Gudmundsen, Høyre: Anbefaler Nord å se til Tromsø og det de har fått til
Stortinget. Kent Gudmundsen sitter i utdanningskomiteen for Høyre. Han er skuffet over rapporten fra administrasjon og rektor på Nord universitet, og mener Nord har mye å lære av UiT Norges arktiske universitet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert med flere kommentarer fra Iselin Nybø.)
Marit Arnstad (Sp) hadde tirsdag interpellasjonen for Stortinget. Bakteppet var situasjonen rundt studiestedsstruktur ved Nord universitet.
— For fire år siden vedtok et flertall på Stortinget store strukturendringer i høgskole- og universitetssektoren. Ja, det var ikke måte på hvor mange synergier det skulle gi, det var ikke måte på hvordan det skulle øke kvaliteten i hele sektoren, samtidig som en fra alle hold forsikret oss om at det ikke skulle innebære noen form for sentralisering av studiesteder, startet Arnstad.
Hun trakk fram at det som ikke ble drøftet for fire år siden, var om høgskoleoppdraget fortsatt skulle bestå, eller om strukturendringene og strukturreformen betydde at all høyere utdanning nå i realiteten ble universitetsutdanning.
Rapporten fra rektor og administrasjon ved Nord universitet var skuffende.
— Det var heller ingen drøfting av om høyskoleutdanningen hadde noen særlige kvaliteter som var viktige, og som burde beholdes og videreutvikles. Fraværet av den type debatt var påfallende, sa Arnstad.
Gudmundsen, Høyre: Skuffet over rapport fra Nord-rektor
Kent Gudmundsen er stortingsrepresentant for Høyre fra Troms. Han startet med å takke Arnstad for å dra denne debatten inn i stortingssalen.
— Rapporten fra rektor og administrasjonen ved Nord universitet var skuffende, sa Gudmundsen i interpellasjonsdebatten i Stortinget tirsdag.
Samtidig trakk han fram at han mener Solberg-regjeringen i større grad enn den rødgrønne regjeringen har løftet høyere utdanning og økt bevilgningene mer enn sine forgjengere.
— Vi ser litt kreativ historiefortelling her. Saken er at et stort flertall har vært enige om at man ikke bare må få til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren, men at et viktig verktøy for å realisere dette er gjennom sammenslåing, sa Gudmundsen, og henviste da til den siste s-en i Saks.
I sitt innlegg trakk han fram det UiT Norges arktiske universitet har fått til.
— Det er den opplevelsen vi har ved UiT Norges arktiske universitet. Vi har rekordsøkning og campuser i Harstad, Narvik og Alta. Mange plasser i hele landsdelen har vi studiesteder og bidrar til desentralisert utdanning, blant annet ved at UiT sammen med kommunene og fylkeskommunene har fått til for eksempel studiesenter på Finnsnes, studiesenter på Storslett, og så videre. Det er ting som viser at det går an, sa Gudmundsen.
— Gode søkertall til Nesna må være en tankevekker
Han sa også at man lykkes med det på Vestlandet og i Innlandet, og at det er samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon som står i fokus, og samtidig får man til at hele Distrikts-Norge, hele landet, tas i bruk.
— Jeg har også vært veldig tydelig på at man når man skal gjøre disse prosessene og gå gjennom oppdraget man har på vegne av storsamfunnet, også må ivareta at alle har tilgang på god utdanning i nærheten, i sin region. Jeg registrerer for eksempel at det er flere primærsøkere, apropos tellekanter, til lærerutdanningen i Nesna, enn for eksempel til lærerstudiet i Bodø. Det kan være en tankevekker, og det er noe styret ved Nord universitet bør vektlegge i den videre prosessen når de skal tenke på hvordan man skal greie å ivareta gode kvalitative studier samtidig som man sikrer at alle i hele regionen får tilgang på studiene, trakk Gudmundsen fram.
