Arkitekturopprøret har nådd studentene. Vil tegne vakre, klassiske bygg

— Det startet med Arkitekturopprøret i Norge, sier studentene Jeppe Holter, Emil Vindvik og Karl Fredrik Honningsvåg. 

Holter og Vindvik leverer diplomoppgavene i disse tider, mens Honningsvåg leverer til jul. Alle har fordypet seg i klassisk arkitektur, en retning som arkitekter og arkitektutdanningene i mange år ikke har ønsket å ta i med ildtang. Den rådende arkitekturen har vært modernismen. 

Refser dagens arkitektur

Så kom Arkitekturopprøret for 10 år siden. De fikk liv i arkitekturdebatten med en skarp kritikk av modernistisk arkitektur. De spurte seg: Hvorfor må hus se ut som legoklosser? Hvorfor må takene være flate? Hvorfor er vinduene så dominerende? Hvorfor er flatene så blanke og glatte? Hvorfor er alt så dystert og utrivelig? Hvorfor kan ikke det som bygges i dag være vakkert? 

Arkitekturopprøret Norge skriver på egne nettsider at de krever plass for en tradisjonsorientert arkitektur og byplan, og vil blant annet ha hus som taler til oss på et språk man kan forstå: Anerkjente former, gode materialer, kyndig komposisjon og omtenksom detaljering. De vil også ha fri bane for bygg av tradisjonell form.

På sosiale medier har de først vist fram nye bygg til skrekk og advarsel, deretter har de framhevet bygg preget av tradisjonell arkitektur. 

Den livlige debatten har også sivet inn i korridorene til arkitekturstudiet på NTNU. Professor Branko Mitrović opplevde for halvannet år siden at studentene henvendte seg til ham og ønsket å lære mer om klassisk arkitektur. Som arkitektstudent i Beograd valgte han selv å fordype seg i klassisk stil. Deretter har han undervist i klassisk prosjektering i USA og New Zealand, før han kom til Norge. 

— Det er veldig nytt det som nå skjer. Jeg har vært involvert i slik arkitektur i om lag 35 år og holdt på i Norge etter at jeg kom hit for 10 år siden. Arkitekturopprøret har spilt en enorm rolle. De har skapt en bevissthet blant folk om arkitektur, og har artikulert misnøyen med modernisme, sier Mitrović. 

—Tabu å si at noe er vakkert

I alt 9 studenter har så langt deltatt på kurset i klassisk prosjektering ledet av Mitrović. Flere venter på å få tatt kurset. Det var Minerva som først omtalte arkitekturopprørerne ved NTNU. 

— Klassisk arkitektur er en visuell arv, som har vokst fram iterativt over veldig lang tid. Derfor har klassisk arkitektur utviklet seg til å bli et komplekst og sofistikert formspråk. Hensikten er å lage noe vakkert, sier Karl Fredrik Honningsvåg. 

Sofia Isabel Jarstad dukker også opp under intervjuet. Hun er andreårsstudent. 

— Det er tusenvis av år med erfaring bak denne arkitekturen. Lærere har også uttrykt til oss at det har lenge vært tabubelagt å gjøre noe bare fordi det er vakkert, men de er også glade for at dette er i endring. 

Emil Vindvik mener de som er uenige med Arkitekturopprøret mangler motargumenter. 

— De sier det er bakstreversk og at vi må bygge for vår tid. Men de definerer aldri hva vår tid er for noe. Tradisjonell arkitektur er en pågående prosess. Vi kopierer ikke, vi videreutvikler. Er det kopiering vi gjør, så gjør de det samme med modernistiske bygg. 

— Vil prege bygg framover

Andreårsstudent Frank Hallvard Hegland har også valgt klassisk arkitektur. Nå stikker han innom og blir med i samtalen. 

— Vi kan ta i bruk et større repertoar og kan se lenger tilbake enn 1920. Det er større frihet til å utforske nå enn før. For eksempel ved hjelp av akvarellmaling. Vi merker den økende friheten, det er et godt miljø og miljøet er blitt bedre. 

— Representerer dere en ny bølge?

— Det kommer an på om klassisk arkitektur får fotfeste, og om folk liker det vi eventuelt får bygget. Da vil de som blånekter nå, innse at det er mange kvaliteter i den klassiske arkitekturen. Da vil vi få en stor omveltning, sier Vindvik. 

