Antall norske studenter nesten halvert på 10 år

London (Khrono): I studieåret 2015/2016 var det 5.046 norske gradsstudenter i Storbritannia. I 2024/2025 hadde dette sunket til 2.611 norske studenter. I tillegg har antallet norske studenter på kortere utvekslingsopphold i landet sunket fra 484 til 268 studenter. 

Foreløpig er likevel Storbritannia fortsatt det mest populære landet for norske gradsstudenter som vil studere i utlandet, men dersom trenden fortsetter vil Danmark snart havne øverst på pallen.

Khrono møter tre norske London-studenter fra ulike universiteter. De er ikke er i tvil om at de anbefaler andre nordmenn å studere i Storbritannia. De legger imidlertid heller ikke skjul på at Lånekassen på ingen måte dekker kostnadene ved oppholdet. 

Må dekke alt utenom skolepenger av egen lomme

— Pengene jeg får fra Lånekassen går kun til å dekke skolepenger. Alt annet må jeg dekke selv, forteller Maria Lande Lund (21). 

De andre studentene nikker bekreftende. Det er alle avhengige av sparepenger, sommerjobb og hjelp fra foreldre for å få det til å gå rundt.

Lund har unnagjort halvannet år av bachelorgraden innen Graphic Communication Design ved Central Saint Martins, University of the Arts London. For å komme inn på skolen ble hun vurdert på både søknad og arbeidsprøver.

— Jeg trodde ikke jeg kom til å komme inn. Skolen jeg går på nå er blant de beste i verden for kunst og design innen teknologi. Det finnes ikke noe tilsvarende på bachelornivå i Norge. For meg er dette drømmestudiet, forteller hun.

Maria Lande Lund (21) har vokst opp på østkanten i Oslo og har alltid interessert seg for kreativ teknologi.

— Jeg har holdt på med animasjon fra jeg var 10 år. Som tenåring var jeg sannsynligvis den eneste jenta i Norge som var verifisert linseskaper for Snapchat. Jeg får kunnskap her på seks måneder, som det kanskje ville tatt meg flere år å lære meg i Norge, forteller hun.

Møter folk fra hele verden

For Sindre Kjæreng (22) var det naturlig å velge studier i England, ettersom han har besteforeldre som bor her deler av året og faren også studerte her på 90-tallet.

Han er i gang med tredjeåret i en bachelor i History and Politics ved University of Westminster, og som en del av graden har han også vært på utveksling til Hongkong fra London et semester.

— Jeg har alltid vært nysgjerrig og rastløs. Mange av vennene mine dro til Bergen for å studere og jeg tenkte at distansen hit var ikke så annerledes, sier han. 

Kjæreng beskriver studiehverdagen helt fantastisk.

— London er så mye mer mangfoldig enn i Norge. Jeg møter folk fra så mange kulturer og forskjellige land. Det gir meg et annet bilde av hvordan verden fungerer, sier han.

— Likevel har jeg aldri vært så glad i Norge som her: Velferdsstaten, oljefondet, kulturen. Plutselig har jeg fått lyst på bunad.

For Oscar Ferdinando Andria (21) var det naturlig å velge studier i utlandet. Fra før har han en bachelorgrad fra Nederland og før det har han bodd noen år sammen med familien i Belgia. 

I høst flyttet han til London for å starte på en ettårig master i internasjonal politisk økonomi ved London School of Economics (LSE). Går alt etter planen er han ferdig i september neste år.

— Det er et veldig anerkjent studie og jeg har hørt veldig mye bra om det fra andre som hadde tatt det, forteller han.

Verden kommer tett på

Han beskriver et svært internasjonalt studiemiljø og nye venner fra alle verdenshjørner.

— Det er blant annet mange Trump-flyktninger på studiet. Noen har familie som er demokrater og ikke er amerikanske statsborgere, som nå er oppriktig redde for å bli deportert av ICE. Verdensbegivenhetene kommer veldig tett på, sier Andria og får støtte av de andre.

Studiene tillater imidlertid ingen dødtid.

— Det er flere hundre sider lesing i uka og fortløpende innleveringer og eksamener, men det er lagt opp på bra måte, sier Andria.

— Det er mye selvlæring. De gir oss verktøyene til å finne ut av ting, som metode og hvordan man gjør research, deretter er det opp til oss selv å finne litteratur og argumentere. 

Dette er noe de andre studentene kjenner seg igjen i.

— Man må være veldig selvstendig, men det passer meg bra, sier Kjæreng.

Studentene påpeker også at studiene i London gir mange flere muligheter karrieremessig enn om de hadde studert i Norge.

Antallet studenter raser nedover

— Storbritannia kan tilby noe av den beste utdanningen i hele verden. Norge trenger å få opp antallet studenter og forskere som har forskningsopphold, utvekslingsopphold eller tar en grad her og i andre land, sier den norske ambassaden i Londons spesialutsending på kunnskapsfeltet, Øystein Lund. 

— Det bør helst være så mange som mulig. De får kompetanse Norge trenger når det gjelder internasjonalt samarbeid. 

Ambassaden er for tiden under oppussing, så Khrono møter Lund på et kontorfellesskap ved Victoria stasjon.

Lund peker på at hovedhindringen for at norske studenter reiser til Storbritannia er økonomi.

— Den norske kronen er så svak og britiske universiteter tar stadig mer skolepenger per internasjonale student. Det er ikke mulig å fullfinansiere studiene med det de får fra Lånekassa, sier han.

De tre norske London-studentene synes det er synd at stadig færre norske studenter har mulighet til å gjøre som dem. 

— Alle burde ha mulighet til å studere i utlandet, sånn som løsningen er nå så fungerer det ikke det om man skal studere i Storbritannia, sier bachelorstudent Sindre Kjæreng, som også sitter i Ansa-styret.

Han tror manglende forutsigbarhet også er en av grunnene til at mange ikke tør ta sjansen på et opphold i Storbritannia.

— Det er veldig vanskelig å vite i forkant hvor mye det kommer til å koste. Krona har vært 11 til 14 per pund. Stadig endrede regler i Storbritannia for visum, arbeidstillatelse og obligatorisk helseforsikring gjør det ikke noe bedre.

I tillegg peker Kjæreng på at norske myndigheter har endret hvilke studiesteder som får ekstrastipend fra år til år.

— Om man ikke prioriterer tilstrekkelig studiestøtte, så når man ikke hele samfunnslaget, sier han.

I tillegg til kronekurs og økte skolepenger, har britiske myndigheter satt et tak på hvor mye internasjonale studenter kan tjene som er veldig lavt.

— Dette trekker i retning av at det er kun studenter med familier som kan støtte dem økonomisk, som kan gjøre det, sier Lund. 

Dette bekrefter de norske studentene. 

— Reglene forutsetter at man er fast ansatt om man skal jobbe underveis i semesteret. Innen min bransje er det meste frilans, så jeg har måttet jobbe gratis, forteller student Maria Lande Lund.

Budsjett i Storbritannia

15.000 stillinger kuttet ved britiske universiteter i år

Mer varierte studenter fra Norge

Øystein Lund påpeker at Norge har en interessant og annerledes profil på utenlandsstudentene, sammenlignet med andre land som Finland, Sverige, Danmark og Sveits.

— Norge har hatt nesten dobbelt så mange studenter i Storbritannia, som de andre landene om man tar utgangspunkt i folketallet, forteller han og legger til: 

— Mens de andre landene kun har studenter på toppuniversitetene, så har Norge i tillegg til toppstudentene, like mange studenter på universiteter som regnes som midt på treet.

Lund mener dette viser at nordmennene som reiser ned er bredt representert fra samfunnet.

— Det er noe vi bør bevare og være stolte av. Det er imidlertid en fare for at vi mister noe av denne bredden når kostnaden ved å studere her blir så høy for den enkelte student. 

Internasjonalt

Her er den største «norske» campusen utenfor Norge

Gjennomsnittsgjeld på over 800.000

Gjennomsnittsgjelden for utenlandsstudenter varierer etter hvor de har studert. For de med utdanning på bachelornivå er gjennomsnittsgjelden høyest for de som studerer i Storbritannia, på rundt 830.000 kroner, viser tall fra Lånekassen. 

— Studenter i Storbritannia tar ofte opp lån for å dekke høye skolepenger. Til sammenlikning er snittgjelden i Nederland og Tyskland henholdsvis rundt 500.000 kroner og 430.000 kroner. Dette er land med lavere skolepengeutgifter, sier seniorrådgiver i Lånekassen Hanne Bjertnes.

De norske gradsstudentene med høyest gjeld er imidlertid de som studerer medisin i Polen og Ungarn. Etter endte studier har de som tok studiene i Ungarn i overkant av 1,2 millioner og de som studerte i Polen rundt 1 million i gjennomsnittlig gjeld.

— Dette skyldes trolig at de må ta opp lån til å dekke skolepenger gjennom et seksårig studieløp. Dermed studerer de lenger i utlandet enn andre studenter, sier Bjertnes. 

Lånekassen har ikke tall for hvilke utenlandsstudenter som er de beste tilbakebetalerne og om det er forskjeller mellom hvilket studieland de velger.

— Men det vi vet, er at misligholdet blant de med høyere utdanning, er lavt, også for gradsstudenter i utlandet, understreker Bjertnes.