Og han avsluttet med:
— Jeg kommer faktisk fra møter i Mo i Rana og Nesna i går. Her traff jeg svært mange dyktige og engasjerte fagfolk, som garantert vil bidra i den videre prosessen i Nord-saken.
Nybø: Regional utvikling viktig i strukturmeldingen
Høyere utdannings- og forskningsminister Iselin Nybø svarte i flere runder i debatten rundt interpellasjonen til Arnstad.
— Organiseringen av den statlige delen av universitets- og høgskolesektoren, og å beslutte hvilke sammenslåinger som skal gjennomføres, er regjeringens ansvar. Samtidig er det et politikkområde som er svært viktig, ikke bare for dem som jobber og studerer ved universitetene og høgskolene våre, men for hele samfunnet, sa Nybø og la til:
— Derfor la regjeringen i 2015 fram en stortingsmelding om strukturreformen, «Meld. St. 18 for 2014–2015, Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren». På den måten la regjeringen opp til debatt, diskusjon og forankring i Stortinget før endringer ble gjennomført.
Nybø trakk fram at institusjonenes regionale rolle er et sentralt tema i strukturmeldingen.
— Meldingen presenterte seks mål med strukturreformen, to av dem direkte knyttet til den regionale rollen. For det første skal det være god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, og for det andre regional utvikling. Uavhengig av hvor utdanningene tilbys, må de være forankret i solide fagmiljøer og holde høy kvalitet. Studietilbudene må tilpasses ulike typer studenter og gi muligheter til å lære hele livet, sa Nybø.
Arnstad: Ville aldri tillatt dette som styreleder på NTNU
— Jeg ville aldri tillatt at regjeringen oppførte seg mot NTNU slik de oppfører seg mot Nord universitet, sa tidligere NTNU-styreleder, Marit Arnstad (Sp), i stortingsdebatten.
Arnstad trakk også fram at de høgskolene det her gjelder, eksempelvis Høgskolen i Nesna, er opprettet gjennom stortingsvedtak.
— Saken burde da komme hit og avgjøres på stortinget, ikke gjennom et styrevedtak, sa Arnstad, og fortsatte:
— Hvis rektors rapport blir vedtatt av styret for Nord universitet blir Namsos rasert og Steinkjer ødelagt som studiested.
Hun trakk også fram at mange av strukturvedtakene bygger på tilfeldigheter:
— Hadde ikke NTNU kastet seg på dette hadde det kanskje ikke blitt en slik prosess, og vedtaket i NTNU sitt styre ble gjort med en stemmes overvekt, minnet Arnstad om.
Hun trakk i debatten også flere ganger fram konsekvensene hvis Nord-styret gjør vedtak i tråd med rektors rapport, og regjeringen ikke griper inn.
— Nord er bare først ute. Det er flere andre som da kan stå for tur. Både Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med sine åtte campus og flere andre kan bli utsatt for tilsvarende press, sa Arnstad.
Statsministeren ga ingen garantier for Nord i Namsos
Statsminister Erna Solberg framhevet betydningen av utdanning i distriktene da hun besøkte Namsos tirsdag morgen, men hadde ingen garantier å komme med.
— Jeg kan ikke gå rundt og si ja eller nei til pågående prosesser, og kan derfor ikke svare på om jeg synes det er feil eller ikke å legge ned utdanningstilbud i Namsos, sa Solberg ifølge Trønder-Avisa da hun møtte en engasjert Namsos-ordfører Arnhild Holstad.
Da statsministeren senere besøkte Steinkjer tirsdag, skulle hun få «en klar beskjed» fra Høyres ordførerkandidat i Steinkjer, Øystein Bjørnes.
Bjørnes sier han synes det er «vanskelig» å være Høyre-kandidat i Steinkjer, dersom regjeringen ikke griper inn i Nord-prosessen.
— Dette er en svært alvorlig sak for oss. Det handler ikke bare om Steinkjer, men om hele regionen, sier han til Trønder-Avisa.
Rektor: — Godt nasjonale politikere bryr seg
Hanne Solheim Hansen er konstituert rektor på nord universitet.
