Signalene fra myndigheter og fra samfunnet for øvrig tilsier at vi må styrke juskunnskapene til de som skal jobbe i barnevernet, skriver Ann-Helén Bay. Foto: Benjamin Ward/OsloMet

Vi trenger mer juss i profesjonsutdanningene

Juss. Det er behov for sterkere innslag av juridiske emner i utdanningene i barnevern og sosialt arbeid, skriver dekan Ann-Helén Bay.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I slutten av november lanserte forskere ved OsloMet boken Human Rights in Child Protection, en bok om menneskerettighetenes relevans for barnevernet. Dette er en viktig utgivelse, og den kommer i rette tid: signalene fra myndigheter og fra samfunnet for øvrig tilsier at vi må styrke juskunnskapene til de som skal jobbe i barnevernet.

En av mine viktigste oppgaver som dekan på det fortsatt nyslåtte universitetet OsloMet, er å styrke integreringen mellom forskning og utdanning. Fagmiljøene ved den tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus har i senere år satset betydelig på forskning. Som jeg har argumentert for tidligere handler jobben framover om å sikre at forskningen i enda større grad svarer på behovene i utdanningene våre og i arbeidsfeltene studentene utdannes til. Det betyr også at utdanningene må ta opp i seg nye funn og perspektiver fra forskningen.

Signalene fra myndigheter og fra samfunnet for øvrig tilsier at vi må styrke juskunnskapene til de som skal jobbe i barnevernet.

Ann-Helén Bay

Ved Fakultet for samfunnsvitenskap er vi opptatt av å styrke forskningen på og for barnevernet og vi har i noen tid samarbeidet med Senter for velferds- og arbeidslivsforskning om å etablere dette som et felles satsingsområde. Sammen har vi forutsetninger for å bidra nasjonalt til kunnskaps- og kompetansebygging innenfor barnevern. Jeg er derfor veldig glad for denne boken som både er et samarbeidsprosjekt internt på OsloMet, og som har med bidrag fra andre sterke fagpersoner nasjonalt og internasjonalt. Dette lover godt for forskningen. Men, så gjenstår altså å sikre at forskningen når inn til alle hjørner av utdanningene.

Når jeg sier at boken Human Rights in Child Protection kommer i rett tid skyldes det blant annet at både barnevernpedagog-utdanningene og sosionomutdanningene i Norge er under omlegging. Kunnskapsdepartementet fastsatte i fjor høst forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialutdanninger. Videre har nasjonale programgrupper utarbeidet forslag til retningslinjer for de ulike utdanningene.Utkastet fra den nasjonale programgruppen for barnevern bør kunne leses som godt nytt for forfatterne av den nye boken; barns rettigheter blir trukket fram som sentral tematikk i barnevern-pedagogenes utdanning.

  • Ved endt studie skal studentene ha bred kunnskap om juss i barnevernfaglig perspektiv, og
  • studentene skal ha bred kunnskap om vurdering og forståelse av barns beste og barns rettigheter.
  • Et eget punkt omtaler kunnskap om juridisk metode, relevante konvensjoner, lover og forskrifter innen velferdsforvaltning, herunder menneskerettighetene, forvaltningsrett, barnerett og familierett.

Også i utkast til læringsutbytte for sosionomutdanningen blir menneskerettighetene og barns rettigheter eksplisitt omtalt. Her heter det at studentene skal ha

  • kjennskap til menneskerettigheter og sentrale konvensjoner, minoriteter og kunnskap om samenes status og rettigheter som urfolk
  • kunnskap om juridisk metode og sentrale lover innen velferdsforvaltning, herunder forvaltningsrett og lovgivning innen barnerett, familierett, helse, omsorg og sosiale tjenester.

Vi erfarer for tiden stor etterspørsel fra barnevernsfeltet etter etter- og videreutdanning i juridiske emner. OsloMet er involvert i to nye etter- og videreutdanningstilbud – Juss i barnevernfaglig arbeid og Vurdering av barnets beste – som begge har hatt svært stor søkning. Denne interessen tolker jeg som en økende anerkjennelse innenfor barnevernsfeltet av hvor viktig det er at de ansatte har grunnleggende kjennskap til barns rettigheter. Og, at ansatte trenger kompetanse i juridisk metode for å forvalte og ivareta disse rettighetene.

Noen universiteter og høyskoler prøver for tiden ut femårige løp innenfor barnevernsutdanningen. Ved OsloMet har vi per i dag et felles sosialfaglig masterstudium som overbygning over bachelorstudiene i barnevern og i sosialt arbeid. Det er vanskelig å spå om framtiden – men uavhengig av om vi velger å opprettholde dagens masterordning eller i framtiden går for separate femårige løp, mener jeg det er behov for et sterkere innslag av juridiske emner. Dette vil bidra til å styrke arbeidslivsrelevansen til masterstudiet vårt, men viktigst: det vil bidra til å styrke barnas rettigheter.

Innlegget er først publisert på Ann-Helén Bays blogg

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS