiB Videre - underdirektør, ble lyst ut.
Stillingsutlysningen krevde at den nye lederen hadde utdanning på ph.d.-nivå eller tilsvarende, og forsknings- og/eller undervisningserfaring fra universitet eller høgskole.
Likevel valgte universitetet i vår å ansette en person som ikke har doktorgrad. Diskusjonen i etterkant går på om vedkommende har tilsvarende kvalifikasjoner, slik man omtaler det i utlysningen.
Forskerforbundet mener vedkommende ikke har det, mens avdelingsdirektør for Studieavdelingen ved UiB, Christen Soleim, forsvarer ansettelsen med at vedkommende hadde «tilsvarende erfaring».
Soleim satt i vurderingskomiteen til stillingen sammen med viserektor for utdanning, Oddrun Samdal og dekan ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet, Jan Erik Askildsen.
Forsvarer ansettelsen
Khrono er kjent med at flere av dem som var innkalt til intervju til denne stillingen, og til slutt ble plassert lenger ned på en prioritert liste, hadde doktorgrad og forskningserfaring på høyere nivå enn personen som ble ansatt.
Vedkommende som ble ansatt har i første omgang fått underkjent sin doktorgrad som ble levert inn etter at søknadsfrist og ansettelse var avgjort.
På spørsmål fra Khrono om det stemmer at UiB ansatte en person uten doktorgrad til en stilling som krevde doktorgrad eller tilsvarende, svarer Christen Soleim:
— Ja, det stemmer. Vi ansatte en som hadde «tilsvarende».
— Hva betyr det?
— At vedkommende har lang pedagogisk utdanning, og veldig solid erfaring fra både akademia og fra nærings- og arbeidsliv. Vedkommende har startet et doktorgradsarbeid. At graden ikke er fullført vektla vi ikke i denne sammenheng.
Forskerforbundet reagerer
Leder av Forskerforbundet ved UiB, Steinar Vagstad, er ikke enig i at dette kvalifiserer til «eller tilsvarende».
I en skriftlig merknad til ansettelsen skriver han:
«Jeg har aldri – før denne saken – hørt noen argumentere for at en søker som ikke engang har levert avhandlingen når søknadsfristen går ut skal komme i betraktning. De strengeste komiteene har ikke vurdert søkere som ikke har disputert innen søknadsfristen, mens de minst strenge har nøyd seg med å kreve godkjent disputas før tiltredelse.»
— Jeg kan ikke fatte og begripe at dette kan være innenfor utlysningsteksten. Christen Soleim og Oddrun Samdal er de to øverste ansvarlige for å sertifisere folk med utdanning for UiB. Det er et veldig dårlig tegn hvis de synes dette er å ha utdanning på ph.d.-nivå eller tilsvarende, sier han til Khrono.
Kan bli snakk om kompensasjon
— Hva vil du si er «ph.d. eller tilsvarende»?
— For vitenskapelige stillinger betyr det en klassisk norsk ph.d. eller tilsvarende. Vanligvis blir det diskusjon hvis avhandlingen er utenlandsk. Er den tilsvarende? Ofte er de det, noen ganger ikke. Denne formuleringen åpner og — spesielt for lenge siden, for at man kan vurdere folk uten ph.d., men som har en forskningsproduksjon med en kvalitet og et volum som tilsvarer en ph.d. En ph.d. er jo en forskerutdanning, sier Vagstad.
Vagstad sier at saken nå er bragt inn for Sivilombudsmannen.
— Hvis Sivilombudsmannen mener det har skjedd saksbehandlingsfeil, er det faktisk snakk om forbigåelse. Han som har fått jobben, har ikke gjort noe galt her, bare så det er sagt, men det kan potensielt bli snakk om erstatning eller kompensasjon fra UiB sin side, sier han.
Stort nettverk og ledererfaring fra privat sektor
Vagstad mener UiB enten burde vurdert den de ansatte som «ikke kvalifisert» og gått for nummer to på listen, eller trukket tilbake utlysningen og lyst ut på ny med bredere kriterier.
— Da kunne vedkommende uten ph.d. blitt kvalifisert, og det hadde åpnet for at andre uten ph.d. kunne søkt, sier han.
Det er ikke vanlig å kreve doktorgrad eller tilsvarende for administrative stillinger. Christen Soleim sier at UiB valgte å kreve dette fordi en stor del av denne jobben er å arbeide tett med forskere.
— Det handler om å utvikle nye studietilbud. Som leder må man være i tett dialog med fagmiljøene for å få det til. Man må ha den akademiske forståelsen. Vi har også vektlagt den ledererfaringen vedkommende har fra arbeidslivet og privat sektor. Vedkommende har også et stort eksternt nettverk — noe som er viktig, sier han, og fortsetter:
— Det er et mål for UiB å styrke etter- og videreutdanningen vår. Dette er bakgrunnen for satsingen på arbeidet med livslang læring og for rekrutteringen til stillingen. I henhold til strategien skal vi øke både volum og aktiviteten, vi skal styrke den eksterne finansieringen av tilbudene, og levere mer etter- og videreutdanning til arbeidslivet. Da er det viktig å kjenne arbeidslivets behov, og ha gode eksterne nettverk. Her skårte den ene kandidaten veldig sterkt, beskriver Solheim.
Ville ikke gjort noe annerledes
— Hvordan ville dere stilt dere til denne ansettelsen hvis dere visste det dere vet i dag?
— Jeg kan svare veldig sikkert på at vi ikke ville gjort noe annerledes. Det handlet absolutt ikke om det. I slike prosesser gjør man en helhetlig vurdering, som handler om både formalkompetanse, men også i stor grad om realkompetanse — arbeidserfaring. I dette tilfellet var det eksterne avgjørende, og selvfølgelig også personlige egenskaper. Kombinasjonen av å kjenne akademia godt, og også ha relevant pedagogiske erfaring var viktig. Her handler det om å utvikle nye kurs og tilrettelegge studier for arbeidslivet. Da er det en stor fordel å kunne en del pedagogikk, sier han og fortsetter:
— Det var ikke et krav om pedagogisk kompetanse i utlysningen, men dette faller innunder det komiteen vurderte som «veldig relevant erfaring». Det vil alltid være noen momenter som tillegges særlig vekt for å skille og rangere godt kvalifiserte kandidater slik det også var i denne saken. I dette tilfellet var det de nevnte momentene som ble vektlagt.
— UiB hadde leid inn konsulentselskapet Experis Excecutive for denne ansettelsen. Hva var deres rolle?
— De hjalp oss med rekrutteringsprosessen. Vi skjønte at dette var en stilling det ville bli krevende å besette, fordi det kreves både inngripende kjennskap til akademia og forskningsmiljøene, og at man har ledererfaring og nettverk. Experis bisto i denne prosessen, med å finne mulige kandidater, og tilrettelegge for gjennomføring av intervjuer. Det var en ren fasilitatorrolle, sier Solheim.
Nyeste artikler
UiT planla underskudd etter andre tertial. Gikk solid i pluss
Spurte regjeringen om satsing på forskning
Student ble beskyldt for 85 prosent «mistenkelig likhet»
Gjør din plikt, krev din rett
Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor
Mest lest
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Ny rangering: Disse rektorene leder Nordens beste universiteter
Oppsagt forsker tapte rettssak mot UiO