revidert nasjonalbudsjett
Anslår Ocean Space-stopp vil koste 900 millioner ekstra
NTNU og Sintef anslår at en utsettelse av prosjektet Ocean Space Centre vil føre til en ekstraregning på 900 millioner kroner.
Dette tallet kommer frem i et anslag som de to institusjonene har gjort overfor Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med forslaget om å utsette Ocean Space Centre i revidert nasjonalbudsjett.
8,4 milliarder
Ocean Space Centre er et gigantprosjekt i Trondheim, bestående av våte og tørre laboratorier, verksted, undervisningslokaler, kontor og møtelokaler. Totalt 45 000 kvadratmeter. Bak prosjektet står Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i samarbeid med Sintef. Prosjektet har en kostnadsramme på nesten 8,4 milliarder kroner. Byggeprosjektet ble satt i gang tidligere i år.
I forrige uke ble det klart at regjeringen foreslår å sette full brems på, og utsette prosjektet til senest 2025.
I et notat til Nærings- og fiskeridepartementet skriver de to institusjonene at «en utsettelse og en forlenget gjennomføring vil medføre økte kostnader hos Statsbygg, NTNU og Sintef samt økt usikkerhet for prosjektet».
Liten milliard ekstra
NTNU og Sintef har stilt opp et regnestykke som viser at ekstraregningen vil bli på rundt 900 millioner kroner. Med et slingringsmonn fra minimum 700 millioner til maks 1200 millioner kroner.
Dekan Olav Bolland ved Fakultet for Ingeniørvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU, forklarer at en stopp i et prosjekt som fikk grønt lys fra departementet før jul, har betydelige konsekvenser.
— Vi har gjort det som vi har fått beskjed om og startet opp prosjektet etter planen. Et slikt stoppsignal er ikke bra, og får betydelige økonomiske konsekvenser, sier Bolland.
Nedpakking og gjenstart
I dokumentet som er sendt til departementet listes det opp ekstrakostnader som knytter seg til å stenge prosjektet ned og starte det opp igjen, kanselleringer av kontrakter og reprisinger på rundt 600 millioner hos Statsbygg. Bare stopp og oppstartskostnadene for Statsbygg er beregnet til 350-400 millioner kroner av dette. I tillegg kommer ekstrakostnader i forbindelse med flytting, leiekontrakter, kjøp av midlertidige bygg på rundt 300 millioner for NTNU og Sintefs del. Totalt 900 millioner kroner.
Administrerende direktør Vegar Johansen i Sintef Ocean anslår at selv om prosjektet utsettes og startes opp igjen, vil det kunne ta ett til ett og et halvt år for at et nytt prosjektteam kommer tilbake til posisjonen prosjektet er på i dag.
— Vi synes aller mest synd på næringslivet og studentene som trenger dette prosjektet. Det vi også må huske på er at Ocean Space Centre er et klimaprosjekt som skal bidra i omstillingen av Norge og norske havnæringer. Å forsinke ferdigstillelsen synes jeg er ganske dramatisk, sier Johansen.
Forberedt i 17 år
Laboratoriene og bassengene som skal bygges har ifølge Bolland og Johansen ikke vært fornyet siden 1980.
— Men noen vil si at det bør være rom for å trekke i bremsen og at alle som driver med offentlige prosjekter må forstå at en stopp kan komme?
— Dette prosjektet har vært jobbet med i 17 år. Det er modnet hele vegen, bare i fjor ble det kuttet med en milliard. Jeg føler at prosjektet er skjært ned og gått gjennom grundig. Gitt at man har en ambisjon om å realisere prosjektet virker det ikke logisk å utsette slik som foreslått, sier Johansen.
Han mener også det kan oppstå problemer med å skaffe tilsvarende kompetanse i et utsatt prosjekt.
— Statsbygg har hentet inn de beste på dette feltet til å jobbe i prosjektet. De kan prosjektet inn og ut. Det blir også en betydelig risiko både med tanke på å hente inn igjen riktig kompetanse og ikke tape tid med hensyn til at nye må skaffe seg oversikt over oppgaven, sier Johansen.
For optimistisk
Regjeringen har i sitt reviderte budsjett for i år lagt til grunn at 405 millioner kan spares inn av en bevilgning på 500 millioner dersom Ocean Space Centre utsettes. Men Sintef og NTNU mener dette ikke er mulig.
— Det virker som regjeringen har tenkt at det bare er å skru av et slikt prosjekt. Det er nok ikke tilfelle. Samtidig ber de om en avvikling som gjør at prosjektet enklest og best mulig kan tas opp igjen senest i 2025. En slik neddpakkingskostnad blir alene på 150 millioner. I tillegg er det brukt 95 millioner hittil i år. Da er det bare igjen 250 millioner som kan spares i 2022 og ikke 405 millioner, sier Vegar Johansen.
Markedsrisiko
De to viser også til at en utsettelse også vil utsette prosjektet for økt risiko i markedet.
— Et ekstra moment er også at vi har fått entrepriser på 800–900 millioner som vi må ta stilling til. Disse er i tråd med vårt budsjett. Disse kontraktene må signeres snart. Dersom ikke eksponeres denne typen kontrakter for markedsusikkerheten fremover, sier Vegar Johansen.
— Hva gjør det med moralen å få en slik stopp-beskjed?
— Du kan jo tenke deg. 1000 mennesker har vært på flyttefot til midlertidige lokaler på grunn av prosjektet. Så får de denne smellen. Men de er også supermotivert til å jobbe videre. Det er så stor interesse fra samfunnet for dette prosjektet, men det blir selvfølgelig tungt akkurat nå, sier Vegar Johansen.
Nyeste artikler
UiT planla underskudd etter andre tertial. Gikk solid i pluss
Kritikk mot regjeringens satsing på forskning
Student ble beskyldt for 85 prosent «mistenkelig likhet»
Gjør din plikt, krev din rett
Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor
Mest lest
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Ny rangering: Disse rektorene leder Nordens beste universiteter
Unison kritikk: Hessens bok burde ikke være en sak for forskningsetisk utvalg
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg