Lønnsforhandlinger

Avviser statens krav i lønnsforhandlingene: — Det kommer ikke vi til å godta

Lønnsforhandlingene i staten startet torsdag. Unio og Akademikerne vil at høyt utdannende prioriteres, og sier nei til statens krav om en sentral avsetning.

Statens personaldirektør Gisle Norheim tar selfie sammen med leder Kari Tønnesen Nordli i Akademikerne stat, leder Egil André Aas i LO stat, leder Guro E. Lind i Unio og leder Jens Jahren i YS Stat møter pressen før lønnsoppgjøret i staten starter torsdag.
Statens personaldirektør Gisle Norheim tar selfie sammen med leder Kari Tønnesen Nordli i Akademikerne stat, leder Egil André Aas i LO stat, leder Guro E. Lind i Unio og leder Jens Jahren i YS Stat møter pressen før lønnsoppgjøret i staten starter torsdag.
Publisert Oppdatert

De fire hovedsammenslutningene har overlevert sine lønnskrav til Kommunal- og distriktsdepartementet, som igjen kom med sitt tilbud.

Det er to hovedtariffavtaler i staten. Den største er mellom hovedsammenslutningene Unio og Akademikerne og staten. Her inngår blant annet fagforeninger som Forskerforbundet, Politiets Fellesforbund, Utdanningsforbundet, Tekna og Samfunnsviterne. Den andre er mellom YS og LO og staten.

Og det er én tydelig motsetning som dukker opp allerede første forhandlingsdag. Unio og Akademikerne ønsker at alle tillegg skal fordeles lokalt, for eksempler på det enkelte universitet. Særlig Akademikerne er opptatt av det. Men i statens krav/tilbud står det:

«Staten krever en sentral avsetning i alle hovedtariffavtalene».

— Det er ikke mulig for oss å møte dem på, kommer det kontant fra Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne Stat.

— Det kommer ikke vi til å godta i våre avtale. Så der er vi avhengige av at staten beveger seg.

Kari Tønnessen Nordli
Kari Tønnessen Nordli

Hun tror det er dette som blir vanskeligst i forhandlingene.

Guro Elisabeth Lind, leder av Unio Stat, utdyper hvorfor de sier nei til dette kravet:

— Statens krav er at man skal ha en sentral avsetning med utjevning. Og med utjevning har de presisert at det betyr å løfte i bunn og presse i topp. En sånn modell vil føre til den samme trenden vi har sett gjennom mange år. At utdanningsgruppene får dårligere lønnsutvikling enn andre grupper, sier Lind, som også er leder av Forskerforbundet.

Statens personaldirektør Gisle Norheim forklarer hvorfor de vi ha en sentral avsetning.

— Vi er opptatt av å også ha sentral lønnsdannelse i staten. Det gir mulighet til å gi en lønnsutvikling for alle. Vi ønsker også å bruke en sentral avsetning til å utjevne og gi likelønn.

Fristen for å bli enige er 30. april ved midnatt, altså natt til førstkommende mandag.

Krever at etterslep tas igjen

Unio, som blant annet Forskerforbundet er en del av, skriver at de krever:

• At utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig.
• En klar reallønnsvekst for de med høyere utdanning.
• At etterslepet fra lønnsoppgjørene i 2020—2022 kompenseres.

Teknisk beregningsutvalg har anslått prisveksten til å bli på 4,9 prosent i 2023. Unio krever altså høyere lønnsvekst enn dette. I det såkalte frontfagsoppgjøret mellom LO og NHO, som legger føringer for resten av oppgjørene, endte ramma på 5,2 prosent.

Og staten tilbyr dem 5,2 prosent. I tilbudet står det at staten «vil følge frontfagsrammen for oppgjøret i staten».

— Bakgrunnen for årets oppgjør er flere år med svak lønnsutvikling for utdanningsgruppene i staten. De har tapt på flere fronter. Både mot grupper i staten med kortere utdanning, og mot utdanningsgruppene i privat sektor. Faren er at staten ikke klarer å rekruttere og beholde viktig kompetanse, sier Unios forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind.

Hun sier at det med statens krav, har blitt «en utfordrende start».

— Det kommer til å bli krevende å komme i mål.

Guro Elisabeth Lind.
Guro Elisabeth Lind.

Akademikerne: – Problemer med å rekruttere og beholde

Akademikerne forhandler for 42.500 ansatte, og dermed den største hovedsammenslutningen i sektoren.

De har også en klar forventning om reallønnsvekst i årets oppgjør.

– Staten har de siste årene fått økte problemer med å beholde og rekruttere høyt utdannede. Dette går utover kvaliteten på tjenestene, forskning, beredskapen og rettssikkerheten vår. For at staten ikke skal tape konkurransen om høyt utdannede, må de ansatte sikres en god lønnsutvikling, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.

En vesentlig forskjell mellom Unio/Akademikerne og LO/YS er at førstnevnte vil at all lønnsvekst skal fordeles lokalt, mens sistnevnte vil ha sentrale tillegg.

LO krever likt kronetillegg for alle

LO Stat krever at lønnsoppgjøret i staten fører til reallønnsvekst for alle gjennom et sentralt avtalt og likt kronetillegg til alle deres medlemmer.

— Vi har alltid ment at generelle tillegg er det beste virkemiddelet for å sørge for en rettferdig fordeling i tariffoppgjørene. Like kronetillegg ivaretar alle, gir god likelønnseffekt og motvirker økende lønnsforskjeller generelt, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) er det største LO-forbundet i akademia.

— I år er det kanskje viktigere enn noen gang at vi løfter hele laget. Energiprisene har økt kraftig, vi ser historiske prishopp på matvarer og rentene stiger. Når alt dette skjer på en gang, kniper det hardt i lommeboka til folk. Da er det vår jobb å sørge for at alle medlemmene får god uttelling. Vi tåler ikke et nytt år med reallønnsnedgang, sier Aas.

Her er kravene fra LO:

    • LO Stat krever en ramme som gir rom for reallønnsøkning.
    • LO Stat krever at hele den disponible rammen fordeles som generelle tillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2023.
    • De generelle tilleggene må fordeles som et likt kronetillegg.

YS krever minimum 5,2 prosent

YS Stat forhandler på vegne av blant annet Parat og Befalets Fellesorganisasjon. De vil kreve en ramme minimum på linje med det som ble oppnådd i NHO-forhandlingene, skriver de i en pressemelding. Altså minimum 5,2 prosent.

YS Stat har i flere tidligere oppgjør sagt at rammen fra frontfaget ikke nødvendigvis er en fasit, og at det kan være aktuelt å kreve mer.

YS Stat-leder Jens Jahren minner om at de flere ganger tidligere har sagt at frontfaget ikke nødvendigvis er en fasit, og at det kan være aktuelt å kreve mer.

– Dette er enda mer aktuelt i år, hvor vi ser at våre grupper i staten er under press. Vi ser også at kompetanse og kompetanseutvikling blir stadig viktigere for våre medlemmer i staten, hvis disse gruppene skal henge med i utviklingen, sier Jahren.

Jahren understreker også at YS Stat vil fremme krav om både et generelt tillegg og avsetning til en pott for lokale forhandlinger.

Khrono gjør for ordens skyld oppmerksom på at artikkelforfatteren er medlem av Forskerforbundet.

Powered by Labrador CMS