Holter skyter inn:

— Bølgen vil bli styrket ved NTNU. Vi har fått dyrket en god kultur blant studentene og har veldig engasjerte professorer. 

Honningsvåg tror at selv hvis det ikke blir rene barokk- og klassiske bygg i framtida, så er det ingen tvil om at det som nå skjer på studiet vil få effekter. 

— Det økte interessen vil prege det som blir bygget. Vi har sett et stort holdningsskifte på kort tid. 

— Kunnskapshull

Hegland sier de ikke har hørt noen negative ord for valg av stilretning blant medstudenter. Blant lærerne er det noen som reagerer. Vindvik føyer til at det er enkeltpersoner i lærerstaben som er mer sta enn andre, og avfeier det de holder på med. Honningsvåg presiserer at det har vært noen misforståelser.

— På midtveisevalueringer har Jeppe og Emil fått beskjed om å slippe det de holder på med og jobbe med eksempelvis plan fremfor rom og fasade. 

Han forteller at den klassiske arkitekturprosessen er annerledes enn hvordan modernistiske arkitekter arbeider. 

— Når vi blir fortalt at vi skal «løse planet først» er det baklengs av metoden vi jobber innenfor. Det er et kunnskapshull som har skapt forvirring. Folk stoler ikke på at vi makter å håndtere alle de andre komplekse sidene av arkitektur samtidig som vi forsøker å jobbe med komposisjon og fasade. Det kan være en kilde til frustrasjon.

Alternative forslag til tre bygg

16. mai var det vernissasje, utstillingsåpning, for NTNUs masterstudenter på arkitektur. Det summet i korridor og utstillingslokaler, interesserte medstudenter kommenterte hverandres arbeider og ansatte ved fakultetet studerte prosjektene. 

Ett av arbeidene gjestene kunne se nærmere på, var et forslag til hvordan Ravnkloa Fiskehall i Trondheim kan bli seende ut med klassisk arkitektur. Det er Jeppe Holter som står bak dette arbeidet. 

— Etter flere tiår har vi fått et fullstendig masterprosjekt i klassisk design av en ny og enkeltstående bygning, sier Branko Mitrović. 

Holter har merket seg diskusjonen rundt ny fiskehall og at alle de fire forslagene som kom inn i konkurransen om å tegne bygningen, var modernistiske. Derfor har han utarbeidet et alternativt design i lokal trøndersk trearkitektur ved hjelp av den klassiske metoden. 

Emil Vindvik har undersøkt det nye tilbygget til Studentersamfundet i Trondheim, som snart står ferdig (se hovedbildet). 

— Jeg har undersøkt hvordan tilbygget til Samfundet kunne blitt dersom man videreførte kvalitetene fra det originale bygget, i stedet for å introdusere nye. Der dagens tilbygg fremstår som to forskjellige bygg forbundet av en glassmegler, forsøker jeg i prosjektet mitt å skape en sammenhengende helhet gjennomsyret av eksisterende kvaliteter som gjør Samfundet til Samfundet.

Diplomoppgaven til Karl Fredrik Honningsvåg er ferdig til jul. Han prosjekterer et klassisk motforslag til Nasjonalmuseet i Oslo. Her blir ikke illustrasjonen klar før til jul. 

— Oslo har flere modernistiske bygg i milliardklassen. De store praktprosjektene som Operahuset, nye Deichman og Nasjonalmuseet har hatt tilnærmet ubegrensede budsjetter. Motstanderne til arkitekturopprøret liker å argumentere med at det er økonomisk utpressing fra utbyggere, eller tekniske krav, som er skyld i at det som bygges ikke blir bra. Her har du prosjekter der arkitektene har fått frie tøyler, men likevel endt opp med bygg som mange misliker, sier Honningsvåg. 

— Alle disse tre prosjektene baserer seg på bygg eller forslag som det er uttrykt misnøye rundt. 

— Jeg har vært skeptisk

— Hva med faren for å få dårlige karakterer fordi dere har valgt noe helt annet enn det som rådende?

— Vi var redde for det. Vi får se om to uker, sier Jeppe Holter og Emil Vindvik. 

