Bjarne (69) vert pensjonist for at Simon (33) skal få jobb

Han har framleis ringpermar i hyllene, og ingen plan om å rydda seg heilt ut av kontoret endå. Men 30. september 2025 hadde Bjarne Stugu sin siste dag som professor ved Universitetet i Bergen (UiB) — ein arbeidsplass han har hatt sidan 1992.

— Me har fått pengar til å jobba med oppgradering av Atlas, seier Stugu, og viser til det som er verdas største partikkeldetektor, og som er heimehøyrande hos Cern i Sveits. I 2021 fekk UiB, saman med mellom andre Universitetet i Oslo, pengar til prosjektet, og på laboratoriet ved Fakultet for naturvitskap og teknologi ved UiB er forsøka i gang.

— Me har dyktige folk som har jobba med nettopp dette prosjektet. Ein av dei har teke doktorgrad, ein annan skal snart levera avhandlinga si. No har me klart å få til ei toårig ingeniørstilling til kandidaten som har disputert. Men då må eg gå av med pensjon, seier Stugu.

Fakultetet: Må planlegga å verta færre

«Jeg har inntrykk av hele universitetssektoren er underfinansiert, etter flere år med ostehøvelkutt og tukling med finansieringsmodellen med en slags forestilling om at ekstern prosjektfinasiering skal løse alle problemer. Vi er knapt i stand til å stille med de egenbidrag som avkreves i en typisk prosjektsøknad», skriv Stugu i eit debattinnlegg i Khrono.

— Eg skal ikkje klaga, i alle fall ikkje på instituttet. Det manglar pengar, seier Stugu til Khrono, og viser til at partikkelfysikkmiljøet hadde ein professor som gjekk av for aldersgrensa i 2022. Vedkomande er ikkje erstatta. Og Stugu si professorstilling vert altså heller ikkje erstatta, slik det ser ut no.

I ei saksframstilling til fakultetsstyret i 2023 heitte det at: «Strammere vilkår for UH sektoren medfører at fakultetet samlet sett har en krevende økonomisk situasjon som medfører at budsjettmidlene ved mange avganger ikke er tilstrekkelig til nyrekruttering ved instituttene. Det resulterer i at flere institutt må planlegge for færre faste stillinger på grunnbevilgningen». 

I same sak kom det fram at Institutt for fysikk og teknologi (IFT) planla å erstatta to stillingar dei komande åra, i 2026 og 2027 — begge knytt til Cern.

Bittersøtt

— Han som no vert tilsett i ei toårig ingeniørstilling kan gjera ein jobb eg ikkje kan. Men han kan ikkje leia eit prosjekt og studera dataa, seier Stugu.

Det er Simon Huiberts som skal inn i ei ingeniørstilling. Han disputerte ved UiB i vinter og er no tilsett i ei mellombels forskarstilling knytt til same prosjekt, men er tilsett ved UiO.

— Eg er takksam for at det er frigjort pengar slik at eg kan få ei stilling. Men det er litt bittersøtt, eg skulle gjerne hatt Bjarne her framleis, seier Huiberts.

— Eg kjem nok til å vera synleg, svarar professoren.

Men han er uroa for forskingsmiljøet:

— Partikkelfysikkmiljøet står i fare for å forsvinna dersom det ikkje vert gjort nyrekrutteringar, seier han.

No er håpet at Simen Hellesund, som i dag har ei postdoktorstilling, skal kunne få ei forskarstilling når postdok-perioden går ut til sommaren.

cern

Her legger de gigantplaner for ny forskning

Vil ikkje klora seg fast

Som fødd i 1956 høyrer Stugu til det første kullet universitetstilsette som kan jobba til dei vert 72. Khrono har snakka med kullingar som har sagt at det er noko dei vurderer å gjera.

Stugu hadde tenkt å gå av når han fyller 70.

— Ein treng ei fagleg fornying. Og det er viktigare enn at eg klorar meg fast til eg er 72, seier han.

Det er nokre månader sidan Stugu bestemte seg for å gå av denne hausten. Og sjølv om han altså ikkje har rydda seg ut av UiB-kontoret, har han ein plan om å vera mest pensjonist.

— Eg kjem til å halda kontakten og følgja med, og er oppteken av at prosjektet skal halast i land. Men eg har først og fremst tenkt å ha eit pensjonistliv som ikkje har med jobben å gjera.

Må spara

— Det er ikkje slik at me kan tilsetja ein ny person for å erstatta den som sluttar. Me må sjå på heile økonomien vår, seier Kjetil Ullaland.

Han er instituttleiar ved Institutt for fysikk og teknologi.

Ullaland viser til universitetsstyret si handsaming av budsjett for 2025. I universitetsdirektøren sine kommentarar heiter det at «kjøpekraften innenfor grunnbevilgningen svekkes både gjennom at oppgitt lønns- og priskompensasjon er høyere enn budsjettveksten, og ved at lønns- og priskompensasjonen er satt lavere enn prognosene for 2025 burde tilsi».

— Me har ikkje stillingsheimlar, me har eit budsjett. Og alle stillingar vert vurdert når nokon sluttar, seier Ullaland.

— Er du uroa for den økonomiske situasjonen?

— Nei, eg vil ikkje bruka det ordet. Me har ei stor løyving, men me må gjera nokre prioriteringar. Cern-forskinga er eit av dei prioriterte fagområda her ved IFT, men det betyr ikkje at staben skal vera eit gitt tal personar. Staben skal vera robust i forhold til det me skal levera på, seier instituttleiaren. 

Debatt ● Bjarne Sandvik Stugu

Takk for meg!