Ønsket er flere debattarenaer og større takhøyde, ikke overvåking
Tiltakspakke. Tiltakspakken mot ekstremisme og radikalisering er ingen instruks eller pålegg, kun forslag. — Hensikten er å bidra til en nødvendig og viktig bevisstgjøring i sektoren, sier prosjektleder.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Sindre Bø er prosjektleder for Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren - Beredskapsrådet. Leder er Anita Sandberg, direktør for HMS og beredskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Beredskapsrådets sekretariat er lagt til Universitetet i Stavanger.
Bø forteller at tiltakslisten som ble presentert i februar er utarbeidet på vegne av kunnskapssektoren, og den er veiledende.
Tiltakslisten var også ute på høring seinhøstes 2018, og i høringsrunden ble samtlige norske høyere utdanningsinstitusjoner bedt om å gi innspill, inklusive de private og religiøse. De tunge fagmiljøene med høy kompetanse på radikalisering og ekstremisme ble invitert til å bidra i forarbeidet da tiltaksplanen ble utarbeidet.
— Ulik praksis internasjonalt
— Dokumentet inneholder forslag til tiltak, og er ingen instruks eller pålegg. Hensikten er å bidra til en nødvendig og viktig bevisstgjøring i sektoren, understreker Bø og legger til:
Målet er å få folk ut av ekko-kamrene og ut av de lukkede forumene for å møtes og ta debatter åpent.
— Forarbeidene våre bygger til en viss grad på arbeid og erfaringer fra andre sektorer, men våre forslag til tiltak er formulert med tanke på bestillingen fra Kunnskapsdepartementet.
Bø forteller at Beredskapsrådet følger nøye med hvordan man jobber med denne type spørsmål internasjonalt, men han trekker fram at det er store forskjeller landene i mellom.
— Vi registrerer at andre land viser interesse for den norske måten å jobbe på. Tiltakslista er oversatt til engelsk og vil bli delt med forskningsmiljø og myndigheter i andre land på forespørsel, forteller Bø.
Bø understreker at det er bare bra med saklig debatt rundt innholdet.
— Det kan bidra til nettopp den bevisstgjøringen vi ønsker. Radikalisering og ekstremisme er sensitive og kompliserte tema hvor det ikke finnes noen fasit eller kjappe løsninger, sier prosjektlederen.
— Ikke riktig at det blir mer overvåking
— Tiltakslista høster også kritikk på innhold, blant annet knyttet til restriksjoner på møter og at man skal følge med på hva studentene gjør på sosiale medier mv. Hva tenker du og dere om disse innspillene?
— Det er ikke riktig at vi pålegger noen å overvåke. Tidlig i dokumentet og i pressemeldinger fra Kunnskapsdepartementet er det ettertrykkelig slått fast at man ikke ønsker overvåkning. Ambisjonen er å tvert imot å legge til rette for flere debattarenaer, større takhøyde og fri meningsbrytning, samtidig som man er bevisst på hva som foregår på campus, understreker Bø.
Han fortsetter:
— Vi har tro på at institusjonsledelse, samskipnader og studentforeninger klarer å ha to og flere tanker i hodet på en gang; både dyrke mangfold og meningsrom og samtidig vite hva som foregår på campus. Målet er å få folk ut av ekko-kamrene og ut av de lukkede forumene for å møtes og ta debatter åpent. Så er det opp til den enkelte virksomhet og arrangør å sørge for at man holder seg innenfor demokratiske rammer og norsk lov.
11 svar, de fleste positive til alle tiltakene
Det er 11 institusjoner og organisasjoner som har svart i høringen om for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på universiteter og høgskoler.
De aller fleste er positive til alle tiltakene, men noen presenterer noen tilleggsønsker for tiltakspakken.
Universitetet i Oslo understreker at det står mye bra i retningslinjene, men de er skeptiske til formuleringene rundt at man skal kartlegge alle arrangementer på campus. De etterlyser også tiltak på digitale arenaer.
Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo er også positive. De understreker at universitets- og høgskolesektoren skal være landets frieste arena for ytringsfrihet og saklig meningsutveksling, men det er viktig å skille mellom det som er radikale synspunkter og det som er åpenbar feilaktig informasjon eller konspirasjonsteorier, skriver parlamentet og legger til:
Noen konspirasjoner er så klart reelle, men aktører som fremmer påstander som gang på gang har blitt motbevist bidrar ikke til saklig meningsutveksling og bør begrenses i større grad enn i dag.
— Noen konspirasjoner er så klart reelle, men aktører som fremmer påstander som gang på gang har blitt motbevist bidrar ikke til saklig meningsutveksling og bør begrenses i større grad enn i dag.
Positive studenter
Norsk studentorganisasjon (NSO) er svært positive i sine tilbakemeldinger til Beredskapsrådet.
I innledningen i deres høringsuttalelse heter det:
«NSO stiller seg svært positive til de tiltak som er foreslått av Beredskapsrådet, og ønsker spesielt å understreke de tiltakene som fokuserer på samhold, oppfølging og velferd. Det er viktig for NSO at utdanningsinstitusjonene oppleves og erfares som trygge arenaer for studenter, og vi mener at universitetene og høgskolene må ta et større ansvar for sine studenter, og sørge for at ingen faller utenfor. NSO er videre positive til at notatet bruker tid på definering og avgrensning av tema, og forklarer forholdet mellom akademisk frihet, demokrati og ytringsfrihet.»
Universitetet i Bergen er også fornøyd og skriver: «Vi vurderer at tiltakene gir en god balanse mellom akademisk frihet, meningsbryting og tillitsbygging.»
Universitetet i Agder er også positive, men understreker blant annet i sin høringsuttalelse at de kunne ønske seg at en enda sterkere betoning av verdigrunnlaget, der flere sentrale verdier utover akademisk frihet blir trukket frem.
NMBU skriver at i all hovedsak er planen god, det som trengs er forslag til tiltak og videre oppfølging.
OsloMet, Rudolf Steinerskolen Dronning Maud Minnes Høgskole, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS og Universitetet i Stavanger har også svart i høringen og alle er i hovedsak positive til tiltakspakken, men noen kommer med noen tilleggsforslag til det som er foreslått.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny rekord i disputaser ved UiT
I løpet av 2025 disputerte 138 og fikk sin doktorgrad ved UiT Norges arktiske universitet.
Det er ny rekord. Den tidligere rekorden er på 132, fra koronaåret 2021, melder UiT på sine nettsider.
Av kandidatene som fullførte doktorgraden ved UiT i 2025, brukte 75 prosent under seks år, som Kunnskapsdepartementet regner som normert tid.
— Når tre av fire fullfører på normert tid, viser det at vi lykkes med god veiledning og tilrettelegging. Det er et kvalitetsstempel for hele doktorgradsutdanningen, sier rektor Dag Rune Olsen.
Ifølge kandidatundersøkelsen som UiT har gjennomført, jobber 67 prosent av alle som har disputert ved UiT fortsatt i Nord-Norge etter at de har fullført doktorgraden. Kun 11 prosent jobber utenfor Norge.
– Det er inspirerende å se at doktorgradskandidatene våre velger å bruke kompetansen sin her, sier Olsen.
Kandidatundersøkelsen viser dessuten at over 50 prosent av alle internasjonale kandidater som disputerer ved UiT blir i Nord-Norge for å jobbe etter utdanningen.
Blant de norske kandidatene som UiT rekrutterer utenfor Nord-Norge blir også halvparten igjen i landsdelen.
– Dette er et tydelig bevis på at UiT utdanner kandidater som både trengs og ønskes i Nord‑Norge. At så mange velger å bli her, gjør meg svært stolt, sier Olsen.
Fra en doktorpromosjon ved UiT i 2024. Jakob Bjørvig Henriksen/UiT Flere nyutdannede blir i Agder
En ny kandidatundersøkelse fra Universitetet i Agder viser at flere fra andre deler av landet velger å bli i regionen etter endte studier ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for nyskaping og samfunnskontakt ved UiA, opplyser at netto tilvekst av nyutdannet arbeidskraft til Agder er på 26 prosent, opp fra 17 prosent i 2022.
– Det viser at regionen har et betydelig potensial for å tiltrekke seg kompetanse og arbeidskraft, sier hun til uia.no.