(Intervjuet er skrevet for vel en uke siden, så de får sensur i disse dager). 

Branko Mitrović peker på at det ikke er lett å finne eksterne sensorer med kunnskap om klassisk arkitektur i Norge. 

— Opprinnelig måtte vi benytte en sensor fra New Zealand. Nå har vi vært så heldige at vi har fått tak i norske sensorer som kan hjelpe oss. 

— I mange år var jeg skeptisk til å undervise i klassisk arkitektur for studentene. Det ville ikke vært rettferdig for dem å bli bedømt av noen som er i opposisjon til denne arkitekturen. Nå håper jeg det går bra på muntlig eksamen. 

Honningsvåg tror holdningene er i endring. 

— Før var det ikke uvanlig at studenter ble revet i stykker på sensurgjennomgang bare for å ha brukt et simpelt saltak. Jeg håper det ikke er slik lenger. 

— Må legge til rette

Doktorgradsstipendiat Øystein Holdø underviser i arkitekturhistorie og bygningsvern. Da han studerte, var ikke klassisk arkitektur et tema. Han følger utviklinga med interesse og spesielt at det er studentene selv som vil lære mer. 

— Det som ser ut til å skje, er at klassisk formgiving blir en nisje. Arkitektur er et fag som blir stadig mer spesialisert.

Holdø viser til at man etter studiene blant annet kan bli akademiker, journalist, saksbehandler og prosjekterende arkitekt. Arkitekter kan jobbe innenfor mange ulike bygninger: Flyplasser, boliger, støyskjermer, spesialrom. De kan jobbe med byplanlegging og infrastruktur. 

— Med den spennvidden og mangfoldet som er innenfor arkitekturfaget, så er det positivt at det er plass til klassisk formgiving som et eget spesialfelt. Og når det er studentene som vil ha det, skal vi omfavne det. Som undervisere skal vi prøve å legge til rette så godt vi kan, sier stipendiat Holdø.

— Mitrović har undervist i dette tidligere. Han var plutselig her da studentene ba om å få undervisning i klassisk formgiving. 

— Mange stygge bygg

Henrik Giil Liisberg studerer informatikk på NTNU. I tillegg er han leder for Arkitekturopprøret i Trondheim, og har god kontakt med de klassiske arkitektstudentene.

— Arkitekturopprøret satte ord på noe som har plaget meg i underbevisstheten. Hvorfor skal vi akseptere at dagens bygg ser ut som de gjør? Jeg tenkte at det er plenty av stygge bygg i Trondheim og valgte å engasjere meg. 

Han har fått motstand og blitt møtt med at det å bygge tradisjonelt, er å kopiere fortida. 

— Denne nedlatende holdninga om at vi bare ønsker gamle ting, er veldig misvisende og synd. Vi har sett at veldig mange er enige i vårt budskap om at vi ikke aksepterer dette lenger. Vi godtar ikke at alle bygg skal være blokker med store vinduer og uten tak når vi vet at det finnes alternativer. 

Liisberg reagerer også på at det har vært en holdning om at man ikke skal snakke om stygt og pent. 

— Men det er jo det folk snakker om når de snakker om bygg. Vi er veldig imot at vi skal se på andre kvaliteter i byggene og at estetikken ikke spiller noen rolle. Vi kjøper ikke lenger argumentene om at dagens arkitektur må se slik ut fordi den er vår tids arkitektur. All arkitektur som blir bygget i dag, er vår tids arkitektur.

Snart ut i jobb 

Snart skal Jeppe Holter og Emil Vindvik ut i arbeidslivet. Vindvik har allerede fått jobb i et etablert stort arkitektfirma. Karl Fredrik Honningsvåg har også fått jobbtilbud. Holter har ikke begynt å søke ennå, men ser ikke for seg at de valgene han har tatt i studiet vil være til noe hinder.

— Men vil utbyggerne ha klassisk arkitektur?

— Det blir spennende å se. I utgangspunktet er ikke utbyggere negative til klassisk arkitektur så lenge det lønner seg. Men når alle konkurranseutkast er modernistiske og det ikke finnes klassiske alternativer, da blir det modernistiske prosjekter. Jeg håper at hvis klassiske alternativer blir presentert, så kan de slå igjennom, sier Emil Vindvik.