Anne Borg, prorektor ved NTNU blir onsdag konstituert som rektor ved universitetet. Internt har hun god standing. Foto: Siri Øverland EriksenSiri Øverland Eriksen
Borg er rektorfavoritt på NTNU
Ny rektor. Spekulasjonene om hvem som blir NTNUs neste rektor er i gang. Khrono har tatt tempen på «ryktebørsen».
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag, onsdag 21.august, vil NTNU-styret i et ekstraordinær møte konstituere fysikkprofessor og prorektor for utdanning Anne Borg (60), som ny rektor ved NTNU. Det skal også settes ned en gruppe som får i oppdrag å finne ny rektor.
Rektor ved landets største universitet, Gunnar Bovim meldte før helga at han trekker seg som rektor ved NTNU to år før åremålet hans går ut. Grunnen er at hans nye kjæreste, Merete Kvidal, skal kunne fortsette som campusdirektør og sitte i NTNUs ledergruppe.
Det er overraskende få «snakkiser» internt på NTNU om hvem som bør bli Gunnar Bovims etterfølger.
Khronos inntrykk er at Bovims avgang kom overraskende på de fleste. Dette til tross for at rektoren midt i sommerferien, 12.juli, fant det nødvendig å orientere mediene om at han hadde bedt styreleder, tidligere konsernsjef i Hydro Svein Richard Brandtzæg, om å innhenten en juridisk vurdering rundt det forhold at rektoren og campusdirektøren «har et vennskap som de nå erkjenner er i ferd med å utvikle seg til noe mer».
De to hadde selv bedt styreleder om å innhente en ekstern juridisk vurdering av hvordan habilitet og viktige prosesser rundt institusjonen skal ivaretas «dersom det legges til grunn at de utgjør et par». Både Adresseavisen og Universitetsavisa omtalte saken.
Bovim har anbefalt 2-3
Gunnar Bovim har hatt lederjobber de siste 20 årene, blant annet som dekan ved Det medisinske fakultet ved NTNU, direktør i Helse Midt-Norge og de siste seks årene som ansatt rektor ved NTNU. Han har også flere tunge styrelederverv, blant annet i Innovasjon Norge og Oslo universitetssykehus (OUS).
Jeg har fulgt opp to-tre kandidater litt spesielt.
Gunnar Bovim
Det er ikke uvanlig at profilerte ledere bygger opp og bereder grunnen for en eventuell etterfølger.
Gunnar Bovim melder til Khrono at han har jobbet med dette på NTNU.
— Du, som den erfarne lederen du er, hvem har du bygd opp eller eventuelt sett for deg som din etterfølger?
— Vi har diskutert dette åpent i dekanmøtet og jeg har fulgt opp i medarbeidersamtaler, svarer Bovim.
Han ønsker imidlertid ikke å si noe om hvem han har forberedt på en eventuell rektorjobb ved NTNU.
— Jeg har fulgt opp to-tre kandidater litt spesielt. De har meldt seg etter min oppfordring, og vi har da sett på hva som bør fylles ut i den enkeltes profil for å bli best mulig kandidat til denne og tilsvarende oppdrag, svarer den avtroppende rektoren.
Anne Borg, nåværende prorektor og konstituert rektor etter Bovims fratreden, blir nevnt av flere Khrono har snakket med som potensiell rektor videre også. TilUniversitetsavisa bekrefter hun at hun kommer til å søke stillingen.
Onsdag ble det også kjent via UA at dekan ved Fakultet for økonomi ved NTNU, Monica Rolfsen også har ebstemt seg for å søke rektorjobben etter Bovim.
Jeg har et veldig godt inntrykk av Anne Borg og er veldig glad for at hun stepper inn nå.
Aksel Tjora
Etter det Khrono erfarer nyter hun stor respekt internt, hun er faglig dyktig, Hun er «en som både tør å åpne kjeften når det må til, men som også kan å tie stille», som en av de Khrono har snakket med formulerer det. Mens Bovim er beskrevet som en god ekstern rektor, har flere mer tro på Borg internt.
«Bråkmakeren» i NTNUs styre, Aksel Tjora. sier til Khrono at det bør være flere gode kandidater internt.
— Det finnes mange flinke folk rundt omkring på dekannivå som har ledererfaring fra fakultetsnivå, uten at jeg kjenner noen godt, sier han.
— Og Anne Borg som nå konstitueres som rektor?
— Jeg har et veldig godt inntrykk av Anne Borg og er veldig glad for at hun stepper inn nå. Hun har gjort en veldig fin jobb. Jeg har snakket mye med Anne (Borg red.mrk) og hun er en veldig lyttende person. Det er en stor styrke, sier Tjora, som også nå løfter opp debatten om at landet største universitet bør gå tilbake til modellen med valgt rektor, heller enn ansatt.
Etter det Khrono erfarer har dekan Anne Kristine Børresen ved Det humanistiske fakultet tidligere vært en potensiell rektorkandidat. Men etter håndteringen av arbeidsmiljøkonflikter og den såkalte Steinnes-sakenved Institutt for historiske studier, er posisjonen hennes som rektorkandidat svekket, selv om konsekvensene av denne saken ennå ikke er avgjort.
Avtroppende rektor Bovim har i tillegg til hensynet til Trondheims-miljøet og tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag under fusjonsprosessen, trukket fram nettopp denne saken som en av de han gjerne skulle ha håndtert annerledes i sin rektorrperiode.
I universitets- og høgskolemiljøet forøvrig er det to eksterne navn som nevnes hyppigst. Det er dagens rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen. De er begge ferdige med sin andre rektorperiode ved sine respektive universiteter om to år.
Husebekk og Olsen er «snakkiser»
Husebekk som universitetsrektor lengst nord, har kan hende ikke vært like synlige som sin kolleger i midt, øst og vest, men nyter stor respekt for den jobben hun har gjort med å bygge opp et solid universitet i Nord-Norge. Medisinprofessoren bosatt i Tromsø har også etter sine år i rektorstolen omfattende erfaring med fusjoner med ulike høgskoler. Fusjoner, som til tross for en del motstand, er gjennomført med mindre støy enn for eksempel ved NTNU.
Rektor på UiT Anne Husebekk, og rektor på NTNU Gunnar Bovim har samarbeidet nært, men hun vil ikke følge etter ham i rektorstolen ved NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer VoldSkjalg Bøhmer Vold
UiT-rektor Anne Husebekk avviser overfor Khrono at hun er kandidat, men sier det er veldig hyggelig å bli nevnt.
— Det blir nok ikke meg. Jeg har to år igjen i Tromsø og jeg kommer nok ikke til å flytte til Trondheim. Jeg har en strålende jobb her som jeg vil fullføre med entusiasme, kraft og energi. Men jeg tror åtte å som rektor er nok, sier Husekbekk og peker på at hun også er 63 år gammel.
Hun viser til at hun har mye ugjort som forsker og skal tilbake til professoratet sitt ved UiT etter endt rektorperiode. Hun ser også fram til å undervise.
Men Husebekk holder likevel døren bittelitt på gløtt:
— Det kan dukke opp ting, sier hun, men avviser bestemt at det blir flytting sørover på henne.
Olsen tar telefonen
I Bergen er sittende rektor Dag Rune Olsen også inne i sin siste halvdel av sin siste rektorperiode. Olsen er sivilingeniøri teknisk fysikk/biofysikk utdannet ved tidligere NTH og har en doktorgrad for Universitetet i Oslo i medisinsk fysikk og har vært kreftforsker på Radiumhopitalet. Olsen er trønder og oppvokst på Røros.
— Hva gjør du hvis styreleder ved NTNU ringer og spør om du vil være med i rektorprosessen?
— Jeg tar telefonen hvis Brandtzæg ringer. Å bli spurt om sånt vil alltid være en ære, sier Olsen til Khrono. Men han viser til at han fortstatt har to år igjen i den jobben han har i dag.
Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen i samtale med NTNUs prorektor Anne Borg på Arendalsuka i fjor. Foto: Siri Øverland EriksenSiri Øverland Eriksen
— Jeg har ennå ikke reflektert over hva jeg skal gjøre etter den tid, men jeg skal ha full trøkk til den er over, sier Olsen. Han viser også til en fantastisk sabattsordning som tilsier at han har to års forskningsfri etter at han har gått av som rektor i Bergen.
— Men det er jo fullt mulig å gå av før tiden hvis det dukker opp andre muligheter?
— Jeg har som sagt ikke reflektert verken over det ene eller det andre. Jeg er også glad i å undervise, men en forskerstilling for meg er passé. Jeg har vært toppleder for lenge og vil ikke like å fremstå som akterutseilt forsker og sekunda vare, sier han.
— Men kunne du tenke deg en lederstilling etter dette?
— Min intensjon er å fullføre rektorperiden min.
— Så - hva svarer du hvis NTNU-styrelederen ringer?
— Kan hende han ikke ringer? Jeg får eventuelt ta det der og da, sier Dag Rune Olsen.
Tidligere søkere
Da Gunnar Bovim tok over som Norges best betalte rektor etter Torbjørn Digernes 1. august 2013, danket han som ekstern søker ut de daværende prorektorene ved NTNU, Kari Melby og Berit Kjeldstad, samt dekan Ingvald Strømmen. Bovim var den eneste på søkerlisten som var hemmelig, ifølge Universitetsavisa.
De to siste søkerne var da Gunhild Vidén, professor ved Gøteborgs universitet, og Curt Rice, daværende prorektor for forskning og utviklingsarbeid på UiT Norges arktiske universitet, nå rektor på OsloMet.
Ved utlysningen av rektorstillingen i 2016, da Bovim i god tid før varslet at han ville søke på nytt, var det fire menn som søkte stillingen:
Gunnar Bovim
Maurice White, professor i Marine engineering ved NTNU
Chandra Sekharappa Mayur Yegeri, Associate dean/professor ved NMIMS University
Birger Erik Ydstie, professor i chemical engineering ved Carnegie Mellon University
Curt Rice har drømmejobben
Rektor på OsloMet Curt Rice, som søkte rektorstillingen da Bovim først ble ansatt i 2012, sier at han ville takket for henvendelsen og tatt det som en stor kompliment, dersom styrelederen ringet. Men har ikke tenkt å søke stillingen.
Jeg velger kjærligheten - kjærlighet til jobben min som rektor på OsloMet.
Curt Rice
— Jeg velger kjærligheten - kjærlighet til jobben min som rektor på OsloMet, spøker Rice, og legger til:
— Jeg ville sagt at om to år er jeg halvveis gjennom min andre periode som rektor på OsloMet, og den perioden har jeg tenkt å fullføre. Jeg har min drømmejobb og stortrives, sier han.
— Har du noen tanker om den neste for rektorstolen ved NTNU da?
— Jeg har forsåvidt det, og dersom styreleder er nysgjerrig så må han gjerne ringe. Men han er utvilsomt fullt i stand til å tenke disse tankene selv, svarer Rice.
Hva har man sett etter
Ifølge sakspapirene til NTNUs styre ved forrige utlysning av rektorstillingen, har man gjort like vurderinger av kvalifikasjonskrav til rektorstillingen de tre periodene NTNU har hatt ansatt rektor, inkludert Bovims siste periode.
Ifølge utlysningsteksten søkte de en rektor som
kan vise til omfattende og vellykket ledelse av større kunnskapsorganisasjoner
har førstehånds erfaring fra universitetets kjerneområder og høy vitenskapelig kompetanse innenfor et av universitetets fagområder
har god organisasjonsforståelse og evne til å utvikle administrative tjenester tilpasset kjernevirksomheten
besitter gode kommunikative evner og evne til å skape tillit og nettverk internt, nasjonalt og internasjonalt
har en motiverende og inkluderende lederstil preget av samarbeid, medvirkning og dialog
er resultatorientert og beslutningsdyktig
Øien: Fordel med en NTNU-kjenner
Marte Øien er leder av Norsk studentorganisasjon, og tidligere NTNU-student og -studentleder. Hun synes det er spennende å se hvem som blir NTNUs neste rektor.
— Det bør være en rektor som både lytter til behovet til ansatte og studenter, og som følger visjonen til utdanningsinstitusjonen, starter hun.
— Jo, men hva vil være viktig? Dette handler om det største universitetet potensielt 10 år fremover?
— Den må ha økt fokus på utdanningskvalitet, og inkludere studentene i både formelle og uformelle arenaer. Vi har jo en utfordring innen høyere utdanning med å øke gjennomføringsgraden, og vi har lenge pekt på at utdanningskvaliteten må opp, man må satse på god undervisning, veiledning, oppfølging og mentorordninger.
Øien tror det nok vil være en fordel at den neste rektoren kjenner NTNU godt.
— Jeg tror med tanke på fusjonen og endringene i organisasjonen at det bør bli en som har god kjennskap til sektoren, sier hun.
Christine B. Meyer: En med respekt og legitimitet
Christine B. Meyer, professor i strategi og ledelse ved NHH, vet hva hun ville sett etter hos en ny NTNU-rektor, med utgangspunkt i det faglige og slik hun kjenner NTNU.
Christine B. Meyer, NHH. Foto: Hallvard Lyssand
— Det som alltid er viktig på slike institusjoner er å velge noen som kan få respekt og legitimitet hos dem man leder. Derfor diskuterer man gjerne om det må være en akademiker, om vedkommende må ha doktorgrad, være professor, og så videre, starter hun, og legger til at hun ikke har noen spesiell oppfatning av dette, utover legitimiteten:
— Jeg vil anbefale en svært høyt utdannet person, som folk vil kunne ha respekt for.
Meyer har tro på en profesjonell leder med betydelig ledererfaring.
— NTNU er veldig stort, og har blitt større. Det ligger spredt geografisk og har et stort fagspenn. Jeg vil si det er viktig å være en dyktig leder som har evnen til å dra det sammen og samle NTNU.
Hun mener man må ha en evne til å håndtere ganske komplekse omgivelser, som kanskje oftere er tilfellet i det offentlige enn det private.
— Det foregår politikk rundt en, man har en eier som er politisk, det er mye internasjonal kontakt og representasjon, Det er mange interessegrupper rundt NTNU. Det er viktig å ha en evne til å håndtere mange ulike typer omgivelser, mener hun.
Meyer ville sett etter personlige egenskaper som glød og entusiasme, for å kunne tale med innlevelse for studenter, motivere og være en øverste administrativ leder som drar NTNU i én retning.
Nå forsvant jo Mari Sundli Tveit på NMBU på Ås. Mitt inntrykk er at hun var veldig dyktig,
Christine B. Meyer
— Og gjerne erfaring med å med å håndtere mediene, og kunne stå i en storm. Det er ikke et absolutt krav, men ville vært en fordel.
— Er det ikke også på tide med en kvinnelig rektor på NTNU?
— Jo, det er på tide mange steder. Nå forsvant jo Mari Sundli Tveit på NMBU på Ås. Mitt inntrykk er at hun var veldig dyktig, svarer Meyer.
— Men du da, er ikke du en god kandidat? Om styreleder Brandtzæg ringer og spør om du vil være med i en prosess om å bli rektor, hva ville du svart da?
— Det måtte jeg tatt stilling til om det eventuelt skjedde, sier hun.
Wildcards
Og skal man til skikkelige wildcards kan man kanskje lete i næringslivet eller i den solide alumi-porteføljen til universitetet. Næringslivsleder Tore Ulstein befinner seg i dette sjiktet. Han har diplom fra Massachusetts Institute of Technology (MiT), doktorgrad fra NTNU og er tidligere førsteamanuensis ved universitetet.
Flere Khrono har snakket med ser heller ikke bort ifra at NTNU kan se etter en ny rektor utenfor landets grenser, for eksempel med erfaring fra andre teknologiuniversitet.
Gulliksen: Uinteressant å svare på spørsmålet
Nordmannen Jan Gulliksen, er viserektor i «human computer interaction» ved KTH Royal Institue of Technology, søkte rektorstillingen på OsloMet da Curt Rice ble ansatt for en ny periode. Der var han innstilt som nummer 2 til stillingen.
2012 ble han utnevnt som «Sveriges digitaliseringsmester» av den svenske regjeringen, går det fram av presentasjonen av ham på KTHs nettsider.
..jeg visste ikke engang at stillingen var ledig.
Jan Gulliksen
— Hvis styreleder på NTNU ringer og spør om å være med på en prosess om å bli rektor, hva ville du svart da?
— Nå er det slik at dersom er styreleder er interessert i det så får han ringe meg. Det er uinteressant å svare på den type spørsmål. Den typen spørsmål er ikke noe man svarer på til et nyhetsblad. Man må ha en prosess med headhunting.
— Men om og når rektorstillingen lyses ut, vil du søke på den?
— Det vet jeg ikke, jeg visste ikke engang at stillingen var ledig, sier Gulliksen.
En annen nordmann utenlands som har vist interesse for lederjobber i Norge, blant annet direktørstillingen ved Livsvitenskap på Universitetet i Oslo, er Simon Geir Møller som i dag sitter i toppledelsen av St. John's University i Queens.
(Saken er oppdatert onsdag 21.august kl 13.01 med at dekan Monica Rolfsen fra NTNU også varsler at hun vil søke rektorjobben. I en tidligere versjon av saken skrev vi at Dag Rune Olsen er medisiner, dette stemmer ikke. Han er siv-ing med doktorgrad i medisinsk fysikk, Dette er rettet oppi saken onsdag 21.08 kl 20.35).
Velkommen til vårt kommentarfelt Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
Fagskolen Viken
Fagskolen Innlandet
Fagskulen Vestland
Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet.OsloMet
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet.UiA
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart.Ketil Blom Haugstulen
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!