Undersøkelsen viser videre at 53 prosent fikk jobb før de fullførte utdanningen. Innen 12 måneder har 8 av 10 fått jobb.
Ifølge Hannås refekterer årets undersøkelse en tøffere inngang til arbeidsmarkedet for nyutdannede, både for dem som blir i Agder og dem som flytter til andre deler av landet.
72 prosent er ifølge undersøkelsen i jobb, en nedgang på fem prosent fra 2022. Flertallet arbeider fulltid, mens 9 prosent melder at de kombinerer jobb og studier.
UiA gjennomfører kandidatundersøkelsen hvert tredje år.
Studiestart ved UiAs campus i Kristiansand august 2025 Foto: UiA/Maria van Schoor Somby skal lede arbeid med samisk læreplan
Professor Hege Merete Somby ved Samisk høgskole og Universitetet i Innlandet skal på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet lede arbeidet med en felles rammeplan for de samiske lærerutdanningene. Planen skal erstatte dagens tre samiske læreplaner.
Arbeidet er en del av en større prosess, der regjeringen går fra elleve til to rammeplaner, én rammeplan for lærerutdanning og én rammeplan for samisk lærerutdanning.
Arbeidet med en felles læreplan for de andre lærerutdanningene er snart sluttført og åtte arbeidsgrupper som har jobbet med innholdet i underkapitler til planen skal levere sine forslag innen 15. januar.
Én felles rammeplan for samiske lærerutdanninger skal fremheve og styrke fellesskapet i lærerprofesjonen, ifølge mandatet.
Planens hoveddel skal beskrive formål, verdier og kjernekompetanser som skal være felles for alle lærere som har fullført en samisk lærerutdanning, mens føringer som er særlig kontekstavhengige og ikke gjelder alle, skal ivaretas i rammeplanens underkapitler, heter det.
Hege Merete Somby, professor Samisk høgskole Fordelte 44 millionar til 16 Ukraina-prosjekt
Den norske forskings- og utdanningssektoren skal gjere sitt for å «bidra til ukrainsk motstandskraft og gjenreising», heiter det i «Program for Ukraina-kompetanse. No har HK-dir., som administrerer programmet, fordelt 44 millionar til 16 fleirårige prosjekt ved 11 institusjonar.
Ein av dei er Universitetet i Bergen, som har fått nær 3 millionar kroner som dei dei neste to åra skal brukast til å utvikle fleksible vidareutdanningar innan ukrainsk historie, språk, samfunn og kultur. Fleire av UiB sine forskarar har vore aktive i Ukraina-arbeid både nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Blant dei er Ingunn Lunde, professor i russisk, som skal vere med å utvikle utdanningspakken i Bergen.
— Vi legg opp til eit nettbasert bacheloremne i ukrainsk historie og litteratur på 10 studiepoeng, eit nettemne i språk på 10 studiepoeng og seks mikroemne som skal vere meir tematisk spissa, fortel ho.
Ingunn Lunde, professor i russisk, jobbar med å utvikle nye tilbod i ukrainsk. UiB Aktørar frå mellom anna kommune, departement og frivillige organisasjonar skal trekkast inn i arbeidet med å utvikle tilbodet. Eit viktig mål med å opprette tilbodet er ifølgje UiB å bidra til å rette opp ein ubalanse i ein del av kunnskapen om Ukraina i Noreg som lenge har vore prega av eit russisk perspektiv , eller har blitt formidla gjennom eit anglo-amerikansk perspektiv.
OsloMet har samla fått den største tildelinga frå søknadsrunden i programmet. Universitetet får til saman 9 millionar kroner fordelt på tre prosjekt. Også Universitet i Oslo og UiT – Noregs arktiske universitet har fått innvilga to søknader kvar.
Innan utlysingsfristen kom det inn heile 39 søknader.
Hun er ny generalsekretær i Tekna
Marte Ramborg er ansatt som ny generalsekretær i Tekna, fagforeningen for 117.000 teknologer, naturvitere og studenter.
Hun kommer fra stillingen som konsernsjef i Spoon, et strategisk kommunikasjonsbyrå som opererer i Norge, Sverige og UK.
Ramborg starter 1. mars, skriver Tekna i en pressemelding.
