Debatten om Nord universitet bør handle om mer enn sentralisering kontra distriktspolitikk
Nord. Ingen andre enn Nord universitet har opplevd en slik aktiv utøvelse av «statlig eierskap», gjennom uanmeldte besøk, brev og intervjuer i medier, både i forkant og under beslutningsprosesser. Dette gjør det vanskelig for universitetet å skape autonome beslutninger, skriver professorene Bodil Landstad og Marianne Hedlund.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Debatten om Nord universitet har vært heftig i ulike medier etter at konstituert rektor Hanne Solheim Hansen la fram et forslag om ny studiestedstruktur i Nordland og Trøndelag. Mange har ytret sterke meninger om universitetets rolle og muligheter. Mangt er sagt og ytret om at Nord universitet svikter sin rolle som leverandør av kunnskap og kompetanse i sine lokalsamfunn. Vi mener det er på tide å se debatten om Nord i et mer generelt samfunnsperspektiv, og ikke som en debatt om sentralisering kontra distriktspolitikk.
Det er ikke lenger slik at profesjonsutøvere kun skal ha praktiske ferdigheter og skoleres inn i en definert yrkesrolle etter endt utdanning.
Det handler om samfunnsoppdraget til et universitet som er lokalisert i Distrikts-Norge. Vi som jobber innen universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren), kan oppleve at politiske og allmenne krefter med jevne mellomrom forsøker å kontrollere og påvirke akademia. Ikke minst kan dette skje i debatten om kompetanse og behov for kompetanseutvikling i Distrikts-Norge.
Det er derfor viktig at vi som jobber innen UH-sektoren er våkne og innser at vi også i Norge, på lik linje med andre land, kan oppleve at politikere, statsråder og andre prøver å styre utviklingen om hva og hvor et universitet skal virke.
Et universitet er sårbart, hvilket vi ikke minst har merket oss i debatten om Nord. Dette fordi universitetet er avhengig av økonomisk tilskudd og må forholde seg til retningslinjer gitt av staten. Universitetene «eies» av Kunnskapsdepartementet og får bevilgninger og styringsrammer derifra.
Samtidig skal universitet levere forskning og kompetanse som er relevant eksempelvis for næringsliv, helse- og utdanningssektoren. I tillegg skal universitetet utvikle kunnskap og forståelse om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige metoder og resultat. Dette gjelder både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.
Det er mange interessenter som et universitet skal tilfredsstille, og interessene kan være motstridende. Når regionale interessenter (og musikere) kommer på banen med sterke føringer og direktiv, er det ikke lett å være et universitet med egen autonomi i distrikts-Norge. Enklere blir det heller ikke, når en statsråd gir rektor og styre på den ene siden tillit til å fatte autonome beslutninger, og på den andre siden uttrykker tvil om beslutningskompetansen til de samme aktørene.
Ingen andre enn Nord har opplevd en slik aktiv utøvelse av «statlig eierskap», gjennom uanmeldte besøk, brev og intervjuer i medier, både i forkant og under beslutningsprosesser. Dette gjør det vanskelig for universitetet å skape autonome beslutninger.
For et universitet i distrikts-Norge er det like viktig å sikre egen autonomi og ha kontroll over utviklingen som det er for universiteter i storbyen. Det er allikevel ingen enkel oppgave. Dels skal universitetet sørge for at politikere og andre interessenter ikke styrer faglig innhold i utdanning og forskning, dels må universitetet forholde seg til behov for kompetanse definert lokale samarbeidspartnere.
Universitetets samfunnsoppdrag er å utdanne kompetente arbeidstakere som det er behov for både regionalt og nasjonalt, samt å samarbeide med regionale aktører om forskning og kunnskapsutvikling. Dette innebærer en akrobatisk akademisk øvelse som kan sammenlignes med å balansere på en slakk linje.
Universitetet skal møte samfunnsutfordringene gjennom å tilby kvalitet i høyere utdanning og forskning, og dette er en premiss for å være et universitet - uansett lokalitet. Et universitet er primært en organisasjon hvor forskning utføres, og hvor høyere utdanning basert på forskning tilbys. Dette gjelder også universitetene i distrikts-Norge.
Flere av universitetene i distrikts-Norge består av sammenslåtte høgskoler, som ikke på samme måte har etablert en organisasjonskultur for forskning. Ikke minst har det blitt dokumentert at dette gjelder for de kortvarige profesjonsutdanningene, for eksempel ved Nord universitet.
I korte profesjonsutdanninger handler det primært om å utdanne kompetente profesjonsutøvere til viktige samfunnsoppdrag, som for eksempel sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter og fysioterapeuter. Utdannelsen på universitetet skal gi slike profesjonsutøvere kompetanse og ferdigheter, som gjør de i stand til å ta avgjørelser basert på ny og oppdatert kunnskap.
Det er ikke lenger slik at profesjonsutøvere kun skal ha praktiske ferdigheter og skoleres inn i en definert yrkesrolle etter endt utdanning. I dag forventes det langt mer av en profesjonsutøver etter endt bachelorgrad. For eksempel skal en sykepleier i et sykehus være i stand til å gi kvalifisert helsehjelp gjennom annet enn å gi omsorg og utføre innlærte prosedyrer.
Sykepleiere må også kunne vurdere og dokumentere behov hos pasient og brukere ut i fra kunnskap basert på oppdatert forskning. Dette gjelder selvfølgelig like mye for profesjonsutøvere i distriktene som i mer urbane strøk. Utdanningsinstitusjonene skal utdanne kvalifiserte profesjonsutøvere - uansett hvor de befinner seg.
En sykepleier er ikke ferdigutlært etter endt bachelorgrad. De skal da ha en kunnskapsplattform som gjør de rustet for å møte framtidens utfordringer knyttet til gamle og nye sykdommer, endrede behandlingsmuligheter, medisinske framskritt og teknologiske nyvinninger.
For å klare dette kompetansemålet må utdanningen baseres på forskning – og ikke bare erfaring fra yrkesutøvelse. Ikke alle profesjonsutdanninger i Distrikts-Norge har prioritert å utdanne kandidater med denne kompetansen. Snarere har de konsentrert seg om å utdanne profesjonsutøvere som svarer opp mot lokale forventninger og behov. Dette møter ikke nødvendigvis framtidens krav på profesjonsutøving.
Samfunnsoppdraget til et universitet er å bidra til å utvikle regionene og lokalsamfunnene gjennom utdanning og forskning. Man kan da ikke basere seg kun på lokale behov og tradisjoner, men må løfte blikket mot et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Også et universitet i distrikts-Norge må møte de globale utfordringer med samme kompetanse som forventes av andre universitet. Dette vil kreve et universitet med sterk autonomi - basert på akademiske grunnpilarer – som ikke styres kun av lokalpolitiske krav og hensyn. Dette vil kreve sin kvinne!
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny dekan ved VID
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student skal styre 850 millioner kroner
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler får tilsyn
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
- Fagskolen Viken
- Fagskolen Innlandet
- Fagskulen Vestland
- Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Federici får nytt åremål som lærerdekan
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet. OsloMet Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!