— Hvordan opplever ledelsen ved Nord universitet presset og spillet?
— På styremøtet 30. april fikk vi to hovedoppgaver av styret. Det ene er å sende forslaget på høring, noe som er gjort, og som skal følges opp med blant annet møte med RSA (råd for samarbeid med arbeidslivet). Den andre oppgaven er en del tilleggsanalyser som vi nå setter i verk. Dernest skal det på grunnlag av forslaget som ble behandlet 30. april, høringssvarene og tilleggsanalyser, lages en styresak til 26. juni med forslag til studiestedsstruktur. Så vi jobber med de oppgavene vi skal løse, sier Hansen til Khrono.
— Er presset verre enn forventet?
— Siden Nord universitet er den første til å vurdere studiestedsstrukturen etter fusjonen, så har forslaget og behandlingen av forslaget betydning for resten av sektoren. I det lyset er det godt at også nasjonale politikere engasjerer seg. Det er de som setter rammene og kravene til sektoren, svarer Hansen.
— Får Nord-styret nok handlingsrom til å gjøre den jobben de er satt til i en slik situasjon?
— Styret behandlet saken i forrige styremøte og vi følger nå opp de vedtakene. Hva styret mener må de få svare for selv, sier Hansen.
Nybø: Om spillet presset rundt Nord-prosessen
— Er Namsos «fredet» eller dro din partikollega Andre Skjelstad den for langt sist tirsdag på festplassen i Namsos?
— Jeg leser dette som André Skjelstad sin tolkning av mitt brev til styret ved Nord universitet og det faktum at styret bestemte seg for å se nærmere på hva som eventuelt skal til for å kunne gi et permanent studietilbud i sykepleie i Namsos. Jeg nevnte ikke Namsos spesifikt i brevet, men det har vært viktig for meg å understreke at universitetet skal levere kandidater blant annet til helseforetakene. I Namsos kommer dette på spissen, fordi der man har en sykepleierutdanning som leverer kandidater til sykehuset, understreker Iselin Nybø til Khrono.
— Et av styremedlemmene til nord uttaler at de doble signalene fra venstre-toppene er litt slitsomme, forstår du henne?
— Jeg forstår at det er vanskelig å stå i en prosess der så mange har en mening om en beslutning man skal ta, starter Nybø og fortsetter:
— Som statsråd og eier er jeg opptatt av at universitetene både skal vurdere hvordan de best mulig kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet, og samtidig klare å levere kandidater som nærings- og arbeidslivet i regionen etterspør, og det har jeg gitt uttrykk for til styret. Jeg mener at rikspolitikere, lokalpolitikere, representanter for arbeids- og næringsliv kan og bør være opptatt av disse spørsmålene og ha klare synspunkter. Vi trenger mer, ikke mindre engasjement om og for UH-sektoren.
— Hva tenker du om situasjonen for Nord-styret i det presset og spillet som har oppstått rundt saken?
— Styret har et stort ansvar og et vanskelig valg foran seg, men jeg har tillit til at de håndterer det på en god måte. Styret har bedt om flere analyser i etterkant av rektors forslag – blant annet av behovet for å utdanne kandidater til offentlig sektor og arbeidsliv i og for de ulike regionene og hvilke konsekvenser endringer i studiestedsstruktur kan få for andre deler av arbeids- og samfunnsliv. Det mener jeg både er viktig informasjon for at styret kan ta beslutninger på et godt grunnlag, svarer Nybø.
— Hvorfor var det nødvendig med et brev, når du tidligere har sagt at du har full tillit til styret og deres prosess?
— Jeg sendte brevet for å minne styret om at de må klare å ha to tanker i hodet på en gang, både hvordan de best mulig kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet og hvordan de kan levere kandidater som nærings- og arbeidslivet i regionen etterspør. Reaksjonene etter at administrasjonen la fram sin rapport handlet i stor grad om at det første hensynet var sterkest vektlagt. Jeg har tillit til at styret håndterer dette på en god måte, svarer Nybø.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!