— Å jobbe for en så viktig organisasjon som Tekna er motiverende i seg selv, uttaler Ramborg i pressemeldingen.
Tekna-president Elisabet Haugsbø sier at Tekna ønsket en generalsekretær med toppledererfaring, forretningsforståelse og en empatisk lederstil.
— Ramborg har de formelle kvalifikasjonene, erfaringen og de personlige egenskapene som Tekna har vært ute etter. Hun beskrives som en verdibasert leder med høy arbeidskapasitet. Derfor kommer Marte til å passe godt inn blant medlemmene og ansatte, mener sier presidenten.
Tekna Fafo har fått ny forskningssjef
Kjersti Misje Østbakken er ansatt som ny forskningssjef i Fafo. Hun har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo og har forsket på kjønn og likestilling i arbeidslivet, lønnsdannelse, arbeidstid og offentlig politikk, skriver Fafo i en pressemelding.
Østbakken kommer fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), hvor hun siden 2013 har vært forsker og siden 2020 ledet forskningsgruppen for arbeid og velferd.
— Jeg gleder meg til å få Kjersti med på laget. Hun har bred erfaring fra instituttsektoren og kjenner godt til rammebetingelsene for å levere relevant forskning av høy kvalitet, uttaler Fafos daglige leder, Hanne C. Kavli.
Østbakken tar med seg prosjekter innen grønn omstilling, kjønnssegregering i utdanning og arbeidsmarked, og seniorer i arbeidslivet. Hun ønsker å bygge videre på Fafos kjerneområder og bidra til at instituttet fortsatt leverer forskning av høy kvalitet.
— Det blir viktig for meg å bidra til at Fafo fortsetter å levere forskning av høy kvalitet. Jeg vil ha som utgangspunkt det Fafo allerede er gode på og videreforedle dette samtidig som vi er årvåkne på det som foregår rundt oss, sier hun.
Kjersti Misje Østbakken er ny forskningssjef i Fafo. Institutt for samfunnsforskning Vitenskapskomiteen for mat og miljø søker medlemmer
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) søker nye medlemmer for perioden 2026–2030, skriver de på sin egen nettside.
VKM er en faglig uavhengig komité som utarbeider vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer og risikovurderinger innen matproduksjon, trygg mat og miljø.
Komiteens arbeid gir myndighetene et uavhengig kunnskapsgrunnlag i saker av stor betydning for helse og miljø, og VKM leverer vurderinger til blant annet Mattilsynet og Miljødirektoratet, og har også oppdrag fra Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter, står det på komiteens nettside.
For å bli medlem må søkerne ha doktorgrad og dokumentert vitenskapelig kompetanse innen ett eller flere av VKMs fagområder. Medlemmene deltar på bakgrunn av egen faglige ekspertise og representerer ikke arbeidsgiver eller andre interesser.
Medlemskap gir mulighet til å arbeide med samfunnsaktuelle problemstillinger, delta i tverrfaglige prosjekter og bygge faglige nettverk. Arbeidet godtgjøres etter statens satser. VKM arrangerer et digitalt informasjonsmøte 4. februar, informeres det om.
Ketil Zachariassen skal lede utredning
UiT Norges arktiske universitet har fått i oppdrag fra regjeringen å utrede hvordan et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett kan være organisert og hvilke oppgaver det skal ha.
Førsteamanuensis Ketil Zachariassen ved UiT skal lede utredningsarbeidet. Han har forsket på urfolks- og minoritetsspørsmål og var selv med i Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Zachariassen får med seg en bredt sammensatt faggruppe med kompetanse i historie, urfolk og nasjonale minoriteter, rettsvitenskap, samfunnsvitenskap og kulturforståelse.
Utvalgslederen er glad for at regjeringen i statsbudsjettet og i oppdraget fra Kunnskapsdepartementet presiserer at UiT skal arbeide i tett dialog med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske miljøer.
— Dialog og forankring er avgjørende for kvaliteten og legitimiteten i arbeidet som starter nå. Forslagene skal utvikles sammen med de miljøene som senteret er ment å tjene, sier Zachariassen til uit.no.
Ketil Zachariassen, UiT, skal lede utredningen om et senter for fornorskningspolitikk, på oppdrag fra regjeringen. Ketil Rydland/UiT
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!